Han kunne ikke gjøre som han ville med veteranbilene sine
ADVOKATEN: Han ville gi barna sine minst mulig i arv, og gi nevøen sin den store veteranbilsamlingen. Men så enkelt var det ikke da han satt i uskiftet bo og måtte ta hensyn til morsarven.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Ektefellene Per og Kari hadde to felles barn. Ingen av dem hadde barn fra før. Alt av verdier var felleseie og likedelingsmidler. Da Kari døde som 65-åring, valgte Per uskiftet bo.
Per hadde en stor lidenskap her i livet – han samlet og restaurerte veteranbiler. Som pensjonist hadde han ikke store inntekter, men han levde enkelt og brukte alt av tid, penger og overskudd på å leie et garasjeverksted og restaurere veteranbiler. Salgsverdien på biler, verktøy og delelager var ikke lett å anslå helt sikkert – men han mente at i dagens marked ville et rent salg gi minst to millioner kroner!
Ingen av barna var særlig interessert i veteranbilene hans – tvert imot. Forholdet mellom far og barn ble med årene ganske avmålt. Men Per hadde en nevø som på mange måter var som en sønn for ham. De delte veteranbil-lidenskapen og tilbrakte mye tid sammen i verkstedet og på stevner og turer med dette miljøet.
Per kom til meg for å skrive testament. Han hadde på forhånd lest seg til at pliktdelsarven var ca. 1,5 million kroner fra hver av foreldrene til hvert av barna – altså seks millioner kroner til sammen. Det passet, mente han, for huset var taksert til 6,2 millioner. Hans plan var å la barna arve huset og så testamentere veteranbilene til nevøen.
Men så enkelt er det ikke! Per hadde oversett at han ikke har rett til å skrive et testament som fastsetter noe om den avdøde ektefellens andel av uskifteboets verdier. Han kan bare skrive testament for sin halvdel. Alt Per eier den dagen han dør, også veteranbilene, omfattes av uskifteboets formue. Selv om han har skapt store verdier etter at kona døde, i form av gode kjøp og mye arbeid på veteranbilene, skal uskifteboet skiftes med utgangspunkt i totalverdiene når den siste av ektefellene dør.
Før vi formulerte testamentet måtte vi sette opp et regnestykke. Hva regnet vi med at uskifteboets verdier ville være den dagen Per dør? Hvis boligen var verd seks millioner og bilene verd to millioner, ville fire millioner være morsarv. Hvert av barna ville da arve to millioner kroner etter mor. Per ville etterlate seg fire millioner. Av dette har barna hans krav på minst 2/3 eller ca. 1,5 millioner som pliktdelsarv fra far. Per kan i sitt testament bare disponere over en million kroner i verdier. Veteranbilene utgjorde en for stor andel av uskifteboets formue til at Per kunne testamentere fritt over bilene. Han kunne skiftet i levende live, og tatt sin ektefellearv, men da måtte han ha flyttet fra huset og utløst barna mens han levde, og det ønsket han ikke.
Han spurte om han kunne løse dette ved å gi bort veteranbilene til nevøen som gave. Men det er heller ikke lov. Det er ikke lov å gi store gaver fra uskifteboet til utenforstående.
Løsningen ble at vi opprettet et testament der Per testamenterte så mye som mulig av sin andel av uskifteboets verdier til nevøen, med en fortrinnsrett for nevøen til å ta ut veteranbilene. Så fikk nevøen og Pers barn snakke sammen når den tid kom, og se om noen av veteranbilene måtte selges – eventuelt til nevøen.
