En egoistisk fremtidsfullmektig
ADVOKATEN: Datteren utnyttet omsorgsrollen for faren for å få tak i enkemannens verdier. Det gikk så langt at hun fikk byttet fastlege for faren fordi den gamle legen ikke ville iverksette fremtidsfullmakten. Hun var rett og slett en egoistisk fremtidsfullmektig.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake hadde vi ved vårt kontor et eksempel på fremtidsfullmaktens bakside med følgende problemstilling:
Mor og far hadde to barn. Da mor døde, valgte far å ikke sitte i uskiftet bo, men å gjennomføre skifteoppgjøret. Barna fikk utdelt sin morsarv. Far satt igjen med fri rådighet over betydelige verdier.
Sønnen bodde i utlandet og hadde ikke så hyppig og god kontakt hverken med sin far eller sin søster. Søsteren bodde i Norge og benyttet seg nok av de mulighetene som lå i at hun var nærmeste omsorgsperson for faren. I årenes løp overførte faren betydelige verdier til datteren som gaver. Det var han i sin fulle rett til. Datteren tok også initiativ til at faren opprettet fremtidsfullmakt med henne som fremtidsfullmektig.
En sommer broren var hjemme fra utlandet og besøkte sin far ryddet de to opp i sitt forhold. Faren angret på at han hadde gjort så stor forskjell på barna og ønsket å opprette et testament hvor han testamenterte noe mer enn halvparten av sine verdier til sønnen. På denne måten ville noe av forskjellene utlignes.
Far tok kontakt med en advokat og fikk laget et utkast til et testament. Han hadde egentlig ikke tenkt å si noe om dette til datteren. Men datteren – som fulgte nøye med på hva far gjorde – fant brevet med testamentsutkastet fra advokaten og likte ikke det hun så. Hun forsøkte å snakke med sin far om dette, men han var unnvikende og ville ikke svare skikkelig.
Datteren var usikker på om det bare var utarbeidet et utkast eller om det faktisk også var opprettet et testament. Hun kontaktet den lokale tingretten for å spørre om far hadde deponert et testament, men der fikk hun beskjed om dette arkivet er taushetsbelagt og at hun ikke ville få noen opplysninger derfra. Hun tok kontakt med advokaten, som selvfølgelig ikke kunne gi henne ytterligere opplysninger på grunn av taushetsplikten.
Det gikk fort nedover med faren. Disse konfliktene tok hardt på ham og han var jo avhengig av sin datter i det daglige. Datteren mente at far ikke lenger kunne ivareta sine egne interesser og ba fastlegen bekrefte det slik at fremtidsfullmakten kunne iverksettes. Da legen nektet – og mente at far ikke var så svekket – «bisto» datteren far med å skifte fastlege. Etter en tid fikk datteren den nye fastlegen til å utarbeide en legeerklæring som fastslo at far ikke lenger kunne ivareta egne interesser. Fremtidsfullmakten ble aktivert.
Da far døde ble jeg kontaktet av sønnen. Far hadde ikke fått på plass et korrigerende testament, og fars bankinnskudd og andre verdier hadde blitt betydelig redusert i fars siste leveår.
Det var mye som skurret, men vanskelig å bevise. Mye pekte i retning av datteren i egenskap av sin fars fremtidsfullmektig hadde utnyttet situasjonen til egen vinning.
En egoistisk fremtidsfullmektig.
