NOSTALGI: Nå kommer barnetimen
Hørespillet var høydepunktet i Lørdagsbarnetimen på radio. I etterkrigstiden ble dette en sentral institusjon med ukentlige forestillinger i over 50 år.
Tradisjonen med hørespill i barnetimen lørdag ettermiddag ble etablert allerede før andre verdenskrig. Forfatteren Tor Åge Bringsværd beskriver hvordan radiodramatiseringene fremkalte «bilder på veggen», der han satt med ryggen til, i sin egen verden: For meg var det hørespillene som var barnetimen.
Engelsk opprinnelse
Et hørespill består av bare stemmer og lyder, uten forstyrrende visuelle kulisser. Mange av tekstene blir spesialskrevet for radio, men litterære tekster kan også tilrettelegges som hørespill. Skuespillerne leser inn sine replikker, så legges det til lydkulisser og spesialeffekter: En ulende vind, en knirkende dør, skritt på gaten, en telefon som ringer – og så settes det hele sammen til en dramatisk forestilling.
Hørespillet oppsto i Storbritannia i 1924. «Danger» av Richard Hughes, der handlingen er lagt til en mørk gruve, var spesialskrevet for radio. Fransk og tysk radio fulgte raskt etter, og kjente forfatterne begynte å skrive for den nye sjangeren.
Det norske radioteateret sendte de første årene for det meste klassisk scenedramatikk tilrettelagt for radio. Sendingene i barnetimen startet som sketsjer og dramatiseringer av eventyr.
Stompa på kostskole
Nils-Reinhardt Christensen var instruktøren bak hørespillseriene om Nansen, Stanley og Livingstone, Lille Lord Fountleroy og ikke minst: Stompa. I 1955 kom barnetimeonkel Lauritz Johnson fra London med en bunke manuskripter som han mente kunne bearbeides for barnetimen. Blant disse var et hørespill om kostskolegutten Jennings, skrevet av den britiske skolemannen Anthony Buckeridge. Christensen omdøpte Jennings til Stompa (kort for Stein Oskar Magel Paus-Andersen). Ideen om å gi Stompas kostskolekamerater navn etter stedet de kommer fra fikk han fra sin søster Anna, som hadde gått på husmorskole.
Hørespillets historie
1925 – Det første hørespillet blir sendt i Barnetimen.
1926 – Radioteateret blir opprettet. Samme år blir det første hørespillet for voksne sendt.
1927 – «Hvem har telefonert?» er tittelen på det første helnorske hørespillet. Radioteateret starter med klassiske scenedrama, tilrettelagt for radio.
1950 – Anthony Buckeridge gir ut boken «Jennings Goes to School», den første av 25 bøker i serien som danner grunnlaget for «Stompa»-bøkene og hørespillene.
1952 – Den første kriminalserien i Radioteateret, Paul Temple og Gregory-saken, blir sendt 29. mars og blir en stor suksess.
1953 – Statistikk fra oktober dette året viser at 94 prosent av alle barn og 47 prosent av de voksne nå hører på Lørdagsbarnetimen.
1955 – Den første episoden av «God aften, mitt navn er Cox» blir spilt inn.
1958 – Nils-Reinhardt Christensen gir ut den første boken om Stompa.
1990 – Barnehørespillene blir lagt inn under Radioteateret.
1991 – De store helaftens hørespillene forsvinner. Den nye Drama og dokumentar-redaksjonen konsentrerer seg nå om korte, mer tidsmessige hørespill.
2008 – Opp mot 100.000 lytter til Radio- teaterets dramaproduksjoner.
Dette erkebritiske stoffet ble en norsk fulltreffer. 1958 ga Christensen ut den første norske Stompa-boken på John Griegs Forlag i Bergen. Det ble til sammen 30 hørespill og 22 bøker i Norge.
Andre barnetimeklassikere var dramatiseringer av «Lille Lord Fountleroy» og «Den hemmelighetsfulle hagen» av Frances Hodgson Burnett. Svenske barnebokforfattere som Astrid Lindgren «Mio, min Mio» og Maria Gripe «Tordivelen flyr i skumringen» ble også dramatisert for radio.
Temple, Cox og Dickens
I 1950-årene nådde underholdende krim, basert på utenlandske hørespill, store lytterskarer.
Paul Temple, skapt av den britiske forfatteren Francis Durbridge, ble presentert for engelske lytterne i 1938. Rolleskikkelsen er en berømt forfatter og kriminalekspert som gjerne konsulteres av Scotland Yard når de står fast i en sak. Han arbeider som regel sammen med sin snartenkte kone Steve, opprinnelig journalist. I den norske versjonen hadde Fridtjof Mjøen rollen som Paul Temple og Randi Brænne spilte Steve. Hørespillserien på ti episoder gikk på lørdagskveldene. Det ble påstått at hele Norge satt klistret til radioapparatene og gatene var folketomme.
I 1955 startet Radioteateret serien om Paul Cox, en velstående verdensmann som ofte havner i trøbbel. Rollen ble spilt av Arne Lie. «God aften, mitt navn er Cox» ble sendt som flere serier helt til 1972.
Hørespillene om Cox ble opprinnelig skrevet av det tyske ekteparet Rolf og Alexandra Becker. De sto også bak hørespillserien om «Dickie Dick Dickens», en parodi på amerikanske krim-klisjeer, komplett med gangstere og blondiner. Frank Robert hadde hovedrollen i den norske versjonen. Musikken var for øvrig komponert av Maj og Gunnar Sønstevold.
Radioteaterets sjef Hans Heiberg sto bak oversettelsene til norsk. Paul Skoe var mannen som bearbeidelsen og regien av alle de tre hørespillseriene.
Nytt publikum
På nittitallet ble barnehørespillene lagt inn under Radioteatret og i 2010 var det slutt for både Lørdagsbarnetimen og de store helaftens forestillingene.
På samme tid fant hørespillet et nytt publikum, først på CD og senere via internett. NRK har gitt ut hørespill fra sitt store arkiv og har også lagt nyere produksjoner ut for salg.
Kilder: snl.no, wikipedia.no, nrk.no
