NOSTALGI: Husmorfilmene fra 50- og 60-tallet

Ved å vise husmorfilmer på formiddagen kunne den ledige kinokapasiteten på dagtid bli utnyttet, samtidig som produsentene nådde ut til en viktig målgruppe. Kritiske røster hevdet at filmene var spekulative, men husmødrene strømmet til kinolokalene.

I starten ble det bare laget én film i året, men fra 1962 kom det én film hvert halvår. 

Norske kjendiser

Filmene la vekt på å være underholdende, og filmskaperne hyrte inn datidens kjendiser for å binde sammen reklameinnslagene. Per Aabel var først ut. Etter ham fulgte kjente navn som Henki Kolstad, Wenche Foss, Leif Juster, Arvid Nilssen, Willie Hoel, Wenche Myhre og Aud Schønemann. Noen av filmene hadde også sanginnslag.

I «Slik vil vi ha det» fra 1955 handler det om Rolf Kirkvaag som vinner en splitter ny leilighet i en konkurranse. Han får hjelp av en vakker og hyggelig konsulent, i Eva Berghs skikkelse, til å innrede blokkleiligheten. 

Slik fikk husmorpublikumet vite hvordan de skulle i å skape et moderne hjem. Landsforbundet Norsk Brukskunst var en av samarbeidspartnerne. I Oslo skal hver tredje husmor ha sett filmen.

Året etter kom «Slik blir det lettere». Første del hadde fokus på mor og barn, med Carsten Byhring og Randi Brænne som ektepar med en liten baby. Del to hadde tittelen «Hus og hjem» med Leif Juster som konferansier. Filmen viser det siste nye innen spedbarnsstell, søm og strikk, frossenfisk og hvitevarer. 

Kamp om plassene

Husmødrene sto i kø for å gå på formiddags-kino, og enkelte steder kunne det bli tumulter for å komme inn på gratisvisningen. Da sesongens husmorfilm «Nytt og nyttig» – med Leif Juster som gjennomgangsfigur – ble vist i Haugesund våren 1965, ble det rapportert om opptøyer og politiforsterkninger mot «3000 frådende husmødre».

Besøkstallene på landsbasis varierte mellom 150 000 og 250 000. Publikums-toppen ble nådd med «Husfarvikaren» våren 1964, der Arve Opsahl spilte hovedrollen. 

Den klassiske husmortiden

1950-tallet regnes som den klassiske husmortiden i norsk historie. Da var det et politisk mål at mannen var forsørger. Kvinnens beskjeftigelse var hjem og barn. Selv om hun ikke hadde egen inntekt, disponerte hun ideelt sett mannens lønn og sto for familiens innkjøp. Norges Husmorforbund lanserte begrepet «familiens finansminister», og det begrepet dukket også opp i husmorfilmene.

1950-tallets husmor er elegant og kompetent som kan mer enn ektemannen på sitt område. Ny teknologi og moderne kjøkken skal gjøre hverdagen hennes enklere. I husmorfilmene legges det vekt på at arbeidsbesparende og effektiviserende hjelpemidler.

Endret bilde

Anne Marit Myrstad fra Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU har forsket på husmorrollen. Hun forteller at på 60-tallet blir tonen i filmene blir mer belærende og nedlatende overfor husmoren.

Produktene det reklameres for er ikke lenger bare til forbedring av huset, men også av kvinnen selv. Kvinnekroppen skal fornyes med permanentkrøller og nylonstrømper. 

Mor skal fremdeles lage gode og næringsrike måltider, men middagen kan godt være basert på halvfabrikata kan også hun bli med familien på skitur om søndagen.

Myrstad mener at med utbredelsen av moderne husholdningsteknologi, ble hus-arbeidet i økende grad betraktet som mindre krevende. De nye produktene kunne «overta» arbeidet for husmoren. Dermed ble arbeidet hennes sett på som mindre viktig. 

Mannens rolle i husmorfilmene kunne variere. Han kunne bli fremstilt som hjelpeløs og bli latterliggjort fordi han ikke skjønte hvordan vaskemaskinen fungerte, men han kunne også bli vist som en god støttespiller og bidro til å vise at husmoren var viktig.

Også i Finland og Danmark ble det laget husmorfilm, men fenomenet bredte seg ikke utover Norden. 

Etter tjue år var det slutt. Den siste husmorfilmen ble vist i 1972.

Husmorfilmens historie

1949 Den første husmorfilmen kommer på kino i Sverige. Etter en del motbør, inngikk filmskaperne et samarbeid med Hemmens forskningsinstitut (HFI).

1953 «Slik kan det gjøres» er tittelen på de to første husmorfilmene som blir vist på kino i Norge.Jan-Erik Düring og Ola Winger regisserte og skrev manus til de fleste husmorfilmene, som ble laget av ulike produksjonsselskaper.       Ingerid Askevold, leder av Statens opplysningskontor i husstell, var engasjert som fagredaktør. 

1955 «Slik vil vi ha det» er radiostjernen Rolf Kirkvaags filmdebut. «Slik blir det lettere» kommer året etter. Så følger «Hjemme hos oss», «Husmor før og nå», «Mannen som skulle stelle hjemme», «Vi som går kjøkkenveien», «To må man være», «Nå gjør vi så..» og «Tips om trivsel».

1964 «Husfar-vikaren» med Arve Opsahl setter publikumsrekord. Nå blir det også vist husmorfilmer hver vår og høst, med titler som «Nytt og nyttig, «Mote for mor», «Bli ny», «Glad hverdag» og «Gjør det lettere». 

1970 Kjell Thue og Gunnar Haugan fra Nitimen viser seg også på lerretet i husmorfilmen «Fritimen».

1972 Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. avslutter husmorfilm- historien med «Kjære husmor».

Kilder: forskning.no, wikipedia.no, nrk.no