Slipp ut katten og andre ting du må huske før du dør
Har du tenkt på de mange praktiske spørsmål som må løses når du dør? Noen planlegger alt, mens andre er mer avslappet og regner med at alt blir håndtert på en ryddig og verdig måte.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Når en person dør er det mange praktiske spørsmål som må løses. Noen bruker mye tid på dette og planlegger gravferden og arveoppgjøret i detalj. Andre er mer avslappet i forhold til disse spørsmålene. De av oss som er så heldige å ha en gjenlevende ektefelle, samboer, barn eller andre nærstående, kan i de fleste tilfeller trygt regne med at alle spørsmålene blir håndtert på en ryddig og verdig måte.
Hvis du har klare meninger eller ønsker om hvordan ting skal håndteres, er det lurt å snakke med de som kommer til å følge opp og kanskje etterlate deg noen skriftlige instrukser. Du kan for eksempel skrive en enkel gravferdserklæring hvor du sier hvem som skal ha ansvar for gravferden, om du ønsker kremasjon, hvor du ønsker å gravlegges, om asken skal spres «for alle vinder», hva slags seremoni du ønsker, hvem som skal inviteres og hva som skal serveres. Gravferdserklæringen kan være enkel og kort eller lang og detaljert, helt avhengig av hva du ønsker. Hvem som skal arve hva – og hvem som skal styre arveoppgjøret kan du bestemme i et testament.
Hvis du – på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helse – skulle komme i en situasjon hvor du ikke lenger kan ivareta dine egne interesser må noen andre overta styringen av din økonomi mm. Hvis du ikke planlegger denne situasjonen så lenge du er klar vil Statsforvalteren oppnevne en verge for deg når behovet melder seg. I mange tilfeller et det en helt grei løsning. Men hvis du har klare ønsker om hvem som skal ta seg av økonomien din og følge opp i forhold til helsevesen, sykehjem osv. kan du opprette en fremtidsfullmakt. I fremtidsfullmakten kan du bestemme hvem som skal styre økonomien din og være «nærstående «i forhold til helsevesenet. Du kan også gi dine instrukser om hvilke løsninger du ønsker at fremtidsfullmektigen skal velge for deg.
Ikke alle er så heldige å ha noen som naturlig tar seg av disse spørsmålene. Da kan det være lurt å inngå en avtale med en utenforstående – for eksempel en advokat.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en barnløs, ugift kvinne, godt opp i 80-årene. Hun hadde familie og venner – men ingen veldig nære. Fysikken skrantet, men hun var skarp og klar. Jeg bisto henne med å opprette fremtidsfullmakt og testament. Hun ønsket meg som fremtidsfullmektig og testamentsfullbyrder. Hun ba meg håndtere gravferden.
Jeg stilte henne de spørsmålene jeg vet jeg må ha svar på for at jeg skal få ordnet ting slik hun ønsker når den tid kommer. Jeg husket også å spørre om hun hadde kjæledyr, og hva som skulle gjøres med kjæledyret når hun falt fra eller kom på sykehjem.
Hun sa hun måtte tenke seg litt om før hun kunne svare på det – og noen dager senere fikk jeg fikk et håndskrevet brev hvor det stod:
«Jeg har katt. Den er tigerstripet. Når jeg faller fra må du enten forsøke å få den omplassert til et godt hjem eller få den avlivet hos dyrlege hvis du mener at det er den beste løsningen. Vi har ofte besøk av en sort vennekatt. Den skal ikke omplasseres eller avlives når jeg faller fra, den må bare slippes ut.»
