Gjør varig endring i spisemønsteret i stedet for slankekurer

Januar er måneden for nyttårsforsetter og høysesong for «slik blir du seks kilo lettere på seks uker». Gjennom år med prøving og feiling, har jeg funnet ut at det handler om å konsentrere seg om én ting om gangen. Jeg har for eksempel lykkes med å sløyfe sukker i teen, og jeg spiser nesten ikke vanlig brød lenger. Det er blitt varige endringer, og jeg tenker ikke lenger over det – eller blir fristet til å hoppe i sukkerskålen eller brødkurven.

For noen år siden var målet å ta tilbake lørdagen som kosedag. Sjokoladespisingen skulle altså heretter begrenses til lørdagskvelden. Jeg måtte endre mønsteret «bare en liten bit til kaffen» en vanlig ettermiddag når jeg kom trøtt hjem fra jobb. Som regel ble det nemlig mer enn den ene lille biten. Fordi jeg fortjente det (synes jeg selv).

Ananas og grapefrukt
Min mistro til dietter har antagelig bakgrunn i min mors kamp mot kiloene, noe som ga seg utslag i en rekke merkelige matregimer. Ananaskur. Egg- og tomat-kur. Grapefruktkur. Kiloene som forsvant kom raskt tilbake. Det samme gjorde sjokoladepapiret i kåpelommen.

Forskningen forteller oss også at har du klart å gå mye ned i vekt, så vil kroppen motarbeide ønsket ditt om å beholde den nye, lavere vekten. Du må med andre ord fortsette å kutte i porsjonene. Kroppen streber etter å holde en stabil vekt, men om du har lagt på deg over tid, og så ønsker å gå ned noen kilo, virker vektstabiliseringen mot sin hensikt.
Med årene trenger vi mindre næring, samtidig som vi ofte får et roligere og mer stillesittende liv. Blir ikke matinntaket redusert tilsvarende, sniker kiloene seg langsomt på.

Ja, jeg snakker av egen erfaring. Jeg har brukt lang tid på å forsone meg med at jeg nå kan betegnes som «lett overvektig», men jeg trøster meg med at vekten har holdt seg stabil over mer enn ti år, og jeg er ellers frisk og sunn.
Tror jeg.

Men hvordan skal vi så bli kvitt de ekstra kiloene så altfor mange av oss bærer på, og – ikke minst – hindre at vekten langsomt øker? En dansk professor som testet sitt egenutviklede slankeprogram, peker på noe jeg tror er viktig: Vi har for lite fokus på og interesse for mengden av mat vi legger i oss. Satt på spissen tenker vi kanskje at hvis vi spiser noe som er sunt, så er det dobbelt så sunt å spise dobbelt så mye. Og det er øynene, ikke magen som bestemmer hvor ofte vi spiser.

Mindful eating
Har du hørt om «mindful eating»? Det handler kort fortalt om at når du spiser, så skal du ikke gjøre noe annet enn akkurat det. All oppmerksomheten din skal være viet til det som ligger på tallerkenen din, i de neste tjue minuttene. For faktum er at vi spiser for fort, og derfor også for mye.

Før du begynner å spise, skal du puste rolig ut og inn noen ganger, legge merke til hvordan du sitter på stolen, tallerkenen foran deg, hvordan du holder bestikket. Et triks er å holde kniv og gaffel i motsatt hånd av det du pleier. Alt som bryter vanen, vil gjøre deg mer oppmerksom på hva du faktisk gjør. Legg merke til lukt og farge på maten. Tygg hver bit sakte, kjenn på konsistensen og smakene. Nyt maten i ro og fred.

Får du lyst på noe å spise mellom måltidene, stopp opp, pust dypt inn og ut noen ganger, og tenk etter om du virkelig er sulten. Bare det at du stopper litt opp, kan gjøre deg mer bevisst på hva du putter i munnen – og når du får lyst på noe å spise.

Noen påstår at denne teknikken også skal virke ved sjokoladespising. Trikset skal være å ta en eller to ruter, og bruke lang tid på å nyte den gode sjokoladen. Det har jeg ikke klart – ennå.

Men forskerne har også funnet ut at vi gir for fort opp, og at det er oftest er grunnen til at vi ikke lykkes med en varig vektnedgang. Med andre ord: Jeg må være mer tålmodig.

Mindful eating
– Bygger på prinsipper i mindfulness, oppmerksomt nærvær.
– Hjelper deg til å bli mer oppmerksom på hva du spiser og også hvorfor.
– Forsøk å tenke etter om du virkelig er sulten, eller om maten tilfredsstiller et helt annet behov.
– Fokuser på pusten for å stoppe opp både før og mens du spiser.