Vinspalte til å bli klok av: Champagne – skummende festdrikk
En gang i tiden gikk gjerne halve produksjonen av champagne opp i luften fordi de skjøre flaskene sprakk på grunn av gjæringen. Nå er det bare korken som går i luften.
Champagne og fest er nærmest to sider av samme sak i dag. Men en gang i tiden var vinene fra Champagne som tikkende bomber å regne. Når bøndene skulle ned i vinkjellerne for å hente opp noen flasker, gjorde de best i å beskytte seg så godt som mulig. Noen ganger kunne faktisk godt over halve produksjonen gå i luften.
Området la Champagne finner du ca. 150 km nordøst for Paris. Dette er langt nord; faktisk er det også i dag Frankrikes nordligste vinområde. Likevel har det blitt dyrket vin her siden romertiden. Så langt mot nord hadde druene ofte vansker med å modnes skikkelig, og rødvinen som da ble laget var ofte både tynn og syrlig. Ofte førte også kjølige høstkvelder til at vinen avsluttet gjæringsprosessen i vinkjellerne for tidlig. Restgjær og sødme befant seg dermed fremdeles i vinen, helt til våren og varmen kom og førte til at en ny gjæringsprosess fant sted. Ettergjæringen ga mye kullsyre, og de skjøre flaskene gikk altså bokstavelig talt i luften.
Munken Dom Perignon, kjellermester i klosteret Hautvillers i hjertet av Champagne fra 1668 til sin død i 1715, var den første som forsto fordelen med å blande sammen viner og druer fra forskjellige deler av distriktet. Dette ga en bedre og sikrere basisvin. Han begynte også å blande sammen champagne av ulike årganger. Det ga en bedre og mer stabil utgave av sluttproduktet. Dessuten oppdaget han at ved å henlegge tappingen av champagnen til senere tider på året, så sikret man seg mindre kvantum kullsyre i vinen.
Først vel hundre år etter, altså et godt stykke ut på 1800-tallet, kom det skikkelig fart i omsetningen av musserende vin. Nå hadde man lært en sikker metode for å bestemme sukkertilsetningen og kunne derfor regulere kullsyretrykket bedre på flaskene. Dessuten hadde man utviklet teknikken med å snu flaskene på hodet og vende dem, slik at bunnfallet kunne tas ut på en sikker måte av flaskehalsen. Dermed ble champagnen både billigere og bedre enn før, og så vel engelskmenn, tyskere og russere ble snart ivrige konsumenter av de edle dråpene.
Champagne har faktisk blitt konsumert både i krig og fred opp gjennom historien. Det sies at selv Napoleon nøt et godt glass champagne, og at hæravdelingene også ble utrustet med rikelige mengder av drikken både før og etter bataljene. Det går rykte om at han kun én gang unnlot å fylle opp depotene med den edle drikk, og det var da han var på vei til Waterloo. Det er opplagt at en slik unnlatelsessynd måtte straffe seg!
