Fiks ferdig, og mye bedre enn ferdigmat

Men det er også noe med å vite hva maten inneholder, en oppfatning jeg deler med de fleste andre nordmenn, viser en undersøkelse for noen år siden. Åtte av ti norske forbrukere mener det er greit å bruke ferdigmat og halvfabrikata, men tror ikke det er like sunt som hjemmelaget mat. Mest skeptiske er kvinner. Vi stoler altså mer på innholdet i den maten vi lager selv. Industriprodusert mat forbinder vi med mer sukker, dårligere råvarer og mye kunstige tilsetningsstoffer.

På den andre siden har matforskningsinstituttet Nofima slått fast at lys lapskaus fra Fjordland er like næringsrik som hjemmelaget. Tidligere tester har også gitt godkjent til tomatsuppen fra Toro, men her vil jeg påstå at hjemmelaget på bokstomater er like kjapt å lage og smaker mye bedre.

Ferdige middager koster også mer enn å lage matretter fra grunnen av. I en periode kjøpte jeg ferdiggrillete kyllinglår, fristende enkel og kjapp middag med en salat ved siden av. I Norge er kylling – enn så lenge – trygt å spise. Vi blir jo også anbefalt å erstatte det røde kjøttet med mer lyst kjøtt. Da min faste slakter la ned virksomheten, prøvde jeg kyllinglårene fra varmmatdisken på supermarkedet, men grillkrydderet smakte for sterkt og kjøttet var for tørt etter min smak.

Så oppdaget jeg at du kan få kyllinglår til bra kvalitet for rundt 60 kroner for en pakke med to, og dermed var valget enkelt. Lårene steker jeg i ovnen, det tar et kvarter til en halvtimes tid og smaker mye bedre enn de ferdiggrillete. Lager jeg dobbel porsjon, altså steker fire lår i slengen, har jeg med ett tre middager i fryseren. Innimellom kjøper jeg en hel kylling som jeg deler opp i bryst og lår, som jeg steker i ovnen. Skroget koker jeg kraft på. Kraften koker jeg så inn og fryser ned i isbitformer. Når de er frosset, tar jeg dem ut av formen og legger i poser, klart til bruk. Like enkelt som ferdigbuljong.

Ferdige salatblandinger er forresten en av de få «ferdigrettene» jeg kjøper – å lage den samme blandingen av flere typer grønne blader ville ha gitt altfor mye svinn, mens en ferdig blanding passer til to-tre måltider og holder seg noen dager i kjøleskap. Jeg foretrekker oftest den økologiske varianten, men her er det mange typer å velge mellom. Til sommeren har jeg for øvrig planlagt min egen lille salathage, med to-tre ulike sorter.

Ikke all mat egner seg til egenproduksjon i en enkelthusholdning. Raspeballer (klubb) for eksempel. Jeg var fristet til å prøve en ferdig-variant forleden, men porsjonen (tre digre raspeballer) ble for overveldende. Men sushi er blitt en favoritt som fredagskos – selv om det visstnok heller ikke er så sunt som man skulle tro. Da er jeg alltid nøye med å legge bitene pent opp på et fat og ha sausen i en liten skål ved siden av, i stedet for å spise rett ut av pakken.

Jeg forsøker stadig å finne nye oppskrifter som ikke krever allverdens ingredienser. Matprat.no er ett av nettstedene jeg ofte besøker, også fordi oppskriftene her kan justeres ned til 1-2 porsjoner. Jeg følger ikke oppskriften slavisk, men lar meg inspirere til å prøve nye smaker. Jeg har fått sansen for asiatisk inspirerte retter, mat med mye grønnsaker, kanskje med noen store reker eller strimler av kylling eller svinekjøtt på toppen.

Å ty til ferdigmat en gang iblant er ikke et nederlag. Men å lage din egen ferdige middag er enklere og raskere enn du kanskje tror – og som regel mye billigere!