Mattips når to blir til én
En av de største overgangene med å bli alene, er å måtte spise alene. Man har vært vant til å lage mat til mange, men skal nå tilberede velsmakende og næringsriktige måltider bare til seg selv.
Når du ikke lenger har noen som du må lage mat til hver dag. Når det ikke lenger er noen som hører deg rope «Nå er det middag», som sier «Takk for maten» eller «Dette smakte godt». Ja, da er det lett å hoppe over et måltid eller to, ta en brødskive stående ved kjøkkenbenken, stille sulten, men ikke bry seg om hva og hvordan du spiser.
For det skal innrømmes: Å sitte ved spisebordet og se på en tom stol på den andre siden, gjør aleneheten konkret og virkelig.
Jeg har alltid likt å kokkelere, og er antagelig mer enn gjennomsnittlig opptatt av mat og matlaging. Og selv om den største gleden er å se andre nyte rettene jeg har tilberedt, var dette noe av det første jeg lovet meg selv da jeg ble alene: At jeg skulle lage middag hver dag. Og dekke pent på til meg selv. Og forsøke å la maten smake. Jeg bestemte meg også for å starte med enkle retter – omeletter, supper, salater – mat som er rask å lage, som er rimelig og som metter.
Familiepakker
Utfordring nummer to når du går fra å være to til å bli én, er at de fleste matvarekjedene nesten bare selger store forpakninger. Når jeg har bruk for to gulrøtter, må jeg kjøpe en hel pose. Skal jeg ha én kotelett, må jeg kjøpe en hel pakke. På den måten risikerer jeg å måtte kaste mat, noe som er å sløse både med penger og ressurser.
Noen butikker har godt tilbud av poteter og løk i løsvekt, men kjøtt – og til dels også fisk – er en utfordring fordi butikkene fokuserer på «familiepakker». Selv mye av ferdigmaten er beregnet på to personer. Mange bor i større byer og kan være så heldig at det finnes spesialbutikker som selger det meste i mindre porsjoner, men mange vil ikke ha den muligheten. Mitt råd er da å snakke med butikksjefen og foreslå ha en liten kasse med grønnsaker – det vil garantert gå raskt unna og gi mindre svinn – for begge parter.
Frosne grønnsaker kan også være et bra alternativ. Frysing bevarer vitamininnholdet og du kan enkelt ta ut så mye du trenger til ett måltid. Hermetiske tomater kan erstatte ferske.
Tips
Omelett er blitt en av mine faste middagsretter. Egg har jeg alltid i kjøleskapet, og fyllet kan varieres i det uendelige. Egg er en god proteinkilde, og ikke så farlig for kolesterolet som man trodde for noen år siden. Omelett er raskt å lage, med grønnsakfyll og en skive grovt brød ved siden av blir det en grei middag, også ernæringsmessig. Til en person passer det med to egg.
En omelett kan fylles med det du måtte ha i kjøleskapet – for eksempel sopp, ost, purre, paprika, squash, løk, en skinkerest eller et par kokte poteter – eller frisk asparges: Grønn, frisk asparges skrelles og kokes i lettsaltet vann noen minutter. Legg avrent asparges på den ene halvparten når eggeblandingen er nesten stivnet. La omeletten steke litt til før den brettes i to.
Handle til en
De første turene i matbutikken alene den gang ble dobbelt mislykket fordi jeg rett og slett fulgte vanlig kjøpemønster og endte opp med altfor mye i handlekurven. Løsningen ble å droppe hele kurven – som også har økt i størrelse mange steder – når jeg går rundt i butikken. På den måten må jeg begrense handlingen, og jeg plukker ikke lenger ut av hyllene etter gammel vane.
Det tok tid før jeg skjønte hvor lite en enslig voksen kvinne faktisk trenger av mat, men å bære varene gjorde meg mer bevisst på mengden – det er grenser for hvor mye du kan stable oppnå hverandre uten at alt går i gulvet. Etter noen måneder hadde jeg fått inn nye rutiner og kunne gå over til å bruke handleliste – men fremdeles unngår jeg å bruke handlekurv når jeg bare skal ha noen småting.
Lag en ukeplan
Målet er å unngå å kaste mat! Når jeg kjøper brød, skjærer jeg det opp i skiver og fryser ned i små pakker – plastposer med åpne/lukke-lås er fine – med matpakkepapir imellom. Da kan jeg ta opp en eller to brødskiver som jeg tiner i brødristeren.
Fisk deles også opp i porsjonsstykker og havner i fryseren. Kjøtt er nå blitt søndagsmiddag og står ellers sjelden på menyen, med unntak av kylling, men jeg har alltid frossen kjøttdeig på lur som for eksempel kan bli lasagne eller karbonader. Kjøttdeigen kjøper jeg fersk og pakker i mindre pakker som jeg klemmer ganske flate. Da tar de mindre plass og tiner raskere.
Planlegging er viktig, nå som før, så jeg forsøker å lage en ukeplan over middagene, både for å unngå å spise det samme flere dager på rad eller plutselig stå der rådvill og ikke ane hva jeg skal lage til middag. Da kan veien til brødboksen bli kort.
