Familiehytten som forsvant ut av familien
Foreldrene fikk dårlig råd og overførte familiehytten til den barnløse sønnen. Men da han døde ble svigerdatteren eneeier av hytten, og de tidligere eierne av hytten måtte se den forsvinne ut av familien. Hva kunne de gjort annerledes? Advokaten har svaret.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake hadde jeg en sak hvor mine klienter var et ektepar i begynnelsen av 70-årene. I forbindelse med at de ble pensjonister og fikk reduserte inntekter, tok de grep for å redusere utgiftene sine. Et av grepene var å overføre
hytten slik at barna – en sønn og en datter – overtok det økonomiske ansvaret for drift, vedlikehold og oppussing.
Avtalen var at mor og far skulle kunne bruke hytten så mye de ville, men mest utenfor den sentrale feriesesongen, hvor de to barna skulle ha fortrinnsrett. Datteren hadde skolebarn og måtte forholde seg til skolens ferier. Sønnen var gift, men barnløs.
To-tre år etter at de hadde gitt fra seg hytten ble en av naboeiendommene lagt ut for salg. Det endte med at broren kjøpte ut sin søster fra familiehytten. Datteren og hennes mann kjøpte nabohytten. Dette ordnet seg fint. Datteren og
hennes familie hadde nå en egen hytte – det var bare noen minutter å gå mellom de to eiendommene – og det ble mer brukstid både for foreldrene og sønnen på den gamle familiehytten.
Foreldrene tok kontakt med meg da sønnen døde brått og uventet. De hadde med en kopi av et testament.
Det viste seg at sønnen og svigerdatteren hadde opprettet et testament flere år før familiehytten ble overført. Antakelig var de på det tidspunktet blitt klar over at de neppe kom til å få barn. De hadde kontaktet en advokat som rådet dem til å opprette et gjensidig testament hvor det sto at hvis de ikke hadde livsarvinger da den første av de to døde skulle lengstlevende være førstavdødes enearving.
Nå var altså svigerdatteren eneeier av hytten. Mine klienter hadde et normalt godt forhold til henne, ingen store konflikter eller vanskeligheter, men ikke veldig nært. Da hun ga mine klienter en kopi av testamentet hadde hun sagt at de selvfølgelig gjerne måtte spørre om å få låne hytten. Men de følte at det ikke kom til å bli så mye og ofte, og at de egentlig måtte regne hytten som tapt.
Hva kunne de gjort annerledes?
– Tenkt seg om to (tre!) ganger før de ga fra seg eiendomsretten til en eiendom de ønsket å bruke i fremtiden.
– Tenkt noen steg fremover i tid. Lagt inn at ingen vet hva fremtiden bringer. Hva skjer hvis barna skiller seg etter å ha fått hytten? Hva skjer hvis et av barna dør – hvem arver? Svigerbarnas rett til ektefellearv må tas med i helhetsvurderingen. I saken over hadde sønnen økt sin kones arv i forhold til lovens standardsatser. Men selv uten det gjensidige testamentet hadde hun – direkte etter loven – arvet 50 prosent av alt mannen etterlot seg.
– Hvis de likevel valgte å overføre hytten til barna skulle de hatt en skriftlig avtale om bruksrett – og sørget for at den ble tinglyst på eiendommen. De burde vurdert å pålegge særeie på arven til barna. Selv om det kan være vanskelig og sårt bør man se nærmere på de arverettslige løsningene for barnløse barn – særlig når det gjelder familiens eiendommer.
