Du kan gå på en smell dersom du velger uskiftet bo
Den avdøde ektemannen var raus og hadde tilsynelatende god råd, men det viste seg at han brukte penger han ikke hadde. Enken kunne derfor gått på en skikkelig smell dersom hun hadde valgt uskiftet bo.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Da Karens første mann døde, valgte hun uskiftet bo med de to felles barna. Hun var alene i mange år og traff en ny mann først etter at barna var blitt voksne. Han hadde ingen barn. Karen skiftet da boet etter sin første mann og utbetalte farsarven til barna. De giftet seg og fikk felleseie. De ble boende i Karens hus som hun løste sine barn ut av da hun utbetalte farsarven til sine barn. Etter noen års ekteskap døde mann nummer to. Karen var enke for andre gang.
Karen kom til meg noen dager etter begravelsen. Avdøde hadde to søstre. Han hadde ikke skrevet testament. Karen ønsket å sitte i uskiftet bo også etter ektefelle nummer to. Karen var ikke avhengig av samtykke fra sine svigerinner for å sitte i uskiftet bo. Det er bare førstavdødes særskilte livsarvinger, det vil si barn eller barnebarn, som kan nekte uskifte.
Uskiftet bo kan være en utmerket løsning for gjenlevende ektefelle. Men ikke for alle.
Når du nettopp er blitt enke eller enkemann og skal vurdere skifte eller uskiftet bo, bør du tenke deg nøye om. Dess yngre du er, jo mer fornuftig kan det være å skifte med én gang. Alt du skaper av verdier i uskifteperioden går inn i uskifteboet og må deles med førstavdødes arvinger når uskifteboet oppløses. Har du skjevdelingskrav, går disse tapt hvis du velger uskiftet bo. Du bør derfor regne på de økonomiske konsekvensene av å velge uskifte opp mot å ta ektefellearven din etter lov eller testament. Men det mest grunnleggende du må finne ut av, er avdødes formuesforhold. Det var her Karen kunne gått på en skikkelig økonomisk smell.
Karen kjente ikke sin manns økonomi særlig godt. Alt hadde virket greit. Han hadde god råd, var raus og tok sin del av utgiftene. Mitt råd til Karen var å undersøke litt før hun undertegnet på uskifteskjemaet. Vi ba tingretten om en formuesfullmakt, slik at vi kunne undersøke avdødes formuesforhold. Skattemeldingen viste mye gjeld og lite aktiva. Det var lite penger i banken. Vi ba derfor tingretten utstede preklusivt proklama. Dette er en annonse som sier at de som mener å ha krav mot avdøde må melde inn sine krav innen seks uker. Umeldte krav tapes.
Listen over krav fra tingretten, og det vi for øvrig fant ut om avdødes økonomi, viste at avdøde var en økonomisk katastrofe med få verdier og betydelig gjeld. Dette hadde han klart å holde skjult for Karen. I virkeligheten var han «dundrende konkurs» med mange kredittkort og forbrukslån.
Karen valgte ikke uskiftet bo. Det ble offentlig skifte og Karen ble derfor ikke ansvarlig for den avdøde ektefellens gjeld. Det ble ingen arv på henne, men hun reddet unna sine egne verdier.
Hadde hun valgt uskiftet bo ville hun overtatt ansvaret for avdødes gjeld og forpliktelser og all hennes egenkapital kunne forsvunnet med i dragsuget etter mannen.
