Kreftforeningen hjelper ut av isolasjon

Under koronapandemien har mange kreftsyke valgt å trekke seg tilbake og holde avstand. Derfor har Kreftforeningen satt i gang nye tilbud som skal hjelpe dem ut av isolasjonen.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien  Foto: Ole Martin Wold
Publisert i VI OVER 60 november 2021

Bekymringer, tunge tanker og praktiske utfordringer. Det er noen av tilbake- meldingene som er kommet inn til Kreftforeningens rådgivningstjeneste.
– Mange over 65 år er jo allerede i risikogruppen. Generelt sett viser det seg likevel at mange i godt voksen alder har taklet smitteverntiltakene bedre enn de yngre, påpeker kreftsykepleier og spesialrådgiver i Kreftforeningen, Else Støring.

Else Støring, kreftsykepleier og spesialrådgiver i Kreftforeningen.

Det kommer blant annet frem en spørreundersøkelse som Røde Kors har gjort.
– Forskjellene hos dem som lever med en kreftsykdom, knytter seg mest til hvordan de har hatt det før mars 2020. De som har hatt store utfordringer i livet og som kjente på ensomhet før korona, har fått det dårligere og er mer ensomme. De har mindre kontakt med familie og venner, de kjenner seg isolert og har hatt det vondt i denne perioden, sier Støring.

– Også når du har vært vant til å ta aktivt del i en stor familie, vil det kjennes tungt å bli utelukket fra sosialt samvær. Nedstemthet og depresjon følger i kjølvannet, det merker vi av de telefonene vi får til Rådgivningstjenesten, og vi vet ennå ikke om dette får varige følger.

Utsatt for infeksjoner
– For de fleste vil det oppleves vanskelig å få en kreftdiagnose. Du er urolig for fremtiden, du skal gjennom en behandling med bivirkninger og ubehag, og kanskje dukker tanken opp: Dette skal jeg dø av. Når du i den fasen ikke kan ha dine nærmeste rundt deg som støtte, oppleves det enda verre, sier kreftsykepleieren.

Kreftpasienter som får behandling med cellegift, har et lavt immunforsvar og er derfor særlig utsatt for infeksjoner.
– Flere av de jeg har vært i kontakt med har levd helt isolert. En jeg snakket med hadde for eksempel valgt å flytte inn i en egen leilighet mens hun var i behandling for å unngå risiko for smitte. En infeksjon kan få konsekvenser for behandlingen, med utsettelse av cellegiftkurer slik at prognosen forringes. I verste fall kan en infeksjon være dødelig. Da er det forståelig at angsten for koronasmitte også blir større.

ENKELT. Alle tjenestene fra Kreftforeningen administreres via appen Nyby.

Uvisshet og utrygghet
Kreftkoordinator i Arendal kommune, Hanne Syvertsen Fosseli, bekrefter at mange kreftpasienter har valgt å isolere seg av frykt for smitte.
– Det at de faste fysiske møtene har vært avlyst, har særlig gått ut over de som bor alene og som ikke har så mange rundt seg. Digitale løsninger passer ikke for alle.

Hanne Syvertsen Fossli, kreftkoordinator i Arendal kommune.

Fosseli opplyser at en del også har valgt bort opphold på lindrende enhet i kommunen, fordi de ikke kunne ta imot besøk mens de var der.
– Det er klart at uvissheten og utryggheten mange opplever, er en kjempebelastning i tillegg til kreftsykdommen. Enkelte har heller ikke våget å ha besøk av kreftkoordinator.

På den andre siden finnes også noen som er lettet over å ha en unnskyldning for være litt mindre sosiale.
– En jeg snakket med for ikke lenge siden, fortalte at selv om hun savnet de faste møtepunktene, kjente hun samtidig på en ro over at det ikke lenger var forventninger at hun skulle stille på møter eller i familiebesøk når hun egentlig ikke orket, forteller Fosseli.

Nedgang i nye krefttilfeller
Else Støring i Kreftforeningen opplyser at kreftpasienter i liten grad har måttet vente på diagnose, behandling og oppfølging.
– Det vi synes er mer bekymringsfullt, er at antall nyoppdagede krefttilfeller og forstadier til kreft gikk drastisk ned i starten av pandemien, sier Støring.

Fra mars til mai 2020 viser tallene fra Kreftregisteret en nedgang i nye krefttilfeller på 16 prosent. Nedgangen er størst for brystkreft og lungekreft.
– En nærliggende forklaring kan være at de som har kjent på symptomer, ikke har våget å oppsøke lege av frykt for koronasmitte. Faren er da at de venter så lenge at sykdommen er mer utbredt og utfallet kanskje blir et annet enn om de hadde kommet i behandling tidligere.

Dette samsvarer med det kreftkoordinator Hanne Syvertsen Fosseli i Arendal kommune har erfart.
– I starten av pandemien var det strenge tiltak. Pasienter med symptomer som lignet forkjølelse lot gjerne være å gå til lege, fordi de ikke skjønte at det kunne være noe mer alvorlig.

Kjøre- og følgetjeneste
Frykten for å bli smittet hjemme eller på sykehus har likevel ikke vært det verste.
– Kreftpasienter som var under behandling våren 2020 har fortalt at de ble oppfordret til å bruke egen bil til og fra sykehuset, i stedet for å benytte seg av offentlig transport. Men mange har ikke mulighet til å reise med egen bil, og det kan være en stor variasjon i hvem som har rett til å få reisen dekket av Pasient-reiser. Mange har derfor vært avhengig av hjelp fra pårørende for å komme seg til og fra aktiviteter knyttet til kreftsykdommen, sier spesialrådgiver og prosjektleder for Kreftforeningens nye tilbud, Hanne Hovde Bye.

Hanne Hovde Bye, spesialrådgiver og prosjektleder for Kreftforeningen.

Kreftforeningens har blant annet opprettet en følgetjeneste som tilbyr kreftpasienter transport når de skal til og fra behandling, kontroller eller andre aktiviteter knyttet til kreftsykdommen.
– Noen er avhengig av offentlig transport, andre er ikke i form til å kjøre. Da har ofte pårørende måttet stille opp, sier Hovde Bye.

Hun forteller at tilbudet er blitt godt mottatt.
– Følgetjenesten er mer enn å bli kjørt til og fra. Du får også en personlig kontakt og noen å snakke med på turen, vanligvis er det samme frivillig som følger hver gang. Mange opplever dessuten at det er lettere å snakke med en person de vet er fra Kreftforeningen og som vet litt om hvordan de har det. Du velger selvsagt selv hvor åpen du vil være.

Hovde Bye understreker at alle frivillige har fått opplæring og at de har taushetsplikt.
– Mange av de frivillige er pensjonister, noen har helsefaglig bakgrunn og andre har selv hatt kreft, legger hun til.

Hjelp i hverdagen
Hverdagshjelpen er et annet tilbud fra Kreftforeningen som mange har nytte av.
– Vi erfarer at det er en terskel å be om hjelp for mange, men når det først skjer, lurer de på hvorfor de ikke har kontaktet oss tidligere. Er du i behandling for en kreftsykdom har du gjerne ikke så mye krefter, og da er det greit å få hjelp for eksempel til hagestell og vindusvask.

Også her er det lagt vekt på at du skal få besøk av faste frivillige.
– Kontinuiteten er viktig, at du er kjenner de frivillige og de er kjent med deg. Det sosiale er minst like viktig som den praktiske hjelpen, ikke minst for de som ikke som har noen rundt seg, så hjelpen avsluttes gjerne med en prat over en kaffekopp.

Kreftforeningens nye og utvidete tilbud
- Følgetjeneste: Tilbyr kreftpasienter å bli kjørt og få følge av frivillige når de skal til behandling på sykehus, til fastlegen eller på aktiviteter og ærender knyttet til kreftsykdommen. Det kan for eksempel være følge til fysioterapi, ergoterapi, tannlege, trening og lignende. Tjenesten er gratis.
- Hverdagshjelpen: For de som er kreftrammet eller pårørende til en kreftsyk, som er etterlatt på grunn av kreftsykdom eller som har senskader som følge av kreftbehandling. Du kan få opptil ett månedlig besøk i inntil seks måneder. Ønsker du ytterligere hjelp ut over de seks første besøkene, kan du søke på nytt. Besøkene tilrettelegges din situasjon.
- Veivisere: Skal gi kreftrammede støtte og bistand til å håndtere hverdagen og sykdommen. En veiviser støtter og bistår deg som kreftpasient i en periode på inntil seks måneder. Støtten og hjelpen fra Kreftforeningens veivisere er basert på hjelp til selvhjelp, slik at du skal tilegne deg ferdigheter som hjelper deg også etter at hjelpeperioden er over. Tilbudet er i oppstartsfasen og gjelder foreløpig kun til deg som bor i Trondheim, Levanger, Verdal og Steinkjer. I løpet av 2021 vil tilbudet bli utvidet til flere steder i landet. 
Mer informasjon finner du på kreftforeningen.no

Fokus på smittevern
Både følgetjenesten og hverdagshjelpen har stort fokus på smittevern.
– De frivillige skal bruke munnbind. Ved lokale smitteutbrudd drar vi ikke på besøk eller holder oss utendørs.

Hverdagshjelpen ble startet i 2016. All dialog og kobling mellom kreftpasient og frivillig i alle Kreftforeningens en-til-en-tilbud, gjøres via en app, Nyby. Nyby ivaretar personvern og unødvendige mellomledd, slik at de som trenger hjelp, får den raskest mulig.
– Mange som har en kreftsykdom ønsker seg noen å snakke med. Derfor har vi også startet et tilbud vi kaller «Veiviseren», inspirert av vår søsterorganisasjon i Danmark, Kræftens Bekæmpelse. Det nye tilbudet kom i gang i Trondheim i vår, når starter vi opp i Arendal, Bergen og fire omliggende kommuner.

Kreftkoordinator Hanne Syvertsen Fosseli oppfordrer mange flere som har legetime på sykehus å ha med seg følge til timen.
– Du skal ikke måtte sitte alene og kanskje ta imot negative budskap. Ring til poliklinikken på forhånd og spør. Og ta gjerne kontakt med kreftkoordinatoren i kommunen din før du går i gang med behandling, er hennes råd.