Hør godt helt gratis med støtte fra NAV
Hører du dårlig får du høreapparat fra Nav uten at det koster noe. Moderne apparater er så små og brukervennlige at du ikke behøver å være flau. Og valgmulighetene er mange.
Tekst: Geir Røed Foto: NTB Scanpix
For seniorer er nedsatt hørsel mer regelen enn unntaket. 60 prosent av 60-80-åringene hører dårlig, 90 prosent av de som har rundet 80. Derfor bør du sjekke hørselen din hvis du mistenker at du begynner å høre dårlig. Det mange ikke vet, er at i motsetning til briller og kontaktlinser er alt utstyr og hjelp til tilvenning av høreapparat helt gratis. Hørselshemmedes landsforbund har undersøkt, og funnet ut av seks av ti personer i 60-årene ikke er klar over at høreapparater er gratis i Norge.
Hovedgruppene av apparater
Fordi hørselstap er svært individuelt, finnes det mange apparater. Her er hovedgruppene:
BTE. Høreapparatet ligger bak øret. Med denne klassiske varianten går det en plastslange til en propp i øret. Denne typen passer alle og er en god og enkel løsning.
Dersom man ønsker et mest mulig usynlig apparat kan man velge apparat med tynn slange. Da er både apparatet, slangen og proppen mindre.
RITE. Også disse apparatene ligger bak øret, men høyttaleren er plassert i øregangen.
ITE. Alt i øret. Med denne løsningen er hele apparatet plassert i øregangen. CIC er en variant av ITE og festes med en liten propp. ITE finnes også med mikrofonen plassert i øremuslingen.
Hvilken løsning du velger, avhenger av hva du selv ønsker, samt hvor stort hørselstap du har – og i hvilken grad du hører basslyder. Dessuten finnes det også løsninger for dem som er døve på ett eller to ører.
LANG VENTETID - Bladet Din Hørsel har i over ti år satt søkelys på ventetiden for tilpasning av høreapparater. De måler blant annet jevnlig ventetiden ved de 31 sykehusene som har tilpasning. - Nå er ventetiden kortest ved sykehuset i Karasjok, med fem uker. Lengst er ventetiden ved nabosykehuset i Kirkenes, med hele 48 uker. - I gjennomsnitt er ventetiden ved sykehusene 20 uker. Hørselshemmedes landsforbund krever at det skal være maksimalt 12 ukers ventetid.
Støtteordningene
Nav betaler inntil 6000 kroner per høreapparat samt for tilpasning og eventuelt ekstrautstyr. Det er 31 sykehus som hjelper med høreapparater, i tillegg til private ørespesialister med refusjonsavtale. Apparatet man velger må man ha i minst seks år før man får nytt. Derfor er det viktig å bruke tid på valget.
– Husk å velge apparat med teleslynge. Vi ser at mange velger apparater uten dette. Trolig fordi de ikke forstår hvor nyttig det er, sier Gudvin Helleve, audioingeniør ved Navs hjelpemiddelsentral i Vestfold, og medlem av den nasjonale ekspertgruppen for høreapparater i Nav. Teleslyngeanlegg er ofte installert i auditorier, kirker, på kino og i ekspedisjonsluker.
Høreapparatene er ofte knøttsmå. Har man problemer med å bruke de bitte små knappene på apparatene, kan man også be om å få dekket utgifter til fjernkontroll.
– Det får man dersom det er et reelt behov, sier Helleve.
Man kan også kjøpe høreapparater hos kommersielle tilbydere uten refusjonsavtale. Men da må man betale alt selv, og Hørselshemmedes Landsforbund fraråder dette.
– Apparatene man får gjennom Nav er skikkelig gode, sier generalsekretær Anders Hegre.
HØRER DU DÅRLIG? - Du har en mild hørselsnedsettelse dersom du har problemer med å høre hvisking, svak tale og tale i støyende omgivelser. - Dersom det er vanskelig å høre vanlig tale, selv på kloss hold, i rolige omgivelser eller i telefonen, har du moderat til stor hørselsnedsettelse. - Dersom du også har problemer med å høre høy og tydelig prat fra andre, lyden fra utrykningskjøretøy og dører som slås igjen, har du et stort hørselstap.
Et tap
Allerede fra 50-årsalderen blir hørselen vår gradvis dårligere. Men mange av oss vil ikke innrømme det. Mens vi nesten uten blygsel tar på oss lesebrillene, vil vi ikke ha høreapparater, viser undersøkelser.
– Man skal jo ikke langt tilbake i tid før man så ut som en figur fra Flåklypa med store apparater bak bustete ører, sier Lars Mørkved, som er nyhetsredaktør i lokalavisa Namdalsavisa i Namsos.
I avisas spalter har han vært åpen om sine hørselsproblemer, som han første gang ble oppmerksom på for noen år siden.
– Jeg holdt foredrag, og hørte ikke spørsmålene fra dem som satt midt i lokalet. Jeg trodde de fleipet med meg, forteller Mørkved.
De siste årene har han fått stadig flere problemer med å følge med på møter, rundt bordet i kantina og i private samtaler.
– Jeg har prøvd å tippe hva som blir sagt. Men jeg har bommet så kraftig at det har jeg sluttet med. Jeg hører mye, men ikke nok, forteller Mørkved – som nå har bestemt seg for å søke hjelp, og få seg høreapparat.
– Det er et lite tap hver gang jeg går glipp av noe. Hver gang jeg ikke ler samtidig med andre, og heller blir ledd av fordi jeg sier noe feil.
Viktig tilpasning
Den store utfordringen med høreapparater er tilpasningen. Derfor bør man være svært nøye og grundig i valgprosessen.
– Apparatene er heller ikke som naturlig hørsel. Hovedproblemet er at bakgrunnslyden blir forsterket. Det må man venne seg til, sier Anders Hegre i Hørselshemmedes Landsforbund.
Dessuten er det viktig å ikke få pipelyd fra såkalt feedback.
– Men alle undersøkelser viser at man får økt livskvalitet dersom man finner et apparat som fungerer godt. Og husk: Det er enklere å venne seg til et høreapparat når man er 60 enn når man er 75 år, sier Hegre.
PS! Kvier du deg for å bruke høreapparat, og ikke har alvorlig hørselstap, finnes det andre hjelpemidler – som samtaleforsterkere. Også dette får man gjennom Hjelpemiddelsentralen.
SJEKK HØRSELEN - Hørselshemmedes landsforbund har utviklet en hørselstest som alle kan ta – helt gratis. Metoden er pålitelig og velprøvd. - På nettsiden horseltesteren.no må du legge inn kjønn og alder, og svare på om du synes det er vanskelig å oppfatte tale i støyende miljø. - Deretter får du opplest 20 ord med mye støy i bakgrunnen. Noen av ordene er lettere å høre enn andre. Etter testen får du vite om din hørsel er normal, eller om du bør søke hjelp.