Slik kan du slippe pliktdelsarven

Av Linn Merete Rognø

Du skal ikke kunne gjøre barna dine arveløse, men du kan omgå reglene.

En dag er det noen som skal arve deg. I Norge har vi det som kalles pliktdelsarv.  Hovedpoenget er at du ikke skal kunne gjøre barna dine arveløse, derav navnet pliktdel.

Advokat Kjell Morten Méd i Advokatfirmaet Méd forklarer dette med at arveloven beskytter to typer arvinger:

-Loven skiller mellom det vernet som livsarvingene har, som vi kaller pliktdelsarv, og det vernet ektefellene har, som vi kaller minstearven, men det er en slags pliktdelsarv begge deler. Livsarvinger har den sterkeste beskyttelsen. Livsarvinger vil si barna til arvelateren, herunder også adopterte barn, men ikke fosterbarn. Dersom en livsarving selv er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn igjen, sier Méd.

ADVOKAT: Kjell Morten Méd ved Advokatfirmaet Méd. Foto: Advokatfirmaet Méd.

Men hvis du vil ha mer kontroll på hvordan arven din fordeles, kan du ta en liten omvei.

Les også: Du kan gi bort hva du vil før du dør

Gi bort mens du lever

Arvelovens regler gjelder for de verdiene du har den dagen du dør. Så hvordan lurer du pliktdelsreglene da? Jo – du gir bort så lenge du lever. Det er lov, og dette er noe folk gjør hele tiden, ifølge Méd.

-Veldig mange overstyrer, eller planlegger hva arven skal bli ved å regulere formuen sin ned så lenge de lever. Dette kan man gjøre ved å kanalisere verdier og gi gaver dit man vil før arveloven slår til.

Derfor er pliktdelsreglene lette å begrense effekten av.

Méd kommer med et enkelt eksempel:

Du og jeg er gift, jeg har et barn fra før av, men så får vi to et barn sammen. Vi har en hytte sammen, og så dør jeg snart, og da sier du at du ikke ønsker at særkullssønnen min skal ha en del av hytten når jeg er død. Da kan jeg og du velge å overføre hytten som gave til fellesbarnet vårt så lenge vi lever. Da er det tatt ut av arveoppgjøret, og så går ikke det inn i grunnlaget for arven min til særkullsbarnet mitt når jeg dør.

Les også: Hvem arver pensjonen din etter din død?

Slik fungerer pliktdelsarv

Pliktdelsarv til livsarvingene vil si to tredjedeler av formuen til arvelateren, en livsarving vil likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn en million kroner. (Dette vil fra 2020 øke til 15 G, om lag 1,5 millioner kroner.)

-Hvis du har et barn, er pliktdelsarven i dag kroner en million til dette barnet. Hvis barnet er dødt men igjen har fire barn – du har altså fire barnebarn, er pliktdelsarven fortsatt en million, da blir det 250.000 kroner til hvert barnebarn. Men hvis ditt barn er dødt og igjen har seks barn – du har altså seks barnebarn, er plikdelsarven til det døde barnets linje kr 1,2 millioner – fordi hvert barnebarn skal ha minst 200.000 kroner, forklarer Méd.

-Arvelater kan ikke rå over pliktdelsarven til livsarvingene i testament, med mindre det foreligger særlig hjemmel til det. Som særlig hjemmel kan det nevnes samtykke fra livsarvingene.

Det sier Elsa Charlotte Gil, advokat ved Bull & Co Advokatfirma AS.  

Barna til arvelateren arver likt dersom ikke annet fremgår av andre lovregler. Det vil si at dersom arvelater ikke har opprettet et testament, arver livsarvingene i utgangspunktet likt etter arveloven.

ADVOKAT: Elsa Charlotte Gil, advokat ved Bull & Co Advokatfirma AS. Foto: Bull & Co.

-Men du som arvelater kan i testamentet velge å begrense arv til en livsarving til pliktdelen på en million kroner, og gi de andre livsarvingene en større andel av arven, forklarer Gil.

• Ektefelle har krav på en fjerdedel av arven, av både felleseie og særeie, når det er livsarvinger.
• Ektefellearven kan begrenses til fire ganger grunnbeløpet i Folketrygden, men da må ektefellen ha fått kunnskap om dette før arvelaters død.
• En som var samboer med avdøde og har, har hatt eller venter barn med avdøde, har rett til fire ganger grunnbeløpet i Folketrygden selv om det er livsarvinger etter arvelater.
• Samme rett til arv uten hensyn til livsarvinger har en som har vært samboer med avdøde i minst de siste fem år før dødsfallet dersom det var fastsatt i testament.

Det er også verdt å merke seg at en livsarving kan gi avkall på arv mens arvelater lever, og gi avslag på arv når arvelater har falt bort.

Les også: Slik kan arveloven skape problemer for etterlatte

Vanlige misforståelser

Advokat Méd holder mange foredrag i året om arvelov, og han møter stadig folk som misforstår reglene rundt pliktdelsarv.

Her er noen typiske punkter som ofte må oppklares:

• Pliktdelen er en million kroner til hvert barn fra hver av foreldrene til barnet.
• Det arbeides med ny arvelov, men det er uvisst når den kommer, og om det blir endringer. Men det går det mot høyere beløp: fire millioner i stedet for én million til hvert barn, men med lavere brøk.
• Folk stusser også på om pliktdelsarven til ungene er samme brøken uavhengig om du har ett eller ti barn. Svaret er at ja, det er den. Det er barna som gruppe, livsarvingene dine sin gruppe, som har krav på minst to tredjeparter – da lønner det seg å være ett barn, når man da får to tredjeparter alene.
• Hvis du har særkullsbarn og fellesbarn, er det to tredjeparter til barna dine som gruppe, og så må du løse ut særkullsbarna.
• Hvis du er gift og har lite arv, så går ektefellens minstearv foran livsarvingenes pliktdelsarv, så her er ektefellen prioritert foran. Ingen får noe før kona eller mannen har fått 4G.

Les også: Du tjener tusenvis på å vente med uttaket

Disse har ikke krav på pliktdelsarv

Det er samtidig viktig å vite hvem som ikke har krav på pliktdelsarv:

Er du for eksempel barnløs men har søsken, så står det i loven at hvis ikke du skriver testament så må søsknene dine dele likt.

-Men der kan du som arvelater skrive akkurat hva du vil i testamentet ditt. Der er det ingen som er vernet, heller ikke foreldrene dine er vernet, det er det altså kun barn, barnebarn og oldebarn som er, sier Méd.

Les også: Dette betyr statsbudsjettet for deg som pensjonist

Pliktdelsarv

I dag er bestemmelsen om pliktdelsarv å finne i arveloven § 29:

To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.