Kroniske SMERTER

Smertesansen er livsviktig. Samtidig er smerter menneskers vanligste plage. Over en million nordmenn har smerter som har vart i over et halvt år.

Tekst: Geir Hølleland, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 april 2014

De færreste oppsøker lege. Man bør imidlertid alltid se på smerter som et tegn på at noe er galt. Aldring gir ingen smerter i seg selv. Moderne behandlingsmetoder kan helbrede en rekke smertetilstander som man tidligere måtte leve med. Men avansert behandling kan også ha kroniske smerter som en plagsom og kostbar bivirkning.

Hvor vanlig er kroniske smerter?
25–30 % av voksne nordmenn har kroniske, eller kanskje mer optimistisk formulert, langvarige smerter.

Prosentandelen med smerter synes å stige med alderen, men det er usikkert om denne tendensen gjelder livet ut. Kroniske smerter rammer over 50 % av hjemmeboende eldre og 60 – 80 % av dem som bor i sykehjem. Det er smerter i ledd, føtter og beina som øker mest med alderen, mens smerter i hode, mage og bryst avtar etter som man eldes. For ryggsmerter spriker konklusjonene fra ulike forskergrupper.

1804: Den tyske farmasøyten Friedrich Sertürner lager morfin av opium. Betegnelsen morfin kommer fra navnet på den greske guden for drømmer – Morfevs (Morfeus). Sterke smertestillende medisiner som brukes idag inneholder morfin og morfinlignende stoffer.

I alle aldersgrupper (etter puberteten) er lang­varige smerter mye mer vanlig hos kvinner enn hos menn. Ved samme sykdom eller skade føler kvinner sterkere smerter enn menn. Lite synes å være kjent om årsakene til denne forskjellen i smerteopplevelse mellom kjønnene.

Langvarig smerte er i Norge mer vanlig hos utenlandsfødte enn hos norskfødte. Dette skyldes i alle fall delvis en høyere forekomst av muskel- og skjelettplager i gruppen utenlandsfødte.

Hva fører smertene til?
Langvarige smerter kan ha en svært negativ virkning på livskvaliteten og smertetilstander er hyppigste årsak til sykefravær og uføretrygd i Norge.
Kroniske smerter følges gjerne av søvnforstyrrelser, tretthet, dårlig matlyst, vekttap, forstoppelse, angst, depresjon og sosial tilbaketrekning. Mange hengir seg til grublerier over egen elendighet.

1884: Den østerrikske øyelegen Carl Koller viser at kokain har en lokalbedøvende effekt.

Ulike typer smerter
Man deler gjerne smerter inn i nociseptiv og nevropatisk type. Nociseptiv smerte er den «normale» smerten forårsaket av en vevsskade, for eksempel kutt i en finger, slitasjegikt i et kne eller et hjerteinfarkt. Nevropatisk smerte eller nerve­smerte forårsakes av skade eller feilfunksjon i nerver eller hjerne. Nervesmerter kjennes som «lyn­smerter», prikking, stikking, brenning og nummenhet. Eksempel på tilstander som kan medføre nervesmerter er diabetes, helvetesild (herpes zoster), isjias, multippel sclerose, hjerneslag og fantom­smerter etter amputasjoner.

Ofte er den presise årsaken til smertene usikker eller helt uviss – også etter omfattende utredninger. Andre ganger er tilstanden preget av en blanding av ulike smertetyper. Dette gjelder ofte ved langvarige smerter i rygg og nakke.

Hva bør du vite om smertestillende medisiner?
Det er tre hovedgrupper smertestillende medisiner: Paracetamol, NSAID og opioider. Paracetamol er den klart tryggeste smerte­dempende medisinen og er et førstevalg for de fleste. Noen farer finnes. Den mest kjente bivirkningen er leverskade. Mest utsatt for dette er personer med dårlig ernæringstilstand.

1893: Paracetamol blir oppdaget, men blir ikke tatt i alminnelig bruk som smertestillende medisin før i 1950. I dag er paracetamol det klart mest brukte lett smertestillende middelet i verden.

NSAIDer er smertestillende og betennelsesdempende medisiner som det selges enorme mengder av. Eksempel på NSAIDer er Ibux, Voltaren og Naprosyn. Pasienter med hjerte- og nyresykdom bør bare bruke disse medisinene under nøye oppfølgning av lege. NSAIDer kan også forårsake mage­sår. Syrehemmende medisiner kan brukes hos sårbare personer for å hindre magesår i tilfeller der det er sterke grunner til å bruke NSAID. Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, bør du kun bruke NSAIDer i samråd med legen.

Dersom du bruker paracetamol eller NSAIDer så godt som daglig i over tre måneder, kan du få det som med et langt og lite brukervennlig ord blir kalt for medikamentoverforbrukshodepine.

Foreningen for Kroniske Smertepasienter ble stiftet i 1987 og arbeider for å bedre livssituasjonen for mennesker med kroniske smerter.

Norsk Smerteforening er en tverrfaglig forening som ble stiftet i 2005. De arbeider for å «bedre forståelsen av at både akutte og langvarige smerter er et stort helseproblem og å bedre behandlingen av smertetilstander». Foreningen arrangerer en årlig, nasjonal fagkongress.

Opioider er sterke smertestillende medisiner som inneholder morfin eller lignende stoffer. De brukes mot sterke, akutte og kroniske smerter. Opioider virker gjennom å påvirke nerveceller i ryggmargen og hjernen. Nesten alle som bruker disse medisinene vil få forstoppelse dersom de ikke aktivt forebygger det. Andre vanlige bivirkninger er tretthet og kvalme. Den største faren med opioidene er avhengighet. Dette betyr at man ikke kan slutte brått med opioider dersom man bruker vanlige eller store doser. I så tilfelle er det stor fare for å få kraftige kroppslige reaksjoner kalt abstinenser. Alle opioider er reseptbelagte. De bør kun brukes der den forventede positive effekten er klart større enn bivirkningene. Du må ikke kjøre bil når du starter med sterke smertestillende medisiner.

Behandling av langvarige smerter
Første prioritet er selvsagt å finne og behandle tilstander som helt eller delvis kan kureres. Neste punkt er smertestillende medisiner. Disse omtales ikke nærmere her, men medisiner gir sjelden en fullgod effekt. Andre tiltak blir derfor hos mange viktigst – og spesielt hos de eldste og skrøpeligste som tåler medisin dårligst. Det finnes en rekke godt og mindre godt dokumenterte metoder.

1897: Den tyske kjemikeren Felix Hoffmann i firmaet Bayer fremstiller det smertestillende legemiddelet acetylsalisylsyre. Utgangsstoffet salisylsyre hadde imidlertid blitt brukt i årtusener i folkemedisinen i ekstrakter fra blant annet pilbark og seljebark. I Norge ble det i 1978 solgt 72 tonn (!) asetylsalisylsyre. De mest kjente preparatene er Dispril, Aspirin og Globoid.

Fysioterapi er svært viktig for mange. Stikkord er bevegelsesteknikker, psykomotorisk fysioterapi og trening i terapibasseng. Andre har nytte av ulike stimuleringsteknikker som triggerpunktbehandling, transkutan nervestimulering og akupunktur. Eksempler på svært godt dokumenterte metoder er kognitiv adferdsterapi og innlæring av avspenningsteknikker. Psykiatrisk behandling er helt nødvendig hos smertepasienter som samtidig er deprimerte eller har mye angst. Det finnes også mange steder tilbud om å delta i mestringsgrupper sammen med andre med langvarige smerter. Høyspesialiserte metoder som nerveblokader, ryggmargsstimulering og andre nevrokirurgiske inngrep kan hjelpe noen.

1898: Den tyske kirurgen August Bier starter med spinalbedøvelse.

For alle er vanlige helsefremmende tiltak viktige. Med det menes for eksempel god søvnhygiene, et sunt kosthold, mosjon og røykeslutt.

Prioritert helsehjelp
I Norge er det utarbeidet retnings­linjer for maksimale ventetider i spesialisthelsetjenesten. Disse omhandler også smerter. To grupper smerte­pasienter har krav på behandling ved smerteklinikk i løpet av 14 dager. Dette gjelder for det første pasienter med alvorlig grunnsykdom (kreft, KOLS etc.) som gir sterke smerter som er vanskelig å behandle. Den andre gruppen er personer med «halvakutte» smerter der det er reell fare for at tilstanden skal bli kronisk. Dersom det foreligger tilstander der smerteårsaken ikke kan behandles skal selvsagt ikke pasienten til noen smerteklinikk for behandling.

Doktorgrad om hodepine
Kronisk hodepine plager to til fem prosent av befolkningen. Hos 50 % skyldes dette paradoksalt nok langvarig og høyt forbruk av smerte­stillende medisin brukt mot hode­pine. Forsker og lege Espen Saxhaug Kristoffersen tok i januar 2014 doktorgrad på det som kalles medikamentoverforbruks-hodepine. Han undersøkte effekten på hodepinen av en enkel behandling, kalt «brief intervention», utført hos fastlegen. 50 fastleger og deres pasienter deltok i undersøkelsen som besto av en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe. I behandlingsgruppen hadde 67 % av pasientene sluttet med sitt overforbruk av medisiner etter tre måneder og 50 % var uten kronisk hodepine. I kontrollgruppen hadde 97 % fortsatt medikamentoverforbruk og 94 % fortsatt kronisk hodepine. Forskjellene holdt seg over seks måneder.

1940: Det lokalbedøvende middelet lidokain blir oppfunnet av kjemikerne Nils Løfgren og Bengt Lundqvist ved Stockholms høgskola. Den svenske legen Torsten Gordh, Nordens første anestesilege, startet like etter å bruke middelet på pasienter. Legemiddelfirmaet Astra markedsførte medisinen under navnet Xylocain. Det ble den første store salgssuksessen til firmaet og Xylocain er fortsatt i utstrakt bruk.

Kristoffersen fant også at kun tre prosent av de med kronisk hodepine bruker forebyggende medisiner for sin hodepine og 62 % har forsøkt alternativ behandling. Konklusjonen er at mange bruker feil medisin og ender opp med en unødvendig, kronisk hodepine.

Endorfiner – kroppens eget morfin
Mange medisiner virker ved å etterligne effekten av kroppens egne, naturlige molekyler. Det som naturlig motsvarer morfin i hjernen, er sterke smertestillende molekyler kalt for endorfiner. De virker smertedempende i forbindelse med skader, men i mer lystbetonte situasjoner bidrar de til velværefølelsen.