Jakten på hukommelsen
Forskere har funnet ulike kartsystemer i hjernen. Til sammen utgjør de stedsansen vår. På lang sikt kan oppdagelsen gi svar på Alzheimers-gåten.
Tekst: Trine-Lise Gjesdal, foto: NTB Scanpix/Science Photo Library/Janerik Henriksson
Første gang publisert i VI OVER 60 mars 2014
May-Britt Moser under nobelforelesningen desember 2014.
For å forstå den syke hjernen trenger vi kunnskaper om den friske, sier May-Britt Moser. Hun er forsker og leder Senter for nevrale nettverk ved Kavliinstituttet, som i 2005 forundret en hel verden da de oppdaget en ny type hjerneceller. Det viste seg at disse cellene dannet kart over omgivelsene og er avgjørende for stedsansen vår.
GPS-egenskaper
De enestående hjernecellene har fått navnet «gitterceller» fordi de lages av hjerneceller med et gitterlignende aktivitetsmønster. De er organisert i grupper og utgjør et eget kartsystem som hjelper hjernen med å orientere seg. Her får man for eksempel beskjed om hvor man befinner seg og i hvilken retning man går. På sett og vis som en GPS.
– Tilsvarende linjene på et veikart, danner gittercellene er koordinatsystem over miljøet, forklarer Moser.
GLEMMER UTEN TENNER
Ikke trekk tennene! Det viser seg at de kan påvirke hjernefunksjonen. Tenner og hjernen har sterke forbindelser gjennom nervesystemet.
Eldre personer med egne tenner husker bedre enn tannløse. Derfor er det ikke så lurt å trekke tennene hos eldre mennesker, konkluderer forskerekteparet Maud og Jan Bergdahl ved Universitetet i Tromsø. De studerer forbindelsen mellom tannhelse og kognitiv funksjon. Men de kan ennå ikke påvise om det finnes en sammenheng mellom tannhelse og demens.
Forskerne har undersøkt hjernen ved hjelp av MR-skanning og registrert at det skjer en omfattende hjerneaktivitet når det dunker litt i tennene. En undersøkelse gjort i Japan underbygger ekteparets forskning. Her så man at rotter med tennene i behold lett fant mat i en velkjent labyrint, mens de tannløse rottene ikke klarte å finne frem.
Gittercellene ligger i et område av hjernen som oftest rammes først av Alzheimers sykdom, noe som forklarer at pasientens evne til å finne frem blir svekket. Når forskerne er i stand til å forstå hvordan gittercellene fungerer, kan man også forstå hva som går galt når sykdommen rammer.
Hukommelse og stedsans
Dypt inne i tinning-lappen i storehjernen finner vi hippocampus. Hippocampus er sentral for læring, hukommelse og stedsans. En skade her gjør at man ikke klarer å huske ny informasjon, nye ansikter eller nye opplevelser.
– Når man studerer aktiviteten i hjernen med ny teknologi, ser vi at hippocampus lyser opp dersom forsøkspersonen er i ferd med å gjenkalle minner eller om personen benytter stedsansen. Tilsvarende skjer om vi registrerer nerveceller i denne hjernestrukturen, hvor de såkalte plasscellene befinner seg. Slike celler holder seg stort sett stille, men om forsøksobjektet forflytter seg til en bestemt plass i rommet, bråvåkner en plasscelle. Individuelle celler har nemlig sine preferanser for et sted i rommet der de er aktive. Hos rotter har man funnet ut at dersom man registrerer 100 slike plassceller samtidig, kan man i løpet av et par sekunder ganske nøyaktig beregne hvor rotta befinner seg, forteller Moser.
DISTRÉ MENN
Har ektemannen din igjen glemt bryllupsdagen? Ha ham i så fall unnskyldt. Det kan nemlig dokumenteres at menn glemmer mer enn kvinner.
Mistanken har kanskje ligget der, men nå kan den bekreftes. At menn er glemsomme. De har problemer med å huske navn, datoer, hva en samtale gikk ut på eller hva de gjorde for et år siden.
HUNT forskningssenter ved NTNU, som driver Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, står bak studien. Forskerne har stilt en rekke spørsmål til tusenvis av kvinner og menn om hvordan de opplevde sin egen hukommelse. På åtte av ni spørsmål var det flere menn enn kvinner som rapporterte at de slet med å huske. Det viste seg at menn opplevde like store problemer enten de var 30 eller 60 år. Forskerne har ikke funnet noen forklaring på kjønnsforskjellene. Men det er verdt å legge seg denne forskningen på minnet neste gang han glemmer… Og til mannen: Skyld på biologien!
Flere kart, flere minner
Forskningen ved Kavliinstituttet er gjort på rotter. Til tross for ulik størrelse er rottehjerner og menneskehjerner bygget etter de samme prinsippene og forskningen har således overføringsverdi til menneskets hjerne. Gjennom elektroder festet til hjernen har forskerne studert hva som skjer i rottehjernen når den befinner seg på ulike steder.
Når en rotte for eksempel har vært i en firkantet boks, har forskerne studert hvilke hjerneceller som er aktive. I rottas hjerne lages et kart over det firkantede miljøet med et visst sett av aktive celler. Men når rotta tas ut av dette miljøet og plasseres i et nytt – for eksempel i en rund boks – endrer kartet seg. Celler som tidligere var aktive, stilner mens nye celler våkner til liv og danner nye kart med andre kombinasjoner av celler.
– Når man vet hvilke celler som er aktive i hjernen, vet man med sikkerhet om rotta befinner seg i den runde eller firkantede boksen, forklarer Moser.
Denne kunnskapen er viktig i det videre arbeidet for å hjelpe mennesker med Alzheimers sykdom. Dermed fortsetter jakten på hukommelsen.
