– Viktig og gøy å snakke om drikkingen min
Marit Voldsæter er vant til å tulle og tøyse om sitt eget liv. Men i fjor var det med et tema som bergenskomikeren syntes var flaut. At hun hadde mistet kontrollen på alkoholinntaket sitt. Og nettopp derfor ble det gøy.
– At man ikke har kontroll på alkoholinntaket er flaut, enten man drikker seg altfor full en gang på fest, eller om man sitter hjemme og tar sitt første glass hvitvin før lunsj, sier Marit Voldsæter. Selv tilhørte hun den siste kategorien.
– Derfor er det både viktig og gøy å snakke om det, sier den populære bergenskomikeren som gjorde nettopp det i soloshowet sitt «Hei, jeg heter Marit» som hadde premiere i fjor høst.
PANDEMIEN
Det var under pandemien at Marit etter hvert merket at frekvensen på alkoholinntaket begynte å øke.
– Det kom snikende, og jeg merket mer og mer at «Nå må jeg bare ha et glass». Så kom det også en angst som jeg ikke orket å ha. Slikt kan man kanskje gjøre et par ganger, men det kan jo ikke bli en vane, sier Marit.
– Selv om det var flaut, var det helt naturlig tema å ha for showet mitt. Dette har skjedd, og det angår så mange. Så, ja – det er et alvor i bunnen, men samtidig er det jo gøy å kunne le av både seg selv og andre.
– Kom du selv til erkjennelsen om at du drakk for mye?
– Det begynte å snike seg innpå meg på formiddagene. Man kan jo ta et glass med bobler på jentelunsj, men ikke alene – slik som jeg begynte å få for vane.
– Ble du full?
– Jeg gikk ikke rundt på dagtid og ravet, nei. Men de glassene jeg tok fjernet den verste brodden, slik at jeg fikk jevnet ut følelsene og turte å gå ut og møte verden.
KVINNER PÅ RANDEN
Marit har vært i artist- og skuespillerbransjen siden begynnelsen av 90-tallet. Det store gjennombruddet kom med humor- og sangtrioen «Kvinner på randen» i 1996, sammen med Kjersti Berge og Elisabeth Moberg. Den populære trioen turnerte over hele landet og fikk blant annet Komiprisen i 2001 i klassen «beste ensemble».
– Hvordan takler du alkohol i dag?
– Da jeg fant ut at nok var nok, drakk jeg ingenting i to år, og det var helt nødvendig.
I starten var det hardt, det var som å miste bestevenninnen som holdt meg i armen, sier Marit, som også fikk god hjelp av en psykolog den gangen.
– De første ukene var ikke gøy, for nervene kom for fullt. Men fast prosedyre var at jeg, i stedet for å ta et glass, gikk en lang tur med hunden min. Og når jeg kom hjem igjen etterpå, ble jeg jo så glad!
MANGE VARIANTER
Marit ønsker også å påpeke at det finnes mange varianter av alkoholmisbruk, og at regelen om å korke flasken for godt ikke trenger å gjelde for alle.
– Alle tror at du aldri kan røre noe mer, men det er veldig individuelt, sier komikeren.
– Etter to år uten alkohol var jeg på en 17. mai-frokost sammen med mannen min, og der var det jo sjampis tilgjengelig. Jeg spurte mannen om jeg bare skulle ta et par glass – bare for å se hva som skjedde. Det ble bare de to glassene, og det gikk helt fint!
– Men hvordan drikker du i dag, da?
– Jeg drikker aldri hjemme lenger, og heller ikke alene. Men jeg kan ta to glass med bobler på jentelunsj, og det er det, sier Marit, som har fortsatt med turene med hunden, i tillegg til fast trening med egen PT på treningssenteret.
– Ja, hun er en kjempesprek dame i 60-årene som både er en slags fysisk og åndelig leder for meg. Jeg har holdt på i årevis, og det er hun som gir meg et spark bak, ellers så hadde jeg ikke trent noe som helst.
10 KJAPPE
1. Hvordan vil din beste venn beskrive deg?
– Jeg håper hun vil si både «snill» og «gøy», og sannsynligvis at jeg er svimete og glad i en god diskusjon.
2. Hvis du ikke hadde blitt artist, hva var plan B – og hvorfor?
– Da jeg var ung, hadde jeg en idé om at jeg skulle bli toller. Jeg synes den makten de har når du kommer ut av flyet ser så kul ut. Men jeg hadde bare 1 i matte og 0 i biologi, så det gikk ikke.
3. Hvordan og når slapper du best av?
– Det er når jeg går en lang tur med hunden min, Hjalmar. Gjerne i oppholdsvær. Da er det topp stemning.
4. Har du et ukjent talent?
– Ja, jeg kan få hoften liksom ut av ledd. Det ser helt koko ut, som om hela rompa bare holder på å ramle av, haha!
5. Hva er din akilleshæl?
– Det må jo være da jeg drakk for mye hvitvin. Men jeg er også svimete og mørkredd. Har alltid vært det. Det hjelper litt å ha med hunden.
6. Når ble du flau sist?
– Jeg synes det er flaut hvis jeg har glemt en avtale som gjør at andre blir skuffet, eller må vente på meg. Men jeg er god til å legge meg fullstendig paddeflat.
7. Er det en annen kjent person du beundrer, eller som du inspireres av?
– Ja, jeg ser opp til Gro Harlem Brundtland. Alt hun har fått til i sin karriere med likestilling, barnehage, fedrekvote og helse – alt mens hun stod i så mange utfordringer og tragedier i sin egen familie – det imponerer meg stort. Jeg elsker Gro!
8. Hvordan viser du kjærlighet?
– Jeg er jo en åpen person og tror at folk merker at jeg er glad i dem. Tror jeg er god å til å skryte av folk og gi komplimenter. Folk kan jo så mye, og jeg blir lett imponert. Folk fortjener skryt!
9. Hvis du kunne velge en alder du ville stanse ved, hvilken alder ville du valgt og hvorfor?
– Nei, jeg trives her jeg er. Det er jo også mye som var verre da jeg var yngre. I dag er jeg mye tryggere i meg selv. Ting er ikke så farlig lenger, og det er lettere å si «pytt-pytt».
10. Hvilket råd vil du gi til dem som kommer etter deg?
– Spør deg selv om alt det du har gruet deg til, om hvor ofte det egentlig har skjedd. Og ikke kav så mye – det vil gå bra!
