Vibeke er reservefamilie til Mette og Kristian

– At ikke alle er biologiske, spiller overhodet ingen rolle. Én familie er man født med, én familie velger man seg. Ved å være åpne, rause og ta imot hverandre, får man så uendelig mange flere gode opplevelser enn hvis alle skulle sitte på hver sin tue.

MOMMO I NABOHUSET

Vibeke, eller Vipsen som hun kalles, forteller at hun har to barn og fire barnebarn. Ektemannen Jan Kolstad har tre barn og fire barnebarn. Paret møttes som godt voksne, og tiden for å få felles barn var forbi.

– Likevel fikk vi en datter og et barnebarn ekstra her på Karljohansvern, sier Vipsen, som er Mommo for Kristian.

– Det er nesten for godt til å være sant, sier Mette Rosenvinge Kolderup.

– Vipsen behandler meg som sin egen datter, og vi er inkludert i hele storfamilien. 

Vi møter de tre generasjonene hjemme hos Mette og Kristian. Der bor også hunden Pippi, en mini australsk cobberdog, og for tiden to valper som reiser til sine for-alltid-hjem om en uke. Kristian går litt fram og tilbake mens damene forteller og gestikulerer. Han har rommet sitt i annen etasje, og liker å game. Men nå følger han også med på hva som sies på kjøkkenet, og kommer med kommentarer der han synes det passer. Han forteller at han går på teater og innebandy og liker å kose med hundene.

Kristians mormor døde for 22 år siden og morfaren for 15 år siden, så de har han aldri møtt. Mette er alenemor uten kontakt med Kristians familie på farssiden.

– Jeg har verdens kuleste Mommo og BesteJan, og kan gå inn og ut hos dem så mye jeg vil, sier Kristian og fortsetter.

– Egentlig liker jeg å være alene hjemme når mamma jobber, for da kan jeg game uten at hun maser. Men jeg synes det er ekstra trygt med besteforeldre i nabohuset, i tilfelle det skulle skje noe.

BAKGÅRDSFAMILIE

Mette forteller nøkternt om et liv der utfordringene har stått i kø. Hun priser seg lykkelig for å bo i Premierløytnantens borettslag på Karljohans-vern i Horten, og beskriver de som bor her som en sammensveiset bakgårdsfamilie. Hun mener det er Vipsen som er navet. Det er hun som rekker ut en hjelpende hånd der hun ser et behov, som ønsker nye naboer velkommen og som alltid er der for alle.

– De tre månedene Vipsen og Jan besøker hennes datter og barnebarn i Sør-Afrika hver vinter, er det noe som mangler her, sier Mette.

– Når våren kommer, og alle tyter ut av hiene sine, er heldigvis Vipsen og Jan på plass også. Det hadde ikke vært det samme for noen å bo her uten dem. Og spesielt ikke for Kristian og meg. 

Mette er oppvokst med en dalmatiner, men inntil for fem år siden hadde hun ikke hund som voksen. Foreldrene døde tidlig, far av halskreft og mor av kolonkreft, og Mette og den sju år eldre storebroren Espen fikk ekstra tette bånd. Kristian hadde også et nært og godt kameratskap med onkel Espen.

– Jeg er Hortensjente, men bodde mange år både i Oslo og i utlandet. I løpet av mine fem år i Australia, tok jeg en bachelor og mange tilleggsfag. Egentlig utdannet jeg meg vel til en potet, som kunne brukes til alt. Det har jeg hatt stor glede av, sier Mette og ler. 

– Jeg har hatt ulike jobber, stort sett innen salg som konsulent og innen IT. Dette jobber jeg fortsatt med, og er så heldig at jeg kan gjøre mye av jobben hjemmefra. Innimellom må jeg til Oslo og jobbe, og da er nettverket her gull verdt.

ALVORLIG SYK

Inntil vinteren 2019 hadde Mette normalt god helse. I januar begynte imidlertid magesmertene. Mette spiste smertestillende med koffein som sukkertøy og tenkte at det sikkert gikk over. Det endte med at blindtarmen sprakk, og Mette måtte opereres. Da oppdaget legene svulsten på tarmen.

– Jeg var ikke mye høy i hatten da jeg fikk samme diagnose som mamma. Jeg hadde en sønn på seks år og orket ikke tanken på å dø fra ham, så jeg trente mentalt på positive tanker. Det var tøft, men gikk ganske greit, sier Mette. 

– Dessuten hadde jeg jo Espen og gode venner som stadig kom med peptalks. Jeg er heldig, for i dag er jeg frisk.

Vipsen forteller at det var fryktelig tøft å være i Sør-Afrika da Mette ble alvorlig syk. De kjente også Espen godt, og beskriver søskenparet som spesielt omsorgsfulle, inkluderende og likandes.

STILLER OPP FOR HVERANDRE

I april samme år ble imidlertid Espen også syk. For Mette var det verre enn alt annet. Vipsen og Jan tok det også tungt. Mette fikk cellegiftbehandling mens Espen fikk beskjed om tre svulster i hjernen, glioblastom. Det var for sent å operere. 

Tre måneder senere var hun ferdigbehandlet – og han død. 

– Min eventyrlige, uerstattelige, fargerike, kjærlige og levende storebror ble bare 52 år, sier Mette.

– Sorgen var nesten ikke til å bære, og jeg forsto at vi måtte skape en positiv endring i livet. Da bestilte jeg Pippi, som kom til oss i november.

Mette forteller at i stedet for bare sorg, snørr og tårer, fikk valpen folk hun møtte til å sette seg på huk, klappe og kose. Det ble latter og smil, og for Kristian og Mette var Pippi akkurat den lykkepillen de trengte.

Hun er en trygg og robust hund, som også er sertifisert som terapihund. Da Pippi måtte akutt til veterinær på grunn av komplikasjoner ved fødselen av tre valper for et par måneder siden, kjørte Mette og en god nabo i full fart av gårde, mens Kristian var hos Mommo.

– Det forteller det meste om hvordan alle her i borettslaget tar vare på hverandre, sier Mette. 

– Jeg vet faktisk ikke om andre steder med en slik bakgårdsfamilie som vi har.

NATURLIG FLYT FRA FØRSTE STUND

Vipsen forteller også hvilken berikelse det er å bo slik de gjør, og damene dveler ved teorien om at det er en mening med alt.

– Vi har kjent Kristian siden han var fem måneder, en søt og oppvakt liten baby. Vi kunne ikke motstå disse. Bare se så vakker Mette er, og hun er like vakker innvendig, sier Vipsen og slår ut med armene mot Mette og Kristian.

Både Vipsen og Mette forteller, gjerne litt i munnen på hverandre, at det aldri ble avtalt eller planlagt at Vipsen og Jan skulle være besteforeldre for Kristian og foreldre for Mette. Det oppsto en naturlig flyt med en gang, og de bare ble Mommo og BesteJan.

– Etter en ganske tøff tid, og som alenemor til en baby, var det å flytte hit som å komme hjem. Og nå tenker jeg ikke bare på at jeg besøkte min egen mormor her som barn, og alltid har drømt om å bo her. Jeg tenker mest på at jeg kjøpte leilighet med besteforeldre på kjøpet. Mer flaks kunne vi ikke hatt, sier Mette.

Mette visste om ekteparet fra før, siden broren hennes kjente dem. Det var faktisk Espen som laget mat da Vipsen og Jan giftet seg i 2005. For de nygifte var det en selvfølge med fest i bakgården, der alle naboene var velkomne.

Vipsen forteller at hun selv hadde verdens nydeligste Mommo, og mente det var en selvfølge at Kristian også skulle vokse opp med nære besteforeldre.

– Det at vi er naboer gjør at vi kan holde kontakten på en helt spesiell måte. Det er fantastisk å se hvor kjekk gutt denne lille soppen har blitt, sier Mommo og rusker Kristian i håret.

– Dessuten har vi fri flyt i både kjøleskap og spiskammers, sier Mette og ler, mens hun spør om Vipsen kan hente noen isbiter fra isbitmaskinen. Vipsen er tilbake på null komma null, med isbiter hentet hjemme hos seg selv. Damene setter stor pris på delekulturen og samarbeidet. 

GODE FORBILDER

– Mommo er en superkokk og lager verdens beste fiskekaker, sier Kristian, som er svært godt kjent hjemme hos besteforeldrene, og får delta på det meste.

– Jeg gleder meg til julen, da skal BesteJan og jeg ta julebad i sjøen.

Kristian stråler ved tanken, og Mette forteller hvor glad hun er for at sønnen også har en mann å gjøre aktiviteter med. BesteJan er en racer på ski, og gutta boys er ofte å finne i løypene om vinteren. BesteJan elsker å stå slalåm, og som 80+ kan han til og med kjøre gratis med skiheisene. 

Vipsen sier at de som besteforeldre gjerne vil følge opp Kristian, og de synes Mette hele veien har vært flink til å finne på aktiviteter –spesielt ute i naturen, og gjerne med overnatting i telt.

– For meg er det bare fordeler med å ha fått så fine, voksne folk inn i livet. Er Kristian for eksempel syk, ber jeg ofte om en second opinion fra Mommo, før jeg bestemmer hva som er riktig å gjøre, sier Mette. 

– Jan er jo en anerkjent kunstner som gir oss innblikk i kunstens verden. Vipsen er et levende leksikon når det gjelder historie, begge er politisk engasjerte, de er verdensvante, men samtidig levende opptatt av mer trivielle ting som hage og mat. Jeg lærer utrolig mye av dem, for de bidrar på så mange måter.

Vipsen prøver nå å føyse den yngre naboens skryt vekk, og sier at alle har et felles ønske om å skape en hyggelig atmosfære mellom de 29 boenhetene, der det meste er dugnadsbasert. Men Mette gir seg ikke før hun har fortalt hvilken unik evne Vipsen har til å komme tett på mennesker og prate med alle.

– Nye naboer kommer alltid til Vipsen først, og det er vel ingen i borettslaget som ikke har besøkt henne, sier Mette. 

– Man trenger ikke å være enige om alt, men Vipsen er en klok og løsningsorientert kvinne med mye livserfaring – virkelig en foregangskvinne, som det er vel verdt å lytte til.

FEIRER SAMMEN

Mommo og BesteJan var selvfølgelig til stede på Kristians første skoledag. Bursdager og høytidsdager feirer de også sammen. Julaften feirer de alltid hjemme hos Mette og Kristian. 1. juledag inviterer Vipsen og Jan på julemiddag med storfamilien. Dit kommer alle som kan, fra begges familier. Vipsens eksmann kommer også, og Mette og Kristian er selvskrevne gjester.

– De andre åtte barnebarna ser på Kristian som en fetter, og alle gleder seg til å møte hverandre. Hos oss er det ingen forskjell på hvor barna kommer fra, alle er like velkomne. Vi håper å være med på å skape inkluderende holdninger hos den oppvoksende generasjon. Det er viktigere enn noen gang i den verdenen vi lever i nå, poengterer Vipsen.

Mette forteller hvor glad og overrasket hun ble første gang hun møtte familiene til Mommo og BesteJan. Hun ble tatt inn i varmen fra første stund, det samme gjaldt sønnen.

– Kristian har fått besteforeldre med gode verdier og holdninger, noe jeg er uendelig takknemlig for. Vi er tre generasjoner som nok lever tettere enn mange biologiske familier, og det føles helt riktig, sier Mette.

Damene forteller at de alltid sjekker ut hos hverandre når de skal reise, og sjekker inn når de kommer hjem. De nevner spesielt hvordan det ble flagget og pyntet med ballonger da Mommo og BesteJan kom fra Sør-Afrika under koronapandemien. At de så ble en kohort, var naturlig.

Det å bo i slåbrokavstand både til hverandre og til sjøen skaper en spesiell idyll, mener både Vipsen og Mette, mens Kristian er spent på om det er flere enn BesteJan og han som tør å bade på julaften. Det er aldri kjedelig der Mommo og BesteJan er.