– Vi er alle mennesker i det små

Midt i et travelt program, og dager som er timet på minuttet, møter vi ham på Statsministerens kontor. Siden bombeangrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 har kontorets tilholdssted vært i Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning. Stedet ligger i flukt med Kvadraturen, det historiske strøket av hovedstaden som ble grunnlagt av kong Christian IV på 1600-tallet. I nyere tid har området utviklet seg til et kontor- og administrasjonsstrøk med museer og kulturminner av nasjonal betydning. 

Godt beskyttet av sikkerhetskontroller kan Jonas Gahr Støre samordne og lede arbeidet i regjeringen – i bygning med historisk sus. Men går alt etter planen, flytter staben av politikere og embetsverk inn i nye kontorer i det nybygde regjeringskvartalet første kvartal 2026. Etter meningsmålinger å dømme har Jonas en god sjanse til å være med på flyttelasset. 

Stramt program 
Vennlig tar han imot oss. På bordet står vannkarafler og glass, kaffe og kopper – og selv er han ulastelig kledd i mørkeblå dress. Antakelig kommer han rett fra et viktig møte, og skal straks videre til et annet. I en verden hvor ting stadig skjer som krever at han er på alert, er han vant til et stramt program.  

Vi skal verken snakke om kriser, geopolitikk og møtet med Trump eller handelskriger, ei heller dyrtid, eksplosive strømpriser og svak kronekurs. Kort sagt alt som bekymrer i den store verden rundt oss og i vårt eget samfunn. Heller ønsker vi å benytte den knappe tiden til å fokusere på de små og mellommenneskelige problemstillingene som folk flest er opptatt av i hverdagen, og spesielt når det gjelder seniorer. Forhåpentlig får vi også et lite innblikk i hvem han er, på ekte vis. 

– Det har så visst vært noen tøffe år og en tid med utfordringer. Mange bekymrer seg for fremtiden. Har du noen betryggende ord som kan få oss til å fatte mot?

– Mange eldre mennesker sier til meg at de må ta et avbrudd fra nyhetene, fordi de er for overveldende. Det mener jeg kan være klokt – man behøver ikke sitte limt foran skjermen og ta alle verdens dårlige nyheter inn i stua. Men det å fornekte tiden vi lever i, det skaper også utrygghet. Vi trenger å engasjere oss. Ikke minst på et medmenneskelig plan med tanke på generasjoner som kommer etter oss, våre barn og barnebarn. Det gjelder å finne en sunn balanse, at man får påfyll av positiv energi – og bevarer håp. Eldre representerer en betydelig gruppe av folket hvor det er mye ressurser, og de har erfaringer, kunnskap og visdom som yngre kan dra nytte av. I årene fremover vil spreke seniorer som har helse til det stå lenger i arbeid. Mange engasjerer seg også i frivillig arbeid, og de bidrar overfor voksne barn og barnebarn. Det er prisverdig, spesielt med tanke på at det om noen år vil være flere i befolkningen over 65 enn de som er under 20, sier Jonas Gahr Støre.   

 – Hva gjør du selv for å lade batteriene, bevare håp og inspirasjon?

– I ledige stunder passer jeg på å bruke mest mulig tid med familien, med min kone Marit og våre barn og barnebarn. Familien betyr mye for meg, selv om arbeidet krever at jeg hele tiden er tilgjengelig. Så fort det er mulig, kommer vi oss ut i naturen, enten det er på fjellet, hytta i Kilsund ved Arendal eller i Nordmarka. Da kjenner jeg hvordan skuldrene senker seg og henter nye krefter. Det er den beste avkoblingen man kan få, svarer Jonas Gahr Støre.

Ekte vare 
Rett etter det berømte møtet med Trump i Washington D.C. kunne man på sosiale medier for eksempel se Jonas på sykkeltur i Nordmarka. Milevis både mentalt og fysisk vekk fra storpolitikken. Ellers har man titt og ofte kunnet lese om hans tilknytning til naturen som kilde til å hente seg inn. At han i tillegg har en kone som er gestaltterapeut, sosiolog og ordinert som prest, kommer sikkert også godt med privat. I tidligere intervjuer har paret blant annet fortalt åpent om hvordan parterapi i perioder har hjulpet. De har vært sammen siden de var i begynnelsen av 20-årene og vært gift i snart 40 år. Da de var i 40-årene, etter å ha levd sammen lenge, ble imidlertid parterapi en hjelp i forholdet, slik at de fortsatt kunne leve godt sammen. Hans kone har for øvrig skrevet bøker om relasjoner, blant annet boken «Sammen. Jeg blir til i møte med deg», der hun tar utgangspunkt i sitt forhold med Støre. Hun har også i et tidligere intervju tilkjennegitt at Jonas var og er hennes store kjærlighet. Og den virker til å være gjensidig. Under Arbeiderpartiets landsmøte i april i år, valgte Jonas å gi kona et smellkyss, rett foran pressen og kameraer. Til TV 2 uttalte han at det kjennes både trygt og fint at kona stilte opp på møtet for å oppleve denne hverdagen som betyr så mye for ham. Likeledes var han like støttende og stolt til stede da hun ble presteviet i Oslo domkirke i 2021. 

FRILUFTSLIV  – I tidligere intervjuer at du har vært åpen om at din kone har måttet tåle mye. Ikke minst på grunn av ditt fravær. Hva gjør du for å bøte på det?

– I ledige stunder drar vi for eksempel av og til på fjellet, bare hun og jeg alene. Vi er begge glade i friluftsliv – og setter pris på de gangene det er ro rundt oss. Sosialt liv og relasjoner har alltid vært en rød tråd gjennom livet, selv om jeg gjerne skulle hatt mer tid til både familien og til å pleie vennskap. Helt siden jeg var ung har jeg dessuten vært opptatt av samfunnsspørsmål – og hvordan vi som individer og samfunn henger sammen og påvirker hverandre, sier han.

Tillitssamfunn en bærebjelke
På statsministerkontoret har Jonas Gahr Støre satt sitt personlige preg, som vitner om steder i landet og natur som betyr mye for ham. På veggene henger blant annet foto han selv har tatt av Hallingskarvet og fra Skjennungen i Nordmarka. Bak kontorbordet hans pryder et landskapsmaleri fra Nord-Norge, som også har en spesiell betydning for ham. Og ved utgangsdøren et stort maleri av et vinterlandskap malt av Fritz Thaulow, en av våre største fra «gullalderen» i norsk kunst på slutten av 1800-tallet. Maleriene er utlånt fra Nasjonalgalleriet og viser Norge på det vakreste. 

Kjærlighet til norsk natur er et gjennomgående trekk. I tillegg er han en dreven statsmann og svært kunnskapsrik, inspirerende, initiativrik og en politiker med «visjoner». Har virker overhodet ikke tilknappet – selv om han av enkelte har blitt beskrevet som akkurat det – men avslappet og imøtekommende. «Når han smiler til deg, kan du tenke at han faktisk liker det han ser og lar seg begeistre», skriver forfatter Emil André Erstad i boken «Fyrsten», en bok om Støre som Arbeiderpartiets leder utgitt i våres. Han er den samme mannen foran og bak kamera, mener Erstad.

– I boken «Det blåøyde riket», av Nina Witoszek og Eva Joly, skriver de to forfatterne at suksessformelen til et velfungerende og harmonisk samfunn som det norske er sosial tillit. Men kan det bli for mye tillit i et samfunn? Kan tilliten gjøre oss sløve og naive?

– Jeg mener både og. Tillit er bærebjelken i det norske samfunnet og en av de største ressursene vi har i Norge. Da tenker jeg ikke bare på mellommenneskelig tillit, men også på dagligdagse ting som for eksempel forsikringssaker. Mye av utvekslingen mellom folk er basert på tillit, at du snakker sant. Det er også ganske høy tillit mellom nordmenn og offentlige etater. Men samtidig lever vi i en tid hvor vi blir utsatt for trusler fra andre land, nettsvindel og falske nyheter som krever at vi er årvåkne og påpasselige. Likevel mener jeg vi skal være glade for at vi har den høye tilliten mellom folk i Norge, svarer han.

Verdier under press 
– Enkelte mener det er typisk norsk å være kritisk. Er vi et spesielt klagende og kranglete folkeslag?     

– Nei, jeg tror ikke det. Nordmenn tror vi er noe for oss selv, og at det typiske er at vi klager og bråker om alt. Men du finner det samme i andre land. Sitter du for eksempel på en kafé på et torg et annet sted i Europa og lytter til hva folk snakker om, er det akkurat likedan. 

At man kan ytre sin mening medfører brytninger, uenighet og debatter, det er en konsekvens av at vi lever i et fritt og åpent samfunn, mener Støre.

– Seniorgenerasjonen vokste opp med tro på verdier som demokrati, frihet, fellesskap og likestilling. Mange føler nå at disse verdiene er under press. Hva kan vi som enkeltpersoner bidra med for å bevare troen på en fremtid som ivaretar disse grunnleggende verdiene?       

– Det er nostalgi å tro at vi skal tilbake i tiden, for det skjer ikke. Det er viktig at vi engasjerer oss i den tiden vi lever i nå. Verden går fremover, og samfunnet er i stadig endring. Det skjer mye bra, blant annet innovasjoner innen vitenskap og teknologi som kommer oss til gode. Ikke minst gjelder det innen helse, hvor vi lever lenger og friskere enn generasjoner før oss. 

Som både far og bestefar opplever han også at det ikke lenger er en like stor generasjonskonflikt mellom eldre og yngre, slik det var før i tiden. 

– Noe som er felles for våre eldre, er et stort engasjement for våre yngre. Mange eldre har det godt, de er sikret økonomisk og har bedre helse enn generasjonene før dem, men de er urolige for sine barn og barnebarn, for hvilken verden som venter dem i årene fremover. De sier ikke lenger at det er enklere å være ung i dag enn da de selv var unge.  

Jonas er opptatt av å løfte de unge, men også av å gi eldre et løft. Alt i alt tror han på de mulighetene som ligger i å verdsette og bruke alt vi erfarer. 

– Selv om vi er forskjellige og har ulike behov, får man en økt bevissthet for hva som skjer i øyeblikket når du blir eldre. Spesielt har dette blitt tydeligere for meg med årene at det er NÅ vi lever. Og det gjelder å bruke mulighetene og tiden godt. God kommunikasjon og et åpent sinn, og ikke minst kunne møte andre med vennlighet og respekt, har også stor betydning. Det gjelder i alt fra politikk og samfunn til mellommenneskelige møter. 

Et lyst sinn
Gode relasjoner er rotårsak til et godt liv, mener Jonas Gahr Støre. Og ikke minst betydningen av et godt fellesskap. Dette er verdier han fikk med seg fra barndommen. Da Jonas vokste opp, med to eldre søstre på Oslos beste vestkant, fikk han dessuten alltid høre av sin mor at han var et barn med lyst sinn. I serien A-laget på NRK sier han imidlertid at han kunne være litt av en hissigpropp som liten. På barneskolen kunne han blant annet havne i slåsskamp på grunn av heftig temperament. Sågar slo han ut flere tenner i underkjeven som 8-åring som resultat av et slagsmål i skolegården. 

Han tok et bevisst valg om å gå gymnaset på Berg videregående skole, selv om andre skoler lå nærmere hjemmet på Ris.  

– Jeg ville prøve noe nytt, finne et nytt miljø. For første gang i livet kom jeg til en skole hvor jeg ikke kjente noen. Jeg visste ikke at det skulle bli en så stor omstilling, men jeg fikk nye venner og det ble veldig gode år. Berg var reformgymnas med en veldig aktiv samfunnsfaglinje, som allerede den gang var et interessefelt for meg. Helt fra jeg var i tenårene har jeg vært samfunnsengasjert, men ikke partiinteressert. Jeg ble ikke med i Arbeiderpartiet før jeg var 35. Studiene etter gymnaset falt naturlig på fag som økonomi, historie og statsvitenskap. Jeg jobbet mange år som embetsmann på Statsministerens kontor – den første jobben min var her, og det blir kanskje den siste jobben min her som statsminister, forteller han. 

Betydningen av fellesskap 
Som lillebror til to eldre søstre ble han påvirket av deres musikksmak, på tampen av storhetstiden til Beatles. Andre favoritter fra 1970-tallet er Pink Floyd, Abba og Bruce Springsteen – musikk som barna hans hører på i dag. Han hadde også alltid et nært forhold til moren Unni. Tidligere har han fortalt om sorgen etter morens bortgang i 2021. Hun var 89 år og dement da hun sovnet inn, etter å ha tilbrakt de siste årene på sykehjem. Spesielt var det vanskelig på slutten på grunn av pandemien og smittevern. 

«Vi var spesielt nære i livet, mor og jeg. De siste årene måtte vi finne en egen tone og rytme med besøk på sykehjemmet. Mindre samtaler, mer samvær. En kopp kaffe, et kakestykke og musikk hun likte. Musikken hadde vi med helt til det siste», skrev han den gang på Facebook, der han også rettet en stor takk til personale på sykehjemmet Cathinka Guldberg for raushet, trygghet og gode råd. I sin landsmøtetale i 2019 fortalte han om morens demenssykdom, der poenget var å vise hvor mye fellesskap betyr når familien ikke strekker til. Også faren Ulf Jonas levde sine siste år på Cathinka Guldberg-hjemmet. Han gikk bort i 2017 i en alder av 92. I likhet med mange av oss har Jonas opplevd hvor vondt det er å leve nært på pleietrengende gamle foreldre i en situasjon hvor man kjenner seg hjelpeløs. Når familien ikke strekker til med omsorgsbehov betyr fellesskap mye.

Mennesker i det små 
Da Jonas Gahr Støre rundet 60 i 2020, følte han intet tidsskille eller at alderen pustet ham i nakken. I stedet opplevde han det som å være midt i livet!

– Du holder tempo nærmest som en 40-åring. Hva er drivkraften?

­– Drivkraften er engasjement og innstillingen til livet. Generelt tror jeg det er bra og være i vigør så lenge vi kan og har helse til det, og at vi tør å utfordre oss selv. 

– Om du tenker ti år fremover i tiden – hvilke tanker gjør du deg om tilværelsen din da?

– Forhåpentlig kommer jeg til å kunne bruke mye mer tid på familien – men også på venner og sosialt liv. I tillegg vil jeg nok fortsatt være engasjert i politikk og samfunn, og dessuten ha tid til å lese mer god litteratur, være mer på fjellet og på hytta, gå på konserter og teater. Ellers håper jeg at verden er et trygt sted for våre barn og barnebarn – og at vi fortsetter å respektere hverandre som mennesker i det små, sier Jonas Gahr Støre.