Verdensmester som 64-åring

– Vi hadde snakket en stund om at vi hadde lyst til å lage noe av den melken vi produserer. Jeg hadde jo ikke tid til å dra fra gården, så Ruth måtte fortelle meg om alt hun hadde lært på kurset. Så vi satte i gang og prøvde oss først på den vanskeligste osten av dem alle – nemlig fransk brie. Det er typisk meg, vet du, som deler Pippi Langstrømpes motto: «Det har vi ikke prøvd før, så det blir kjekt å få til», ler Jørn Hafslund. 

– Det må likevel ha vært en bratt læringskurve?

– Jeg hadde jo egentlig ikke peiling på hva jeg drev på med. Men litt etter litt ble ostene bedre. Jeg prøvde meg på forskjellige typer, som camembert og to oster som vi ga lokale navn. Den ene kalte vi «Fanaost», som er en halvfast, modnet Gouda-type. Den andre kalte vi «Jørns». Begge har vunnet priser og er blitt svært populære. Det var «Lagret Fanaost» som ble kåret til verdens beste under World Cheese Awards i 2018, sier han.

Gjort det samme igjen?

Livet på gården på Krokeide i Fana ble snudd på hodet etter at Jørn Hafslund ble verdensmester som 64-åring. Han hadde hatt det travelt tidligere som produsent av oster, yoghurt og chilisyltetøy. Nå ble han nedringt av folk som ville ha Fanaosten hans.

– Vi var jo en liten bedrift og kunne ikke fullt ut dekke etterspørselen fra grossister, restauranter, hoteller og andre kunder som ville sikre seg verdens beste ost. Bak suksessen lå det årevis med hardt arbeid. Det tar også lang tid før en slik ost er ferdig modnet, og det er mange detaljer, ikke minst når det gjelder hygiene, som det må passes på. Det var tider der jeg var helt utslitt. Det var ikke mer å hente. Det var tøft, innrømmer 72-åringen, og legger til:

– Konen min, som også er psykiatrisk sykepleier, var en fantastisk støtte. Så vi kom oss gjennom det. Og selvsagt har det også vært mange kjekke stunder i løpet av dette osteeventyret vårt. Økonomisk har det gått bra. Vi klarer oss godt. Yngstesønnen vår, Magnus overtok som daglig leder for snart seks år siden. Han har gode hjelpere med seg, og jeg kan bidra med min kunnskap og erfaring når det trengs.

– Hadde du gjort det samme i dag som i 2006, om du visste om alt som krevdes?

– Nei, det hadde jeg ikke, svarer Jørn Hafslund og rister med hodet.

– Før vi startet bedriften «Ostegården», var jeg oppe klokken seks og gikk i fjøset. Så kunne jeg ta en liten lur i godstolen før jeg kjørte ungene på skolen. Jeg hadde en gang en drøm om å bli klassisk gitarist. Nå kunne jeg i alle fall unne meg en time eller to med gitaren hjemme før jeg tok på meg kjeledressen. Så jobbet jeg til utover kvelden, men uten alt stresset som fulgte med når du skal lage ost, yoghurt og syltetøy, samt styre hele prosessen med å få pakket, solgt og levert alt til kundene. Nei, jeg tror ikke at jeg ville ha begynt med alt dette om jeg visste det jeg vet i dag, smiler han.  

Seiling og dykking

I dag bor Jørn Hafslund og hans kone på en gård ikke langt unna stedet de paktet i 30 år, og der de altså klarte å lage en ost som slo nesten 4000 norske og utenlandske konkurrenter i kåringen i 2018. Begge har for lengst fått pensjoniststatus, men Jørn Hafslund har en imponerende maskinpark med traktor og alt som skal til for å gjennomføre sine prosjekter.

På gården, der du har utsikt til både Fana-fjorden og Lysefjorden, har han bygget et staselig grindabygg der familie og venner kan samles til små og store festligheter. Han har satt opp skigarder, og sammen med konen har de også fått til et imponerende steinbed i gårdstunet.

Nede ved fjorden ligger parets 40 fot store seilbåt, som de bruker så ofte de kan. I fjor var de i syv uker på tokt langs norskekysten nordover til Brønnøysund. 72-åringen dykker fortsatt etter kamskjell og annet av havets skatter. Det er ifølge Jørn «den perfekte avkoblingen». 

– Jeg er fremdeles med i styret for «Ostegården» sammen med Magnus og min kone Ruth. Som konsulent og altmuligmann er jeg ofte innom og hjelper til når det trengs, sier han.

– Det er ikke mange ledige kvadratmeter i den gamle driftsbygningen vår der kyrne har den ene delen og all osteproduksjonen foregår i den andre. Men ett sted er hellig, og det er puben som vi i sin tid innredet i kjelleren i fjøset under ysteriet. Der er vi en gjeng som møtes hver torsdag kveld til bandøving. Det har vi gjort i mange år, og der har det også vært mange hyggelige samlinger med venner og naboer med litt hjemmelaget øl i glasset.

Lokalmiljøet på Krokeide og i Fana bydel betyr nemlig mye for Jørn. Han hadde i mange år skoleelever utplassert på gården. Og det er fortsatt ungdom som er innom og hjelper til.

– Vi har 4000 oster i ulike størrelser som ligger til lagring. De skal vaskes og snus en gang i uken. Den jobben er det lokale ungdommer som nå utfører. Noen er også med på å renske chili som vi bruker i det populære syltetøyet vårt. Det å være en aktiv støttespiller i lokalmiljøet har alltid vært viktig for meg, slår han fast.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2026. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no