Vennlighet og helse

Vi tenker kanskje ikke over det, men vennlighet er noe av det viktigste vi kan fylle livet med.

Tekst: Øyvind Risvik, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 september 2013

Du reiser deg for en gravid på bussen. Du hjelper en gammel dame over lyskrysset. En kvinne står bak deg i køen på butikken. Du har kurven full av varer, men slipper henne forbi, hun som bare skal betale for en liter melk. Du låner bort mobilen, eller lar naboen sitte på i bilen til jobben. Du klapper en kollega på kinnet og sier et vennlig ord, selv om dere er totalt uenig. Du tar oppvasken og lar kona legge beina på bordet og bare nyte det å gjøre ingenting.

Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde kan se.
Mark Twain

Her om dagen så jeg en kvinne som oppdaget at skolissene til en gammel mann hadde løsnet. Hun bøyde seg ned og slo en knute, midt på Karl Johan. De færreste av oss tenker over hvor viktig vennlighet er i hverdagen. Den gjør oss glad, den smelter kalde hjerter og får oss til å smile og le. Vennlighet kan forandre mennesker.

Et smil fra fastlegen
Andre ganger er ikke vennlighet det første du møter. Det kan komme brått på om vi ikke møter vennlighet på institusjoner, sykehjem og syke­hus. Dessverre står ikke den egenskapen alltid så sterkt i grunnutdannelsen for helsepersonell. Det er ikke vitenskapelig nok å være vennlig. Altfor ofte er vennligheten blitt vitenskapens største fien­de. Og altfor ofte ofres vennligheten på tids­økonomiseringens alter.

Du verden hvor mye friskere jeg føler meg om jeg får et vennlig smil av min fastlege. Da er jeg overbærende, selv om konsultasjonen bare tar noen korte, hektiske minutter. Jeg er blitt sett. Og møtt med vennlighet.

Den dagen jeg ikke har fått fingeren av en irritert bilist, ikke er blitt kjeftet på av sjefen, har fått en god klem av barnebarnet eller blitt invitert på en middag sammen med gode venner, er gull verd. Vi suger det til oss når vennligheten renner i strie strømmer.

Men det er de andre dagene som er de vik­tigste. De dagene en god venn ligger på sykehuset med en alvorlig sykdom, eller når skilsmissen har nådd de vi er glad i. Eller når bussjåføren slår igjen døren rett foran nesen min. Når livet er et eneste stort slit. Det er da vennlighet skal innhente oss, og gjøre livet lyst og lett.

Love og darling
Hverdagen er full av valg. Overser vi de vennlige og benytter oss av de uvennlige valgene? Vi spør Marit Borg, som er professor i psykisk helsearbeid ved Høyskolen i Buskerud. Hva er egentlig vennlighet?

Et vennlig ord koster ingenting og er allikevel den skjønneste av alle gaver.
Daphne du Maurier

– Jeg er blitt økende opptatt av begrepet vennlig­het. En vennlig handling kan være en hånds­rekning, et støttende ord, et lite smil eller en gave. Vær aller helst vennlig når livet er et eneste stort slit, sier professor i psykisk helsearbeid, Marit Borg.

– Jeg har bodd i England noen måneder, og det er slående hvor vennlige engelskmenn er i det daglige. De sa «love» og «darling» og «dear» når de snakket til meg. Jeg, som var en ukjent for dem og sikkert kunne se lettere forvirret ut, fikk stadig spørsmål om det var noe jeg trengte hjelp til når jeg vandret rundt i gatene. I butikkene tok engelskmennene seg gjerne god tid. Personen som satt i kassen småpratet litt med henne, og spurte om hun trengte hjelp til å pakke varene ned i posen. Det var en helt annen ro enn jeg kan oppleve hjemme i Norge. Likevel var det et område hvor jeg merket at de ikke var så vennlige i England. Det var forholdet mellom fotgjengere og bilister. Der stopper de ikke om jeg skal krysse gaten i fotgjenger­overgangen.

Krevende overganger i livet
Vennlighet handler både om en stemning og væremåter oss mennesker imellom, og konkrete handlinger, mener Marit Borg. Men det må jo oppleves som ekte – ikke som noe påklistret.

– Hvordan påvirker vennlighet vår psykiske helse?

– Psykisk helse er noe vi alle har. Det handler om hvordan vi opplever å ha det, om trygghet og velvære. I perioder går det opp og ned for oss alle. Overganger i livet kan oppleves krevende – som å slutte i jobben, at barna flytter ut, eller at noen rundt oss kan slite. Alle slike forhold påvirker også oss selv. Psykisk helse handler, slik jeg ser det, like mye om trygghet og forutsigbarhet i omgivelsene som følelser inni oss selv. Her kommer vennlighet inn. Vi får alle det bedre i vennlige omgivelser, i motsetning til krenkende og uvennlige. Det er mye hyggeligere å bli invitert inn i ulike sammenhenger enn å føle seg satt utenfor.

Humor er strålende
Hvordan skal vi bli flinkere til å være vennlig mot hverandre i hverdagen?

– Det gode med vennlighet er jo det at det er helt gratis og trenger ikke planlegges. Kanskje må vi arbeide litt for å bli mer bevisst de små tingene de fleste av oss gjør, og som vi kan gjøre mer av. Jeg tror de fleste av oss trives med å være litt hjelpsomme. Det gjør godt å gjøre godt for andre. Det trenger ikke være store, krevende handlinger. Forsøk å hjelpe noen som kan trenge det når de skal over gaten, slipp andre frem på bussholdeplassen, gi et smil i ny og ne. Og humor er strålende for å skape god stemning. Humor og vennlighet er jo smittende, sier Marit Borg.

Vennlighet i helsevesenet
Marit Borg har i mange år jobbet med mennesker som sliter med langvarige rus- og psykiske problemer.

– Her har mange opplevd mangelfull hjelp. Som et resultat har de mistet troen på helsevesenet. Om jeg skal møte noen som har mistillit til det systemet jeg representerer, er vennlighet og tålmodighet vesentlig.

– Helsevesenet har ikke alltid vært så opptatt av vennlighet?

– Jeg tror vi alle husker godt situasjoner hvor vi ble møtt med vennlighet i helsevesenet. Og vi husker de gangene vi ikke ble det. Vi som har jobbet innenfor dette systemet, kan også sikkert huske med ubehag situasjoner da vi selv ikke var spesielt vennlige. Mer vennlighet i hjelpe­systemene vil selvfølgelig være et gode. Men vi må huske på at fagfolk også bare er mennesker. Det er ikke enkelt å arbeide innenfor helsesystemene, med sine effektivitetskrav og stadige omorganiseringer. Jeg tror ikke helsebyråkratene har vennlighet høyest på deres agendaer, det er nok snarere produksjons­mål og effektivitet.

Kompetanse og vennlighet
– Undervurderer legeutdannelsen vennlig­heten?

– Vennlighet blir vektlagt i utdanning og i praksis, men den må minnes om i det daglige. Og vi må ta tilbakemeldinger og kritikk fra pasienter og pårørende på alvor. Vi må ta dette imot med vennlighet, og se på det som en spore til endring.

– Fagfolk skal kunne sitt profesjonelle arbeid, men jeg mener det er et poeng å bruke sin kompe­tanse ved hjelp av vennlighet, i et vennlig samarbeid med den som skal hjelpes. Det er viktig å formidle interesse og å være åpen og vise raushet. Fagfolk må også ha et system for å ­hjelpe hverandre innenfor krevende og stressende ­systemer. Vennlighet fagfolk imellom, og vennlige hjelpesystemer, gir bedre grobunn for et godt møte med pasienter og brukere, sier Marit Borg.