Velger tilhørerbenken

Seniorer er grovt underrepresentert i politikken. Hva er årsaken, hvilke konsekvenser får det?

Tekst: Jenny Micko, Foto: Scanpix

I 2030 vil hver fjerde nordmann være senior. Det vil si at 300.000 flere enn i dag vil være i alderen 55 til 75 år. Eldre er den raskest voksende delen av befolkningen, men det er også den gruppen som får minst plass i politikken.

Fremskrittspartiets tidligere leder Carl I. Hagen fikk spørsmål om hvorfor eldre er underrepresentert i politikken, og svaret kom kontant: «De eldre velger selv å trekke seg ut!»
Per Engebreth Stiegler er fylkessekretær i Pensjonistforbundet Hordaland, og har sittet i bystyret for Arbeiderpartiet i åtte år. Etter fylkes- og kommunevalget i 2011 la han merke til at det var en betydelig yngre gjeng enn tidligere som skulle fatte beslutningene. Stiegler sjekket fødselsdatoene og oppdaget at gjennomsnitts­alderen på representantene hadde sunket fra 47 år i 2007, til 40 år i 2011.

– Innen eldrepolitikk og når det gjelder de ­eldres situasjon, er det vi som vet best. Den som har skoen på, kjenner hvor den trykker. Hvis vi ikke er godt nok representert, kan noen avgjørelser gå i en retning vi ikke ønsker.

Han er bekymret over at det blir færre og færre eldre i kommunestyrer som kan tale de eldres sak.

– Valgresultatet i år var et steg i feil retning. De eldre er ikke flinke nok til å krysse av jevnaldrende kandidater. Resultatet er at mange eldre presses nedover listene og forsvinner ut av kommunestyrene.

Mye å lære av yngre

Fylkessekretæren ønsker ikke å kritisere ungdommen, men tror at eldre har mye å lære av de yngre om det å markedsføre seg selv.

– De yngre tar i bruk sosiale medier som Facebook og Twitter. Yngre får mest kryss, og det er flott at de bruker sin rett til å krysse av på venner og bekjente på stemmesedlene. Vi må bli flinkere til å følge de yngres eksempel. Det handler om et generasjonsskifte, vi føler ikke for å fremheve oss på samme måte.

Å krysse av er å sette et kryss ved siden av den representanten på listen som vi har mest tro på. Å gi en slenger er det færre som gjør. Da må man skrive navnet på den representanten man vil gi en ekstra stemme, på stemmeseddelen.

– Jo høyere du kommer på listen, desto mer innflytelse får du på politikken. Ønsket er å ha med eldre blant de kumulerte. Det er viktig at vi som har levd en stund og opplevd mye, som har barn og barnebarn, får være med på å påvirke. I første omgang må vi vise at vi er å regne med.

Manglende forståelse

Stiegler opplever at seniorer i politikken møter lite motstand, men til tider manglende forståelse.

– De yngre tror gjerne at vi overdriver litt. Man skjønner best seg selv og sin egen alder. Men at vi ikke er godt nok representert og ikke alltid blir hørt, er vår egen feil. Eldre må selv ta ansvar, og det er ikke alltid enkelt å finne eldre som vil stille opp. Du må være villig til å stå opp og argumentere for din sak. Det handler om dine rettigheter. Om ikke du gjør det, hvem skal da gjøre det? De som bør stilles til veggs er de som ikke bryr seg. Ikke politikerne, men de eldre selv.

I dag har mange høye pensjoner og god økonomi, og Stiegler unner pensjonistene å leve det gode liv, men synes det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

– Du har et samfunnsansvar også som pensjonist. Hvor mye man vil engasjere seg er opp til hver enkelt, men som pensjonist har du tid. Hvis man ikke blir hørt kan man ikke skylde på andre. Alle kan påvirke, og vi må bruke retten vi har til å bestemme hvem som skal representere oss. Min agenda er at flere eldre kommer inn i by- og herredsstyrer, konkluderer Stiegler.

Muligheter for alle

Statsminister Erna Solberg mener det er viktig å ha med alle aldersgrupper i politikken, også de eldre.

– I regjeringen har vi med Astrid Nøklebye Heiberg som nå er 79 år, og en av de viktigste posisjonene i Høyres stortingsgruppe er besatt av Svein Flåtten som er 70 år. Dette er ikke fordi de er eldre, men fordi vi har flinke politikere i alle aldre. Mange års livs- og arbeidserfaring kommer godt med i politikken.

Solberg understreker at det i Høyre er muligheter for alle aldre.

– Vi har mange eldre i kommunestyrer som gjør en viktig innsats for lokalsamfunnene. Senior Høyre har 4200 medlemmer i 66 lokal­foreninger. De spiller en viktig rolle både i lokalpolitikken og partiorganisasjonen. For å utforme gode politiske løsninger er det viktig å kjenne til de utfordringer som ligger til grunn. Det gjør man best gjennom innspill fra de som opplever dette i sin hverdag. I Høyre er vi glad for å ha en stor seniororganisasjon som bidrar med sine erfaringer i det politiske arbeidet.

Statsministerens opplevelse er at eldre er opptatt av at vi skal ha en god skole for barne­barna, et sterkt forsvar, en god helse- og omsorgs­politikk og vidsyn utover sin egen generasjons særlige behov.

Mangler forbilder

Seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, Eyvind Frilseth, sier at dersom de som er over 67 år skal få en forholdsmessig representasjon i kommunestyrer og fylkesting, må andelen representanter nesten tredobles.

– Hvorfor er det så få godt voksne som engasjerer seg i politikken?

– Det er sammensatt. Dels blir de ikke nominert og dels ønsker de ikke å la seg nominere. En grunn kan være at det er få forbilder, det vil si få eldre i slike verv i dag. Det er slik at når man pensjonerer seg fra arbeidslivet, så pensjonerer man seg også fra politikken. Det er en smitte­effekt. Blir man betraktet som for gammel for arbeidslivet, anses man, eller anser selv, at man også er for gammel til politiske verv. Konsekvensen er at eldre blir underrepresentert i politikken, og underrepresentasjonen er økende fordi andelen eldre er økende.

Prioriteringer

– Storparten av kommunenes budsjetter går til utgifter knyttet til helse og omsorg overfor eldre. Som største bruker av kommunenes tjenester bør eldre bli hørt og være med og prioritere. ­De har erfaringer, kunnskap, interesser, meninger og perspektiver som bør være representert i folke­valgte organer, sier Frilseth.

Han mener fordommer mot og blant eldre må fjernes. Det må være åpnere nominasjonsprosesser og eldre som bilr spurt må være villig til å stille valg. Slik dagens situasjon er, mener Frilseth at ­eldres interesser også kan ivaretas av andre.

– Det kan gjøres av andre enn eldre selv, men for å være sikker bør eldre være med i kommuner og fylkesting. Eldrerådene er særlig viktig for å korrigere underrepresentasjonen.

Gode muligheter

Ivar Børsheim er leder for St.Hanshaugens eldreråd. Han sier at et eldreråd som er nysgjerrig, aktivt, pågående og utholdende har gode muligheter til å bli hørt.

– Eldrerådenes innflytelse avhenger av at medlemmene er levende engasjert i det som angår eldre i alle sammenhenger hvor kommunen gjør politiske vedtak, og administrasjonen gjennomfører og utøver hva politikerne har bestemt.

Børsheim siterer Lov om kommunale og fylkes­kommunale eldreråd: «Eldrerådet skal ha til behandling alle saker som gjelder levekårene til eldre.» Og: «Eldrerådet kan selv ta opp saker som vedkommer eldre i kommunen.»

– Dette sier det meste om hvilke muligheter eldrerådene har til å påvirke politiske beslutninger som rådgivende organer for kommunestyrer og bydelsutvalg. Så lenge eldre er underrepresentert i politiske organer, må vi bruke mulighetene vi har gjennom eldreråd, medlemskap i organisasjoner og politiske partier, og stemmeseddelen. Bruker vi ikke alle mulighetene, vil vi oppleve at det blir gjort politiske vedtak som er til ugunst for oss.

Innflytelse

– Opplever dere å ha tilstrekkelig innflytelse på de lokale politikerne?

– De fleste eldreråd vil svare at de ønsker mer innflytelse. Noen eldreråd kommer tidlig inn i behandlingen av saker som skal frem for kommunestyre eller bydelsutvalg, andre får sakene en dag eller to før rådet skal møtes. Noen får frem saker på eget initiativ, andre uttaler seg bare om sakene som skal frem for kommunestyre eller bydels­utvalg.

Kåre R. Walvik er leder for Stavanger eldreråd. Han skulle gjerne sett at de hadde større inn­flytelse.

– Vi uttaler oss i stort sett alle saker som gjelder eldre. I dag skal vi ha et åpent møte om bolig og bomiljø. Et arkitektfirma er kommet med flotte innspill som går på å gi plass til alle generasjoner og skape godt fellesskap. Vi passer på hva som skjer innen eldresektoren ved å følge med i aviser og hva som ellers foregår. Alle må bli hørt, dette er ikke spesielt for eldre, sier Walvik.

En del av fellesskapet

Partileder for Kristelig Folkeparti, Knut Arild Har­eide, mener eldre utgjør en svært viktig gruppe, og at det er flott når de er aktive også i politikken.

– De bærer med seg erfaring og kunnskap som er verdifull for å få helhetlige og gode diskusjoner. Det er en stor styrke for demokratiet at vi involverer alle aldersgruppene. Eldre er spreke og aktive i mange år, og de ønsker å bidra til samfunnet gjennom arbeidslivet, frivillig arbeid eller i politikken. I KrF er vi så heldig å ha en god del eldre på listene våre, og de gjør en stor innsats for sine lokalsamfunn og for KrF.

For å rekruttere eldre til politikken tror Har­eide at det viktigste er å spørre.

– Mange kan kanskje tenke at «nå er hun blitt pensjonist, nå vil hun sikkert ha fri og er ikke interessert i å ta på seg verv». Men mange pensjonister ønsker å gjøre en innsats selv om de er sluttet å jobbe, for eksempel gjennom fri­villig arbeid. For noen er lokalpolitikken en arena de kunne tenke seg å bidra på. Å beholde eldre tror jeg ikke er annerledes enn å beholde andre alders­grupper.

Man må føle seg sett og respektert, få god skolering og kursing, en passe mengde ansvar og utfordringer, og være en del av et godt fellesskap.

Hvis ikke de har med seg de eldre tror parti­lederen at samfunnet går glipp av gode perspektiver, nyttig livserfaring – og kompetanse som kan være relevant når beslutninger skal tas.

– Det har en egenverdi at mennesker i alle aldre er med i diskusjonene, for eksempel i et kommunestyre. Unge og eldre kan i mange tilfeller utfylle hverandre på en god måte til beste for samfunnet.

Samfunnsansvar

Leder for Pensjonistpartiet, Einar Lonstad, synes eldre ofte blir en salderingspost.

– Det blir vanskeligere å få permanent sykehjemsplass, hjemmehjelp kuttes oftere og oftere. I trygdeoppgjøret kommer pensjonister dårlig ut på grunn av indeksreguleringen med 0,75 prosent.

Lonstad kan ikke svare på hvorfor eldre i ­andre partier ikke blir satt opp på sikker plass, slik at de blir valgt inn på Stortinget.

– Stortinget bør gjenspeile sammensetningen i befolkningen. De eldre har lang samfunns­erfaring, de kjenner våre behov der andre svikter. Pensjonister har som andre et samfunnsansvar.

– Hvilke saker er viktigst for Pensjonistpartiet?

– Helse, velferd, omsorg og verdighet, samt fjerning av den urettferdige indeksreguleringen av pensjoner. Minstepensjonister er kampsak nummer én, avslutter Lonstad.

Fakta

• Gruppen 67 år og over utgjør 13,7 prosent av befolkningen og 17,5 prosent av alle stemme­berettigede.
• Ved fylkes- og kommunevalget i 2011 var henholdsvis 5,8 og 4,8 prosent av alle kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter i gruppen 67 år og eldre.
• Ved Stortingsvalget i 2013 var 9 prosent av representantene over 60 år, ingen var over 70 år og kun én representant var eldre enn 67 år.
  Kilde: SSB