Vektmedisin – bra eller dårlig?
NY SPALTIST: Jeanette Roede er ny spaltist i VI OVER 60. Hun brenner for å motivere, veilede og formidle kunnskap om mat og helse. Denne gangen skriver hun om vektmedisin. Og du får en super oppskrift på proteinrundstykker.
Jeg får stadig spørsmål om vektmedisin – ofte kalt «slankemedisin», og hadde lyst til å skrive litt om det. Mange lurer på hva min holdning til dette er – er det «juks og fanteri» eller er dette et godt hjelpemiddel? Vektmedisin har kommet for å bli og jeg mener at det kan være et nyttig og viktig hjelpemiddel for dem som trenger det i kampen mot overvekt. Samtidig er det viktig for meg å si klart og tydelig: Vektmedisin er aldri en erstatning for et næringsrikt kosthold og gode vaner – og det er heller ikke nødvendig for å gå ned i vekt. Det beste er fremdeles best å legge om livsstilen og gå ned i vekt uten hjelp av medisiner, hvis det er mulig.
De fleste vektmedisinene som brukes nå virker ved å etterligne kroppens eget hormon GLP-1 (glukagon-lignende peptid-1). GLP-1 produseres naturlig i tarmen når vi spiser, og sender et tydelig signal til hjernen: Jeg er mett. Hormonet bidrar også til å regulere blodsukkeret og gir en mer stabil metthetsfølelse. Det påvirker med andre ord både appetitt, energiinntak og blodsukker – og har vist seg å ha positive effekter på både hjerte- og tarmhelse. Det samme gjelder et sunt og godt kosthold, sammen med fysisk aktivitet, god søvn og mindre stress.
Vektmedisin er ingen quick fix! For en god helse og et vellykket, varig vektresultat må man jobbe med livsstilen på samme måte som når man ikke går på vektmedisin.
Vi opplever ofte at personer kommer til oss etter å ha brukt medisiner en stund, enten fordi vektnedgangen har stoppet opp, de ønsker å kutte ned på dosene eller kutte medisinen helt ut – og er redde for å legge på seg igjen. For varig effekt vil det alltid være nødvendig å: • Være i energibalanse, altså spise like mye som man forbruker.
- Velge sunnere, mer mettende mat.
- Være mer i bevegelse.
- Jobbe med vaner og tankemønstre.
Kroppen produserer som nevnt over sitt eget vekthormon – GLP-1. Den gode nyheten er at studier viser at vi kan stimulere kroppens egen GLP-1-produksjon gjennom enkle valg i hverdagen:
1. Spis mer fiber – grønnsaker, bær, grove kornprodukter og belgfrukter metter godt.
2. Få protein til hvert måltid – egg, fisk, meieri, kjøtt eller belgfrukter.
3. Unngå raske karbohydrater alene – kombiner med protein og fett.
4. Spis saktere og tygg godt – gi metthetsfølelsen tid til å komme.
5. Beveg deg daglig – alt teller.
6. Prioriter søvn – søvn påvirker appetitthormonene dine.
7. Demp stress – høyt stress øker sult og søtsug.
Når du støtter kroppen din på denne måten, gir du den bedre forutsetninger for å regulere vekt og helse – med eller uten vektmedisin – og styrker en sunnere og mer robust versjon av deg selv.
Og det er vel ikke så dumt?
Proteinrundstykker
- 300 g cottage cheese
- 150 g yoghurt naturell
- 200 g sammalt hvete, fin
- 50 g havregryn
- 25 g solsikkefrø
- 25 g gresskar-kjerner
- 1 ts salt
- 1 ts bakepulver
Slik gjør du
1. Deigen gir 10 rundstykker à 60 gram. 2. Sett steke-ovnen på 210°C varmluft. 3. Mos cottage cheese med en gaffel eller en stavmikser til en fin masse. Bland sammen resten av ingrediensene til en jevn røre. 4. Bruk en spiseskje og fordel deigen på en stekeplate med bakepapir. Stek i ca. 10 minutter til rundstykkene er gylne på toppen, og avkjøl på rist.
