Vårt sårbare hjerte
Hjerte- og karsykdommer er en av de største årsakene til dødsfall, både i Norge og på verdensbasis. Den gode nyheten er at takket være ny forskning, moderne teknologi og økt forebygging, reddes stadig flere liv.
Om lag en femtedel av befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom. Og jo eldre man blir, jo mer er man utsatt. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) bruker nær 1,2 millioner nordmenn legemidler for å forebygge eller behandle sykdom i hjerte og kar. Over tid kan faktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking og diabetes skade blodårene, og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom øker med alderen. Derfor er det ekstra viktig å følge med på hjertets helse når man passerer 60 år.
Godt nytt er imidlertid tall som viser at førstegangshjerteinfarkt per 100.000 innbyggere går ned. Tendensen til nedgang gjelder også for personer registrert med akutt hjerneslag, akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt
Dette er i stor grad et resultat av god forebyggende behandling med forbedring av risikofaktorer. Moderne medisiner og forebyggende tiltak har ført til at færre mennesker har høyt blodtrykk, høyt kolesterol og dårlig regulert diabetes, og det er færre som røyker. I tillegg har nye, effektive behandlingsprosedyrer spilt en sentral rolle.
Persontilpasset, forebygging og behandling
Hjertet er en muskel som kontinuerlig pumper blod ut til resten av kroppen. Selv om hjertemuskelen er fylt av blod, får den i hovedsak sin blodforsyning fra blodårer som ligger på utsiden av hjertemuskelen. Når disse blodårene – kransarterier – blir trange eller tette på grunn av åreforkalkning, får ikke hjertet nok blod. Dette kan føre til angina pectoris (brystsmerter) eller hjerteinfarkt, sier den erfarne hjertespesialisten, kardiolog Vibeke Juliebø.
I tillegg til å drive privat praksis på Hjertesenteret på Røa i Oslo, jobber hun som invasiv kardiolog ved Hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus. Hennes spesialområde som invasiv kardiolog er undersøkelser og behandling av trange og tette kransarterier, såkalt koronar angiografi og PCI (stentbehandling) hos pasienter med angina pectoris og hjerteinfarkt.
På sin klinikk på Røa tilbyr hun utredning og medisinsk behandling av alle typer hjertesykdommer. Hun vurderer blodprøver, EKG, sykkelbelastningstester med EKG, ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) og blodårer, samt langtidsregistrering av hjerterytmen. Hun hjelper pasienten med å finne de undersøkelsene som passer best for den enkelte basert på pasientens plager, risikofaktorer og tidligere sykehistorie.
– Noe av min motivasjon til å starte Hjertesenteret er at tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag og andre alvorlige hendelser i stor grad kan forebygges. Medisiner er hjørnesteinen ved all behandling av hjerte- og karsykdommer, og med rask utvikling av nye medisiner og retningslinjer er det ikke alltid lett for fastlegene å henge med. Ved såkalt persontilpasset medisin, tar man mer hensyn til hver enkelt pasient og tilbyr skreddersydd behandling. Det gjelder for eksempel ved behov for medikamenter. Det er viktig å komme frem til medikamenter som har best mulig effekt samtidig som de gir minst mulig bivirkninger, sier Vibeke Juliebø, som har en rekke tillitsverv innen hjertemedisin, både i Norge og utenlands. Blant annet har hun vært nasjonal ekspert ved utarbeiding av europeiske retningslinjer for utredning og behandling av hjerteinfarkt og kronisk koronasykdom.
Noen nyheter fra pågående forskning
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en av de største humanitære bidragsyterne innen hjerteforskning. De gir støtte til etablerte forskningsmiljøer med høy fagkunnskap, og støtter både grunnforskning og forskning på behandlinger.
Blant pågående forskningsprosjektene kan nevnes effekten av fysisk aktivitet ved hjerteflimmer og forskning på mekanismer i arvelig kardiomyopati (sykdom i hjernemuskelen). Sistnevnte vil studere såkalt dilatert kardiomyopati, en hjertemuskelsykdom hvor hjertekamrene utvider seg og muskulaturen svekkes. Nylig har denne forskningsgruppen identifisert en signalvei i tilstanden. Et av proteinene i denne signalveien er mutert slik at det kan føre til svekket hjertefunksjon og økt risiko for plutselig død. Målet er å skape bedre forståelse av hvorfor og hvordan det skjer.
Man jobber også med å utvikle nye medisiner for en pasientgruppe som hittil ikke har hatt noen behandlingsmulighet. Studiet – ADAMTS4-inhibisjon som en ny anti-fibrotisk terapi ved hjertesvik – kan forhåpentlig ha betydning for en type hjertesvikt som plager mange nordmenn. Det gjelder en form for hjertesvikt der hjertet har bevart pumpekraft. Håper er at arbeidet på sikt skal skape stor forskjell i hjertehelsen hos mange av oss. (Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen)
Drivere for alvorlige sykdommer
Personer med brystsmerter, hjertebank, atrieflimmer og andre hjerterytmeforstyrrelser, tungpust, svimmelhet, besvimelse, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og arvelige hjertesykdommer er hennes pasientgrupper.
– Det er viktig å påvise og behandle høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Disse tilstandene er nemlig drivere for alvorlige hendelser som hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt.
Atrieflimmer øker også risikoen for hjerneslag, og det er derfor viktig å påvise atrieflimmer og starte blodfortynnende behandling. Symptomer på atrieflimmer kan være anfall med hjertebank, eller såkalt harehjerte. Hos de under 70 gir det seg ofte utslag i rask, uregelmessig puls, svimmelhet og ubehag, mens hos de over 70 år kan de eneste symptomene være redusert yteevne og svimmelhet.
I løpet av de siste tiårene har det skjedd mye innen behandling av hjerte- og karsykdom, og vi kan nå behandle og stabiliserer potensielt livstruende tilstander. Blant annet gjelder det invasive behandlingsprosedyrer, som stent behandling ved hjerteinfarkt og TAVI ved alvorlig aortaklaffesykdom (se neste avsnitt). Fordi behandlingene gjøres gjennom blodårene og ikke krever åpen kirurgi, er rehabiliteringstiden kort og stadig flere eldre kan tilbys behandling.
Det er også viktig at folk har god informasjon om ikke-medikamentelle tiltak som forebygger. Ikke minst gjelder det livsstil og kosthold, hvor det hele tiden kommer nye trender i blant annet sosiale medier som kan gjøre det vanskelig å orientere seg, sier kardiologen.
Fysisk aktivitet, et sunt kosthold med mest mulig frukt og grønnsaker og minst mulig rødt kjøtt og animalsk fett, røykeslutt og et begrenset alkoholinntak er i dag gjengse hjerteråd. Men også mindre stress og god søvn fremheves som forebyggende.
– Målet med behandlingsstrategier, i vår tid hvor folk blir stadig eldre, må være at man skal kunne bevare funksjon og kognitive evner lengst mulig, sier Vibeke Juliebø, som også har doktorgrad innen geriatri.
Fremskritt i behandlingsprosedyrer
Med stadig flere behandlingsmuligheter ved kardiovaskulær sykdom, er det viktig å unngå både over- og underbehandling for å sikre best mulig helse og livskvalitet, sier professor og enhetsoverlege John Munkhaugen til tidsskriftet Dagens Medisin i forbindelse med forventninger i tiden fremover. Han tror blant annet at kunstig intelligens vil vise seg å bli et viktig verktøy som kan hjelpe oss til å bedre diagnostikk og prediksjon for risiko – og kanskje gi muligheter for ytterligere persontilpasset behandling.
Mye har også skjedd innen behandlingsprosedyrer. I den forbindelse kan nevnes noen av de kateterbaserte metodene som ikke krever åpen kirurgi:
– TAVI: Det er et inngrep der pasienten får satt en ny hjerteklaff inn i den gamle ved hjelp av et kateter som føres inn i lysken. TAVI fjerner aortastenose (innsnevring ved eller i hjerteklaffen) og dermed også symptomene. Vanligvis varer inngrepet 2-3 timer og skal ikke være smertefullt. Aortastenose er forårsaket av en fortykning av hjerteklaffen. Vanligvis skyldes det forkalkninger og oppstår når kalsiumavleiringer bygger seg opp på klaffen og gjør den stivere, slik at den ikke kan åpne seg normalt.
Om lag to av 100 personer over 75 år utvikler aortastenose. Behandlingen er et tilbud til pasienter over 70 år som har høy risiko ved vanlig hjerteoperasjon.
– ABLASJON: Ablasjon ved hjerteflimmer er også en metode som er tatt i bruk ved flere sykehus i landet. Det er en behandlingsmetode som går ut på å fjerne de områdene i hjertets forkammer som er årsak til atrieflimmeret. Ved ablasjon «ødelegges» en liten del av vevet slik at uønsket elektriske forstyrrelser blir blokkert. Behandlingen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium på sykehuset, og man bruker røntgen-gjennomlysning. Flere tynne ledninger blir ført via blodåresystemet i lyskene og inn i høyre forkammer i hjertet. Behandlingen regnes som god og har liten risiko for pasienten.
– TROMBEKTOMI: Trombektomi er en behandling som utføres ved hjerneinfarkt, så raskt som mulig og senest innen seks timer etter debut av symptomer. 90 prosent av hjerneslag skyldes at en blodåre tilstoppes på grunn av en blodpropp – og for at skaden skal bli minst mulig er det viktig å få tidlig behandling. Trombektomi er den nyeste akutte behandlingsmetoden for å fjerne blodproppen i hjernen. Den utføres ved at et kateter føres inn fra lysken og opp gjennom karsystemet til hjernen, der blodproppen fjernes ved at man «fisker» den ut.
KNUST HJERTE-SYNDROM
En tilstand som gir forbigående hjertesvikt, men som mange ikke er kjent med, er såkalt «Knust hjerte-syndrom». Tilstanden kalles også Takotsubo syndrom (TS) og ble først beskrevet i 1990. Fenomenet er som oftest utløst av fysisk eller psykisk stress og rammer som regel kvinner i alder 55-70 år. Syndromet er en følge av at hjertet bombarderes med stresshormoner etter en traumatisk påkjenning som tung sorg eller kraftig sjokk. Tilstanden ligner på hjerteinfarkt, med brystsmerter og hjertesvikt. Den har unormal sammentrekningsmønster i hjertemuskelen, som medfører nedsatt blodtilførsel, og den viser ofte EKG-forandringer og lett stigning av infarktmarkører. Syndromet er godartet og med god prognose, men kan i visse tilfeller føre til død. (Kilde: NHI)
