Våkn opp!

De som er 50+ avviser utfordringene med: «Sorry, jeg er liksom ikke der enda».

Store deler av fjoråret har jeg reist rundt på «misjonsturné» for å vekke deler av Norge. Vekkelsesreisen er knyttet til det faktum at det blir dobbelt så mange eldre i løpet av de neste 20 årene, og at dette må endre holdninger og utløse handling i hele samfunnet vårt.

Og mange har møtt opp! De aller fleste meget godt voksne mennesker som allerede er midt i sin beste alderdom og som har vist et beundringsverdig engasjement.

Dette gir meg virkelig håp om at det er mange å spørre og be om råd, når nå fylker og kommuner, frivillighet og næringsliv må ta fatt på jobben om hvordan de skal planlegge og gjennomfør et samfunn basert på en helt annerledes demografisk virkelighet.

Det er uten tvil noen som allerede er godt i gang, men du verden – det er mye å gjøre før det norske samfunnet i sin helhet er tilrettelagt for totalt to millioner meget godt voksne mennesker.
Neida, jeg har slett ikke glemt at de aller fleste forberedelsene til en alderdom hvor man kan komme til å leve 1/3 av livet som pensjonister i enda større grad er og blir et personlig ansvar.

Jeg blir trøstet fordi dagens pensjonister er engasjerte. Og om ikke det offentlige søker råd hos denne generasjonen eldre om hva som må til, så kommer de ingen vei!
Men samtidig er jeg ikke superoptimistisk. De som bør og må sette i gang med sin livsplanlegging for en god pensjonisttilværelse er dagens femtiåringer – og de er totalt fraværende i denne samfunnsdebatten. De som er 50 + avviser enhver tilnærming til de utfordringene de vil møte om 10–15 år med: «Sorry, jeg er liksom ikke der enda».

Jeg forstår dem, jeg som ble sur da VI OVER 60 ville intervjue meg om min alderdom da jeg nettopp hadde fylt 60!
Men virkeligheten er annerledes og utfordringene er ikke blitt mindre. Litt som det alltid har vært kanskje: Kan ikke dere som er eldre enn oss heller legge til rette, så kan vi over 50 heller komme til dekket bord og få desserten servert?

Hvor i all verden ble det av 68-erne i oss?
Ungdom står på barrikadene for alt de tror på og for alle de endringene de ønsker seg i sitt fremtidige Norge, mens de som virkelig bør skynde seg å planlegge resten av sitt liv, er så å si fraværende.
Det er en sannhet ingen kan endre – og det er at er du så heldig å få leve til du blir pensjonist, så møter virkeligheten deg med «et smell og en blårøyk».

Undersøkelser blant denne gruppen viser at:
– De ser for seg en aktiv pensjonisttilværelse.
– De regner med tid til barn og barnebarn.
– De vil ha det sosialt med venner, pleie hobbyer og reise mye.
– De regner med grei økonomi og et nøkternt forbruk.
– De vil flytte til tilrettelagte boliger og egnede områder etter behov.
– Men de frykter ensomheten.

Men dette trenger forberedelser og mye planlegging!
Det er ikke et problem at vi blir mange flere eldre. Problemet oppstår om ikke dette blir planlagt for og løst på en god nok måte.

Så femtiåringer: Våkn opp! Vi får ikke til endring av holdninger uten å utløse handling – og det er deres fremtid vi jobber for!

TRUDE DREVLAND
Tidligere Høyre-politiker og ordfører i Bergen, nå pensjonist. Leder «Råd for et aldersvennlig Norge». Utdannet sykepleier innen geriatri.
Har du noe på hjertet? Du treffer meg på trude@viover60.no

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!