Utfordringer i kjølvannet av døden

For Kirsten S. Natvig kom ektemannens død som et sjokk. 

– Min mann døde brått av et hjerteinfarkt mens han var på reise. Han var helt frisk og i fullt arbeid. Mitt liv ble snudd på hodet og jeg fikk over natten ansvar for min manns enkeltpersonforetak. De første fire månedene var alt bare kaos. Det verste var bankene som slettet alle betalingsforpliktelser som lå i banken, uten å si fra til meg som er gjenlevende. Situasjonen i mitt tilfelle ble nok forverret av at min manns bedrift var inne i en høysesong med mye produksjon, og det kom mange varer som skulle betales. 

Sletter fakturaer

Da bankene stoppet betalingene, måtte leverandørene sende purring i posten. 

– Det har blitt mer og mer vanlig blant selskapene å ikke purre, men i stedet sende rett til inkassobyråer. Både bedrifter og inkassobyråer har en lei uvane å forlange betaling av et beløp ved å vise til fakturanummer, uten å legge ved selve fakturaen. Normalt ville deres kunder ha mottatt fakturaene i banken. Men disse fakturaene sletter altså banken uten å fortelle noen at de gjør det. Banken skaper på denne måten en gjeldssituasjon for de etterlatte med renters renter, purregebyrer og inkassogebyrer som burde være helt unødvendig. 

Bankkontoene til avdøde stenges, men bankene godtar at regninger knyttet til begravelsesseremonien, husleie, strøm, telefon, skadeforsikring og restskatt kan betales fra avdødes konto før skifteattest foreligger. 

– Og selvsagt lån. Bankene sørger for å ta seg betalt for renter og avdrag for egne lån, men stenger altså alt annet. Alle andre utgifter må de etterlatte betale med egne midler. Min manns bank påsto de gjorde dette på grunn av taushetsplikt. I finansforvaltningslovens paragraf om taushetsplikt står det at bankene ikke har lov til å selge eller gi bort opplysninger om sine kunder til aktører som kan benytte informasjonen kommersielt. Det står overhodet ingenting om etterlatte. Det burde være forbudt å slette alle innbetalingene som kommer uten å si fra til de etterlatte, som er de som skal arve både pengene på konto, lånene som er inngått og betalingsforpliktelsene som kommer inn i form av autogiro og e-faktura. 

Strafferentekrav

Skatteetaten kommuniserer stort sett maskinelt, og maskinene vasker kontinuerlig innbyggerlistene mot Folkeregisteret for å fange opp flytting, dødsfall og annet. Når noen dør, gis de tilnavnet «Dødsbo». 

– Mens maskinene som jobber med restskatt sendte purringer og strafferentekrav til min manns Altinn, sendte maskinen som skulle purre på forskuddsskatt en purring med trussel om tvangsinndrivelse hjem til meg i posten. Å sende purring på forskuddsskatt til en død person er jo på grensen til å være komisk, hadde ikke brevet vært så truende i sin form. 

Restskatten fikk ikke Kirsten greie på før det hadde gått fire måneder. 

– Etter å ha sendt flere purringer til min avdøde manns Altinn, som han til Skatteetatens store irritasjon ikke besvarte fra det hinsidige, sendte de til slutt et sint brev til oss arvinger, med strafferente. Da jeg klaget på strafferetten, forsvarte de den med at de hadde sendt flere purringer, men disse var altså sendt til min avdøde manns Altinn! Skatteetaten har ingen intensjoner om å gi meg tilbake de strafferentene de tydeligvis mener de har krav på fordi min døde mann ikke leser Altinn-meldinger.

Kjøpe kontoutskrifter

Da Kirsten etter flere måneder fikk skifteattesten tillot banken at hun kjøpte utskrifter for tre måneder tilbake for hundre kroner per måned og konto. 

– Om man betaler, er tydeligvis ikke den så kalte taushetsplikten så viktig likevel. Da det å få skifteattest tar flere måneder, skaffet jeg til veie en rettsordre fra tingretten for at banken skulle informere om formue og gjeld. De holdt imidlertid tilbake informasjon om en av kontoene, for den var registrert på min manns enkeltpersonforetak. Ved en tilfeldighet kom jeg over denne kontoen. Jeg lurer på hvor mange slike kontoer som ligger uoppdaget rundt i bankene. Hva gjør bankene med disse kontoene de ikke oppgir til de etterlatte? 

På lik linje med Skatteetaten og bankene,
vasker også strømselskapene kundelistene sine mot Folkeregisteret. 

– Vår strømleverandør sa opp avtalen den dagen de fant ut at min mann var død. De undersøkte ikke om det bodde noen andre gjenlevende på den samme adressen. Lenge etter at de hadde sagt opp avtalen, kom en faktura i posten for de dagene strømmen hadde blitt levert før de oppdaget at kunden var død. Da jeg ringte for å spørre om hvorfor de hadde sagt opp avtalen og hvorfor de ikke hadde gikk beskjed om dette, ble jeg fortalt at det var svært dumt av meg å bruke strøm uten å ha en strømavtale, for da ble strømmen mye dyrere.

Tar ikke hensyn til døden

– Hvorfor har du valgt å stå frem med dine erfaringer?

– Når jeg har fortalt folk om hvordan bankene, Skatteetaten med flere har oppført seg, har folk syntes synd på meg, og sagt at jeg har vært uheldig. Jeg har imidlertid aldri hatt problemer med noen av disse etatene tidligere. Måten jeg har blitt behandlet på er ikke uheldig, det er systemisk. Det at bankene tillates å skape en gjeldssituasjon ved å la være å informere de etterlatte om hvilke fakturaer de har stoppet, og som dermed gjør at både bedrifter og offentlige etater behandler etterlatte som kriminelle, er helt uakseptabelt. Vi har gjennomdigitalisert samfunnet vårt, uten å ta hensyn til at vi alle skal dø. Det dør 40.000 nordmenn i året, men det finnes ikke systemer for å takle det. Dette må rett og slett endres. 

Utvikler nye tjenester

Kommunal- og distriktsminister, Bjørn Arild Gram sier til Aftenposten at han ikke vil at noen skal måtte oppleve det kaoset som Kirsten måtte gå igjennom da ektemannen døde. 

– I samarbeid med blant andre næringslivet og KS (kommunesektorens organisasjon) jobber vi med å utvikle sammenhengende digitale tjenester som skal forenkle kompliserte og ofte papirbaserte prosesser ved dødsfall. Når vi opplever dødsfall i familien, har vi mer enn nok med vår egen sorgprosess og å ta vare på hverandre. Samtidig er det mange praktiske ting som må løses. Men det er vanskelig å finne informasjon. Den samme informasjonen må oppgis flere ganger, og den etterlatte opplever stress og usikkerhet. Dette er naturligvis belastende midt i sorgen.

Målet er at alle skjemaene, tjenestene og hendelsene skal oppleves enhetlige og sammenhengende.

– Det er også viktig å understreke at dette ikke bare handler om digitalisering. Målet er at både digitale og ikke-digitale møter med offentlig, privat og frivillig sektor skal oppleves gode og sammenhengende. Å samle god informasjon på klart språk for hele livshendelsen er helt avgjørende – og noe av det vi håper å få på plass først. Etterlatte skal slippe å måtte forholde seg til en mengde ulike nettsteder for å få utført det de skal. Og de skal finne svar på spørsmålene alle stiller seg når slike alvorlige livshendelser inntreffer. Kirsten S. Natvigs beskrivelse av en vanskelig tid etter mannens bortgang, er et viktig innspill i arbeidet vårt, sier ministeren. 

Disposisjonsrett

Fagansvarlig for dødsbo i DNB, Bente Bøe gir råd om hva man bør gjøre for å unngå at det oppstår banktrøbbel og arvekrangel når dødsfall i nær familie inntreffer.

– Opprett egne kontoer. Unngå såkalt felleskontoer hvor en er eier og en annen disponent. Å være disponent er ikke ensbetydende med å være eier av kontoen. Hvis du eller en annen får tilgang til eller disposisjonsrett til mors, fars eller en annen slektnings konti/nettbank, vær åpen om dette for nærmeste familie og sørg for at du kan dokumentere hvilke transaksjoner som har skjedd i den perioden du har hatt tilgang – i tilfelle det skulle oppstå spørsmål eller mistenksomhet. Dette kan du gjøre ved å ta vare på kontoutskriftene, men sørg da for at den som har gitt deg tilgang er enig og innforstått med dette.

Digitalt dødsbo

Bredo Swanberg er leder for livshendelsen Dødsfall og arv i Digdir, og forteller at man arbeider med å gjøre det enklere for etterlatte, gjennom å lage et digitalt dødsbo. 

– Foreløpig har vi laget en veldig begrenset førsteversjon av et digitalt dødsbo som samler info om avdødes formue og gjeld i banken. Det digitale dødsboet skal videreutvikles gjennom flere år, og vi begynner kun med privat skifte med veldig enkle familieforhold. 

Den første versjonen henter oversikt over eiendommer, kjøretøy, jordbrukseiendommer, pensjonsopplysninger og sjekker om det er registrert testamente eller ektepakt i tingretten.

– Dette er følsomme ting, og de etterlatte er allerede i en vanskelig situasjon. Derfor må det bli riktig. Vi må ikke støte noen, men veilede og hjelpe. Med det digitale dødsboet skal de etterlatte slippe å gå til banken, og en digital fullmakt og skifteattest går raskere å få, hvilket gjør det enklere å ta kontakt med private aktører. 

Swanberg og hans kollegaer har intervjuet hundre etterlatte og seksti aktører. 

– Nesten alle etterlatte deler Kirsten S. Natvigs erfaringer, så vi har god innsikt i problematikken. Det er på tide at noe skjer, og det digitale dødsboet er bare et av flere prosjekter som vi arbeider med for å gjøre det enklere for etterlatte.