Uskiftet bo er ikke alltid den beste løsningen – samtykke kan gi problemer

Men: Godkjenner hans barn fra tidligere (særkullsbarna) at deres stemor skal få sitte i uskiftet bo, betyr det at de må vente på farsarven sin. Dette kan føre til større problemer enn forventet.

Ifølge Ingrid Humerfelt Eckhoff i Matrix advokater og driver av Familieadvokatene.no, er det svært vanlig i Norge at den etterlatte velger å sitte i uskiftet bo. Fordelen med å sitte i uskiftet bo er at enke eller enkemann kan leve videre med den samme livsstandarden som før ektefellen gikk bort.

– Vi følger litt saueflokken. Men det er mange gode grunner til å tenke seg godt om, sier hun.

Ifølge Huseierne.no er det svært vanlig at den gjenlevende i et ektepar blir sittende i uskiftet bo når ektefellen dør. Det betyr at arven ikke blir fordelt før enken eller enkemannen også er død.

Hvis det er snakk om et ektepar som hadde felleseie og har felles barn, er det for eksempel enken alene som bestemmer hvordan dødsboet skal ordnes. Hun kan velge om boet skal skiftes, det vil si at arven fordeles mellom arvingene eller om hun vil beholde alt i såkalt «uskiftet bo», ifølge Regjeringen.no.

Er det en såkalt tradisjonell familie hvor mor og far er gift, har felles barn og ingen barn fra tidligere, er det som regel lite komplisert at den ene ektefellen på et tidspunkt blir sittende i uskiftet bo når den andre faller fra.

Det blir først komplisert når det er snakk om mine, dine og våre barn. Det er når livsarvingene er barn fra tidligere forhold at arveoppgjøret kan bli mer komplisert.

NB! I denne artikkelen skriver vi om reglene som gjelder for ektefeller og ikke samboere.

Humerfelt Eckhoff mener du bør tenke gjennom om uskiftet bo er den beste løsningen hvis du har et ønske om at barna skal arve deg og også få nytte av arven. Du bør også forstå at det kan være vanskelig for barna dine å gi samtykke til at deres stemor skal sitte på farsarven. En slik samtale kan også skape en sår situasjon.

– Det er vanskelig å si «nei, jeg vil ikke gi samtykke». Men det er mye å be om. Du ber noen vente på arven sin over en uviss tid. Det er samtidig forståelig at arvelater vil sikre ny ektefelle, sier advokaten.

I en situasjon der særkullsbarna får spørsmål om å samtykke bør de også få muligheten til å vite hva et samtykke vil innebære.

– Det bør ikke være en selvfølge at de sier ja. Jeg tenker at det er ganske naturlig at man ikke ønsker at noen andre skal sitte med ens egen arv i mange år. Det er derfor loven gir særkullsbarn rettigheter. Be dem rådføre seg med en advokat slik at de kan gi et informert samtykke, råder Humerfelt Eckhoff.

Hun påpeker at det kan være at særkullsbarna også kan få behov for å arve sin forelder i forbindelse med at de etablerer seg.

Om særkullsbarna ønsker å si ja til at steforelderen skal få sitte i uskiftet bo kommer også an på relasjonene og hvor langvarige de er.

– Har barna vokst opp med en stemor eller stefar så har de et helt annet forhold til personen enn hvis forelderens nye ektefelle kommer inn senere i livet. Det kan påvirke om særkullsbarnet ønsker at personen skal få sitte i uskiftet bo, sier Humerfelt Eckhoff.

Humerfelt Eckhoffs erfaring er at mange særkullsbarn nok litt for enkelt svarer «ja» på spørsmålet om forelderens ektefelle kan få sitte i uskiftet bo når den tida kommer. Men så går tida og livet endrer seg for alle parter.

– I større og større grad ser vi at det er noen som angrer. Jeg har hatt en del saker der særkullsbarna angrer på samtykket de ga. De føler at tilliten er blitt utnyttet. Det kan være at den som sitter i uskiftet bo truer med å testamentere verdiene til andre. Han eller hun har stort sett ikke mulighet til det, men slike situasjoner skaper utrygghet, sier Humerfelt Eckhoff.

Ifølge Humerfelt Eckhoff kan det også føles utrygt at andre skal sitte med formuen over lengre tid uten at du har kontroll.

– Det kan være vanskelig å se på at den som sitter i uskiftet bo har et stort forbruk. Men det er ingenting som tilsier at den etterlatte i uskiftet bo ikke skal kunne ha det. Den gjenlevende kan ha god helse og ønsker å ha et aktivt liv. Det kan også være en måte å takle sorgen på.

Den lengstlevende ektefellen har lov til å bruke penger for å kunne leve et aktivt og sosialt liv, men har ikke lov til å vanskjøtte økonomien slik at det går ut over uskifteformuen og dermed særkullsbarnas arv. Den lengstlevende kan heller ikke gi bort gaver av særlig verdi av uskifteformuen.

Advokatens understreker at det også er viktig å tenke på at relasjoner kan endre seg. Det kan også skje helsemessige ting.

– Hvis enken eller enkemannen får demenssykdom og havner på sykehjem kan huset bare bli stående og forfalle uten at særkullsbarna får forebygget et eventuelt verditap. De har ikke rett til å gjøre noe med boligen uten at det står i en fremtidsfullmakt.

Ifølge Humerfelt Eckhoff er det vanskelig å gi en perfekt oppskrift på hvordan en familie kan løse dette.

– Det kan ofte være flere barn på begge sider fra tidligere, sier hun.

Når særkullsbarnet får spørsmål om forelderens nye ektefelle kan sitte i uskiftet bo kan særkullsbarnet velge å si «nei, det ønsker jeg ikke», eller «jeg velger å ikke gi samtykke før det er aktuelt. Det er vanskelig å svare på nå». De kan også gi samtykke, men kan samtidig velge å stille vilkår.

Ifølge Humerfelt Eckhoff blir det mer og mer vanlig at særkullsbarna nå setter vilkår. For eksempel kan de sette vilkår som at den gjenlevende ikke kan pantsette, selge huset, leie ut huset hvis det er den store verdien i felleseie, ikke ta opp lån eller gjøre andre store, inngripende handlinger.

– Særkullsbarna kan også sette vilkår om at de vil ha innsyn i økonomien. Vi ser dette behovet mer og mer. Det er nok også fordi det blir flere og flere mine, dine og våre barn.

Særkullsbarna kan tinglyse et forbud mot at en eiendom kan selges eller pantsettes.

Hva skjer så dersom særkullsbarnet eller særkullsbarna ikke gir sitt samtykke til at farens nye kone kan sitte i uskiftet bo?

– Arvelater kan da svare at vedkommende da skriver et testament på at barnet da får pliktdelsarven på 15 G (nesten 1,6 millioner kroner) og at det blir skilt ut med en gang. Hvis boet er kjempestort risikerer særkullsbarnet å begrense egen arv, sier Humerfelt Eckhoff.

En ny ektefelle kan sitte i uskiftet bo med både felles barn og avdødes særkullsbarn, men loven krever at særkullsbarna må samtykke til dette. Ifølge loven har ikke felles barn noen valgmulighet.

Hvis avdødes særkullsbarn ikke samtykker, må den nye ektefellen løse ut arven til disse særkullsbarna. Etter det er gjort kan den samme ektefellen etablere uskiftet bo med fellesbarna.