Unngå de farlige fallene

Tall viser at en av fire eldre som brekker lårhalsen, dør på grunn av komplikasjoner etter bruddet. En av årsakene er at folk lever lenger, og jo eldre og mer skrøpelig man er, jo større er sjansen for at man blir liggende immobil etter behandling av skaden. Da kan det lett oppstå komplikasjoner som forverrer sykdomsbildet. Den vanligste årsaken til dødsfall innen det første året etter lårhals- og hoftebeinsbrudd er blodpropp og lungebetennelse.  

Både fysisk og psykisk utgjør lårhals- og hoftebeinsbrudd en stor belastning på kroppen. Ikke sjelden kan det føre til et permanent tap av selvstendighet og økt behov for pleie. Studier viser blant annet at menn har høyere dødelighet enn kvinner, sannsynligvis fordi menn som får et slikt brudd er eldre enn kvinner når skaden oppstår og er mer skrøpelige fra før av.  

Forskning viser imidlertid bedre overlevelse for folk som bor på landet enn i byene, noe man mener kan ha sammenheng med muligheter for rehabilitering i etterkant.

Hvorfor flest eldre rammes

Når eldre lett brekker lårhalsen, kommer det av at skjelettet er mer porøst på grunn av beinmassetap. Denne tilstanden kalles beinskjørhet, eller osteoporose. Hos kvinner fordobles risikoen for lårhalsbrudd hvert femte år etter fylte femti, noe som har sammenheng med synkende mengde av kjønnshormonet østrogen i forbindelse med overgangsalder. Hos 70-årige kvinner er beinmassen omtrent 2/3 av beinmassen hos 30-åringer på grunn av østrogentap. Menns kjønnshormoner har like mye å si for beinmassen, men de fortsetter med sin produksjon av kjønnshormoner lenger enn kvinner. I utgangspunktet har de også sterkere skjelett. Men når de blir gamle nok, blir også de beinskjøre. Ofte er de da også mer svekket og kan ha underliggende sykdom, slik at oddsen for å overleve er dårligere.    

  Grunnleggende hovedårsak til den dystre statistikken er kombinasjonen av traume, alder, kjønn og sykdom – og ikke minst osteoporose. Ifølge Norsk Osteoporoseforbund er Norge statistisk på verdenstoppen på beinskjørhet, uvisst av hvilken grunn. Det er derfor all grunn til tiltak som kan styrke skjelettet.  

Tiltak som kan forebygge

– Skal man unngå risikofaktorer for hofte- og lårhalsbrudd, gjelder det å bruke fornuften og holde seg på beina. Ikke minst gjelder det nå på vinterstid når det er glatt. Bruk brodder og staver om du skal bevege deg på glatt underlag, råder Kristian Marstrand Warholm. 

Hofte-, kne- og skulderkirurgen er en høyt kvalifisert ortoped. Til daglig jobber han som overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS), skopiseksjonen, og siden 2023 har han også vært verdifull tilvekst i CMedicals ortopedteam på Majorstua i Oslo. Der jobber de tverrfaglig for en god oppfølging av pasientene for å sikre en best mulig behandling og rekonvalesens. Siden han fullførte sin spesialisering som ortoped i 2020, har han opparbeidet omfattende erfaring med kikkhullsoperasjoner med fokus på hoften. Han har dessuten bidratt til utviklingen av moderne behandlingsmetoder for denne pasientgruppen og driver aktiv forskning for å videreutvikle feltet.  

Kristian Marstrand Warholm understreker at det er viktig å skille mellom de to store gruppene av skjelettskader som rammer eldre – artrose, eller såkalt slitasjegikt, og hofte- og lårhalsbrudd. Når det gjelder sistnevnte, gjelder det i vesentlig grad å forebygge. Tilskudd av kalsium og D-vitamin er viktig for å motvirke tap av beinmasse. Og ikke minst et tiltak alle får til. 

– Det handler om at man ikke blir sittende på baken, men at man holder seg aktiv. Alle former for aktivitet, slik at man blir litt svett i pannen, hjelper i forebygging. Ved å styrke muskler, balanse og belastninger kan man redusere fallrisiko. Egentlig gjelder det å bruke fornuft og å ta forbehold, sier Kristian Marstrand Warholm.

Behandlingsmetoder 

Behandlingen ved lårhalsbrudd, også kalt hoftebeinsbrudd, består i dag av operasjon der målet er å stabilisere bruddet og tidlig mobilisering av pasienten. Valg av operasjonsmetode avhenger av bruddtypen, alder og andre sykdommer til pasienten. Eldre pasienter behandles med hofteprotese fordi sjansen for komplikasjoner er mindre enn ved bruk av skruer. Yngre pasienter som har brudd med lite feilstilling, opereres derimot med skruer eller nagler som går gjennom lårhalsen. Fordelen ved denne type operasjon er at man bevarer pasientens eget hofteledd.      

I dag kan behandling av skader i selve hofteleddet utføres som kikkhullsoperasjon, såkalt hofteskopi. Metoden utføres ved hjelp av små snitt (kikkhull) som gir kirurgen tilgang til hofteleddet. Operasjonen gjøres under narkose og tar vanligvis 1-2 timer.

Osteoporose – en folkesykdom

Mellom 5-10 prosent av hoftebein- og lårhalsbruddspasienter dør innen en måned etter bruddet, og en av fire før innen et år. Mest utsatt for død er eldre som har en livsstil med mye røyking, alkohol og medisiner, de som er lite fysisk aktive, har et usunt kosthold og i tillegg har lav kroppsvekt, samt de som er genetisk disponert. Ikke minst for denne gruppen er det derfor viktig å forebygge ved livsstilsendringer. Men generelt har alle – både kvinner og menn 50 pluss – fordeler av å være proaktive. 

Ifølge spesialister foregår en god del forskning på ikke-kirurgiske tiltak, blant annet treningsvarianter som innebærer økning av styrke, belastning og stabilitet.  

– Mye handler om hvordan man kan forebygge, ikke bare lårhals og hoftebrudd, men også slitasjegikt – der de to største gruppene er folk i alderen 60+, sier Marstrand Warholm.    

For øvrig legger han til at det høye tallet av bruddskader hos eldre ikke bare gjelder lårhals- og hoftebrudd, men også andre deler av skjelettet som øvre del av skuldre, armer og ryggvirvler – og ikke minst håndleddsbrudd der det årlige antallet dreier seg om 15.000. 

At Norge er på verdenstoppen i statistikken på beinskjørhet gjør ikke saken bedre. Fra ulike faglige hold – blant andre endokrinologer (hormonspesialister), ortopeder, fysioterapeuter og ernæringsmedisinere – er anbefalingen at man styrker skjelettet med tilskudd av kalsium og D-vitaminer. Samtlige fagpersoner er også enige om at et riktig kosthold og fysisk aktivitet er viktig. Likevel løser det ikke problemet, mener medisinsk rådgiver i Norsk Osteoporoseforbund, spesialist i endokrinologi, indremedisin og professor emeritus ved UiO, Erik Fink Eriksen. I et innlegg i Dagens Medisin (2021), sammen med åtte andre klinikere, skriver han at osteoporose er en folkesykdom som ikke prioriteres, og de etterlyser styrking av tilbud til pasienter med osteoporose. De etterlyser også oppdatering av retningslinjer for osteoporosebehandling hos helsemyndighetene.

Måling av beintetthet

Er man i risikosonen for osteoporose, bør man måle beintetthetsmassen i begynnelsen av overgangsalderen om man er kvinne, mener fagradiograf Bjørn Otto Strømme ved Norsk Diagnostikk AS. Det kan gjøres ved en spesiell røntgenundersøkelse som kalles DXA-måling, og vil kunne klargjøre eventuell fare for beinskjørhet i fremtiden. Studier fra andre land kan vise oss hvor mye vi kan spare ved å være proaktive til forebygging av beinskjørhet. For eksempel har en studie knyttet til et beinhelseprogram i California vist en reduksjon av hoftebeinsbrudd på 37 prosent på grunn av proaktiv handling. Hvis vi gjør det samme i Norge, kan vi skåne befolkningen for mye smerter og plager – i beste fall tap av liv. I tillegg vil det gi staten en besparelse på flere milliarder kroner i året, sier Strømme, som hevder at osteoporose er et økende fenomen blant norske kvinner og menn.

K2 – et viktig vitamin

Gjennom hele livet foregår en remodellering av skjelettet. Dette skjer gjennom samspillet mellom beindannende celler (osteoblaster) og celler som bryter ned beinvev (osteoklaster). Så lenge de beinbyggende cellene er i balanse med aktiviteten til de nedbrytende cellene holder skjelettet seg sterkt. I en sunn kropp arbeider osteoklaster og osteoblaster sammen for å opprettholde balansen mellom beintap og beindannelse.

Det er bevist at tilskudd med både kalsium og vitamin D til en viss grad kan redusere tap av beinmassetettheten. I tillegg har forskere de siste tiårene rettet interessen mot nok et vitamin – vitamin K2. Flere studier har vist at tilskudd av dette vitaminet kan minske risiko for beintap hos kvinner etter overgangsalder. Blant annet konkluderte en amerikansk studie av 70.000 kvinner at mangel på K2 vitamin fører til hyppigere forekomst av hofte- og lårhalsbrudd. En norsk studie fra 2015, utført av en forskergruppe ved avdeling for molekylærmedisin ved UiO, har også kunnet påvise at vitamin K2 reduserte tap av beinvev ved betennelsestilstander i kroppen. Et av de mest kjente vitenskapelige funnene som har kunnet bekrefte sammenhengen mellom mangel på vitamin K2 og beinskjørhet har blitt gjort i Nederland. En av de viktigste observasjonene var bedring i lårhalsens tilstand etter 2-3 år med daglige tilskudd av vitamin K2.

Unngå farlige fall 

Fysioterapeuter er opptatt av å redusere fall blant eldre. I den forbindelse har trening av muskelstyrke, balanse og belastning stor betydning. Selv trening knyttet til hverdagens funksjoner, som å reise seg og sette seg fra en stol og trappetrening, anbefales, samt turer i skog og mark. Aktiv trening av muskelstyrke og balanse må til om du skal klare å ta deg inn igjen hvis du holder på å falle. Men siden eldre mennesker er mer utsatt for belastningsskader enn yngre, og i tillegg kan ha en eller flere diagnoser, er det viktig at treningen blir tilpasset hver enkelt. Noe av det smarteste du kan gjøre er å søke hjelp og veiledning hos en fysioterapeut eller treningsspesialist, slik at du kan få tilrettelagt en treningsform som er tilpasset deg. 

De har også en del tips som kan forhindre at fallulykker skjer hjemme: