HALLO, HVOR ER SULTEN MIN BLITT AV?
Kjære ukebloggen min –
Denne andre uken ut i min livsstilsendring har vært en merkelig uke. En berg-og-dalbane-uke. En dårlig uke. En god uke. En uke hvor følelsene mine igjen har danset tango og swing og tårene ikke har vært langt unna. Hvorfor er det så lite fokus på de psykiske og mentale prosessene ved en livsstilsendring? Det lurer jeg på. For det handler jo slettes ikke bare om maten og det jeg putter i meg. Eller om den økte aktiviteten jeg får til i hverdagen. Alle endringene som må gjøres krever ansvarlige valg. Hele tiden. Krevende valg. All innsikten som kommer underveis på helsereisen, krever styrke.
Til å ta imot, stå i erkjennelsen av det forfallet ens egen kropp har vært utsatt for. Om det er tilbakemelding fra legen eller informasjon en leser seg opp på. Det krever sin kvinne og mann å takle dette og forholde seg til hva som kan skje om en ikke lykkes. For min del, som har diabetes type 2; føtter som må amputeres, svakere syn, hjerneslag og ulike hjerte- og karsykdommer. Bare denne frykten alene er nok til å motivere – men i verste fall også «lamme». Derfor tenker jeg at alle må respektere de tøffe mentale og psykiske prosessene, også omgivelsene, og vise litt medfølelse underveis.
Det som har vært bra med denne uken er at jeg ikke har følt sult overhodet. Hallo, hvor er sulten min blitt av? Det er en herlig og utrolig erkjennelse – jeg trenger ikke å spise hver annen eller tredje time!! Not! Det gir en utrolig frihetsfølelse å ikke være «slave» av måltids-tidene. Ikke å kjenne denne «crawing»-følelsen hele tiden, der jeg bare ville klore ned veggene på jakt etter noe som kunne stagge sultkoret. Og da gjerne noe søtt og fett – og helst i kombinasjon. Nå er det deilig stille på innsiden, og jeg merker at blodsukkeret er mer stabilt, at det nå er jeg som har tatt kontrollen – og det føles utrolig mektig. For hvem vil egentlig bli jaget og pisket av et blodsukker som bidrar til manglende impulskontroll?
For å gjøre det enkelt for meg selv har jeg valg å følge en ketogen matplan med innlagte fastevinduer. Det enkle er at jeg slipper å finne ut hva jeg skal spise hver dag, noen har tenkt for meg. Det litt mer kinkige er fastedagene. To dager denne uken prøvde jeg å ha et fastevindu på 20-22 timer, altså, jeg spiste ingenting før middag. AKK, hva kan jeg si? I kombinasjon med å være på jobbreise, ble dette litt mye å håndtere. Det funket, absolutt, når sulten er borte er det jo ingen som roper på innsiden. Men det ble likevel en påkjenning. Da jeg på selveste Valentine-dagen kom hjem på kvelden og skulle innta et lavkarbo-kyllingmåltid med min kjære, må det ha utløst et inferno inne i meg.
For jeg våknet om natten og kunne ikke holde igjen, noe!!Jeg følte meg helt ute av balanse. Magen og tarmene var i totalt opprør og jeg klarte ikke å holde på noe. Merkelig, tenkte jeg, hvor kommer alt dette fra? Synes ikke jeg har spist så mye i uken og det siste måltidet bestod i stor grad av brokkoli og salat og pesto. For å si det slik, det blir en stund til jeg spiser pesto igjen etter dette!
Legen min, Sofie Hexeberg, kontaktet meg da hun fikk vite om den kroppslige reaksjonen min. Hadde egentlig ikke tenkt å informere meg om det før neste konsultasjon, men synes det ble nødvendig. Tester viser at jeg ikke tåler melkeprotein, og må være forsiktig med nøtter, frø og egg! What?? Er det mulig?? Jeg kunne nesten ikke tro det, dette også? Ikke nok med at jeg skal kutte ut sukker og karbohydrater. Jeg må også kutte ut meieriprodukter, som jeg elsker! Og matvarer som jeg foretrekker på en lavkarbodiett.
Sånn umiddelbart tenkte jeg; dette fikser jeg ikke. Nå må jeg finne en annen diett med et rikere utvalg av matvarer. Litt sånn ned i kjelleren, var der littegrann – og så kom mailen fra legen. Hun skjønner at dette kan virke overveldende, men jeg må ha riktig perspektiv. Lever i en verden med mye mat og jeg kan fortsatt spise fra øverste hylle. Riktige ord til rett tid!! Jeg tok til meg budskapet, no problem. Viktig å fokusere på det jeg faktisk kan spise og ikke på det jeg ikke kan spise. Har ikke tenkt å være noe «offer» eller synes synd på meg selv – not! Men det er lov å sørge litt, tror det er både naturlig og sunt. Selv om det er et slags farvel med junkfood og drittmat, har det likevel vært en del av den jeg er. Jeg må venne meg til hvem jeg skal være fremover. Det tar tid.
Erkjennelser denne uken; Sultfølelsen har fløyet sin vei – jeg spiser riktig mat for kroppen min. Hurra! Og, jeg fortsetter å faste 15-17 timer og lar lunsjen være mitt første måltid. Det føles bare rensende. I tillegg har jeg etablert «vanen» med å gå på treningsstudio en dag i uken og ta en yogatime. Jeg får bare gjøre det, igjen og igjen, til det blir en del av min faste rutine. Og midt oppi alt dette har kollega Ingjerd Strøm Skreien og jeg spilt inn de to første episodene i vår nye podkast FRISKERE-PODDEN, podkasten for godt voksne som vil bli litt friskere! Lanseres 19 mars – og det gleder vi oss til. Så summa summarum; En dårligbra uke!
DE 5 VIKTIGSTE ENDRINGENE JEG HAR GJORT:
1. Byttet ut frokosten med en kopp urtete
2. Fastet to ganger i uken med et fastevindu på 20-22 timer
3. Begynt å gå i trappene opp til 7 etasje, istedenfor heisen
4. Deltar på yogatime hver uke, mediterer
5. «Selvsnakker» med meg selv og minner meg på hvorfor jeg gjør dette
UKENS NEDTUR(ER):
1. Natt til fredag ble jeg akutt dårlig om natten, kastet opp og fikk akutt diaré. Følte meg veldig syk og slapp. Var det fasten eller mat jeg ikke har tålt?
2. Lege Sofie Hexeberg tar kontakt med meg. Jeg har tatt en matintoleransetest og den viser at jeg bør holde meg unna melk (melkeprotein) og trolig også nøtter, frø og egg. Snakk om nedtur!
3. En kort tur innom Ikea for å kjøpe stearinlys og servietter. Var forberedt på pølselukten, men hyllemeter på hyllemeter med kjeks, sukkerbomber og kaker? Nopp! Fristelser – selv i møbelvarehus!
UKENS OPPTUR:
På jobbreise i Oslo møtte jeg kollega som uhjulpet kommenterte at jeg så friskere og lettere ut. Og hadde så fin hud! Wow – etter bare noen uker uten sukker???!! Oppløftende!
UKENS OVERRASKELSE:
At det innlagte «fastevinduet» med å ikke spise før lunsj fungerer bra. Trodde ikke det var mulig å gå 16-17 timer uten mat – uten å bli slapp. Men det gjør det.
UKENS ETTERTANKE:
At noen ikke respekterer helt valget mitt. De pusher ved å tilby meg en liten sjokoladebit eller kakestykke, og ser litt forundret på meg når jeg takker nei. Vil du ikke bare ha et lite stykke da? Du kan jo unne deg litt vel? Nei takk, jeg spiser ikke sånt.
UKENS AHA-OPPLEVELSE:
Jeg ante ikke at jeg slo ut på matintoleranse – men hadde nok en mistanke. Har slitt med mage, tarmer og eksem i huden gjennom flere år. Bare så trist at det er melkeprotein som er den største triggeren, fordi jeg elsker meieriprodukter. Men kanskje er det derfor kroppen min er overloaded og gir så klart beskjed? For mye av det den ikke tåler…
UKENS GODE RÅD:
Snakk med venner om at du legger om livsstilen. Fortell hvorfor. Ikke skam deg over at du vil gjøre en positiv endring for deg selv, du er ansvarlig. Åpenhet er bra!
Optimistisk hilsen fra meg,
Anne Marit;)
Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få ukesbloggen hver søndag + mye mer!
