VIVA ESPANIA! MATUTFORDRINGER I KØ!
Kjære ukebloggen min –
Denne sjette uken på min «jeg endrer livsstil»-reise skriver jeg ukesbloggen min fra Calpe i Spania. Jeg tok med meg alle kollegaene og deres partnere på en tredagerstur til et av våre to langtidssferie-resort på Costa Blanca. VIOVER60 er 40 år i år og derfor feirer vi med workshop og befaring på resortet i Calpe – der 150 av våre gjester for tiden oppholder seg. Men, men – ikke enkelt å være en lavkarbospiser og på en spesiell diett på en slik reise! Ikke nok med at jeg kun skal spise mat uten sukker og karbohydrater. Jeg skal også holde meg unna mat jeg reagerer på; skalldyr, melkeprodukter med ku, frø, nøtter, egg og korn. Hmmmm, det er vanskelig nok hjemme i vante omgivelser hvor du selv planlegger og tilbereder det du spiser. Men det er langt verre når du er på farten og ute av vanlige matrutiner. Det har jeg smertelig erfart denne uken. Jeg synes faktisk det har vært – og er – skikkelig utfordrende. Og jeg som skal være på jobb i Spania i mange flere dager. Hjeeelp!
For på en tur som dette skjer det masse uforutsette og ukontrollerbare ting. For det første; du velger ikke selv når måltidene skjer. Med et oppsatt program må du spise når det står mat på agendaen. Uansett om du er sulten eller ikke. Det i seg selv er krevende, for du vet at det er en stund til neste måltid og bør få i deg litt føde. Jeg er ikke lenger veldig sulten i hverdagen, men inntar to-tre måltider gjennom dagen. For å ha energi til å gjennomføre arbeidsoppgaver, for å ha kontroll på blodsukkeret. Og på tur med andre blir det veldig usosialt å ikke delta ved måltidene. Så er det selve maten da, som serveres og lages til deg. Av andre. Siden vi har vært en gruppe på 15 personer måtte vi forhåndsbestille lunsjen og middagen, det er umulig å bare droppe innom et spisested med en så stor gruppe mennesker. Det gjør det vanskeligere å vite hva man faktisk får å spise. Du kan velge meny, jada, men vet ingenting om hvordan maten tilberedes og lages. Og hva den faktisk inneholder. Om den er sunn eller ikke, om den er innafor eller utafor. Om jeg tåler den, eller not.
Den første kvelden i Calpe var vi samlet på tapasrestaurant, vi var optimistiske, tenkte det var enkelt for alle å finne mat de kunne spise. Noen hos oss teller kalorier, noen er vegetarianere, noen er på lavkarbokosthold og har matintoleranse. Men så kommer altså den ene retten etter den andre inn på bordet og jeg innser ganske raskt at det bare er ting jeg ikke kan spise eller ikke liker. Rå blekksprut er ikke noe for meg, selv om det sikkert er uten karbohydrater! Feite pølser og reker og blodig kjøtt er heller ikke noe jeg fikser. Så jeg ber om at de lager noen fat med manchego-ost, oliven og litt skinke – selv om det ikke står på menyen. Det gjør de. Supert, da var kvelden reddet og jeg ble iallfall litt mett;)
Neste dag er vi på busstur til pittoreske Guadalest oppi fjellene ovenfor Albir og Altea. Spiser lunsj på en meget anerkjent restaurant – og får servert en rekke spanske spesialiteter som alle er frityrstekt eller innbakt! Ikke et bra syn for meg som ikke tåler hvetemel. Jeg forsøkte meg på litt fisk som jeg tok ut av butterdeigen, pirket i grønnsakene, men måtte nokså umiddelbart løpe til toalettet. Der ble jeg en stund, for å si det slik. Diaré og magevondt, og i tillegg akutt utslett på håndleddet. Neller som klødde og ildrød hud. Så forsiktig, men altså, likevel så uforsiktig. For selv om jeg tar mine forhåndsregler er det nesten umulig å vite hva kokkene putter i sausen. Eller i den friterte fiskebollen. Eller i grønnsaksmiksen. Det aller enkleste er faktisk frokosten på hotellet. På buffeten er det steikte egg og noe som ligner på bacon. Det er oppskjært tomater og agurk. Det redder meg, det redder dagen. Jeg tåler visstnok ikke egg, men spiser det likevel og merker at det går helt fint. Blikket mitt glir bortover disken, jeg registrerer alt det andre jeg velger bort; kaker og vafler, brød og gode oster. Men sånn får det være. Trygt og godt med egg og bacon og grønnsaker jeg tåler. Men kjedelig. Det viktigste er likevel at kroppen min ikke blir satt ut av spill og fungerer som den skal. Jeg er på jobbreise og må fungere. Skal holde foredrag og ha møter. Jeg må prestere og levere, da må maten spille på lag med meg.
Det slår meg imidlertid her nede at mat-livet mitt nå gjør livet mitt litt mer fargeløst. Det er kjiiiiiiipt å velge vekk gode matprodukter og gode viner. Kjipt å sitte på flotte restauranter å si nei til mat som serveres, som jeg egentlig har lyst på, men som jeg ikke tåler. Fikk en negativ dupp her om dagen, kjente virkelig på følelsen av oppgitthet og manglende matglede. Kostholdet mitt nå er prøvende og testende og gjentagende. Men så må det bare være sånn i uker og måneder fremover, til jeg har stabilisert både blodverdier og vekt. Helsen min. Da vil jeg unne meg litt mer enn det jeg gjør nå, spesielt når jeg er på reise. For hjemme er hverdagen grei å få til. Jeg sier ikke enkel, men den gjøres oversiktlig og funksjonell. Når jeg nå er i solen og varmen og i jobbmodus og på reise, er rammebetingelsene annerledes. Det er en styrkeprøve i viljestyrke. Hele tiden.
DE 5 VIKTIGSTE ENDRINGENE JEG HAR GJORT:
1. Kuttet totalt sukker og stivelse, følger ketogen diett
2. Kuttet det meste av meieriprodukter
3. Drikker fortsatt kun urtete til frokost
4. Øver på oppmerksomhet og bevissthet rundt valgene
5. Beveger meg mer i hverdagen og trener to ganger i uken
UKENS NEDTUR:
Å gå på en 1-stjerners Michelin-restaurant å ikke kunne spise rettene, men derimot få dem tilpasset «tåler ikke skalldyr» og «skal ikke ha melkeprotein». Nedtur. Og lavkarbo? Not!
UKENS OPPTUR:
Frokost på lavkarbo på hotell i Spania fungerer, det blir egg og bacon og agurker. Men det er kjedelig.
UKENS OVERRASKELSE:
Jeg fikk akutt diare og neller i huden av mat på en restaurant i Guadalest, og jeg spiste bare blittelitt av noe kjøtt. Klødde, men en zyrtec roet utbruddet.
UKENS ETTERTANKE:
Jeg sjekket blodsukkeret søndag og det var høyere enn tidligere. Blir ikke klok på hva jeg spiste kvelden før som boostet det. Testet det senere på dagen og da var det lavere. Er fortsatt forvirret over hvordan dette med blodsukkeret fungerer…
UKENS AHA-OPPLEVELSE:
Ute på fin Michelin-restaurant med 9- retters, begynte kelner med å fylle mindre i vinglassene mine da han så at jeg ikke drakk. Klart det, logisk. Mer vann til meg. Ikke det samme å være på en så fin restaurant med kollega og bare drikke vann;(
UKENS GODE RÅD:
Ta med noen lavkarbo-barer i vesken. Jeg sverger til Nutrilett sin bar med kun 2,2 karbohydrater. På jobbreise denne uken kan det gå langt mellom måltidene. I bilen fra et jobboppdrag til et annet stabiliserte jeg blodsukkeret med å spise en slik bar.
Optimistisk hilsen fra meg,
Anne Marit Hjelme
Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få ukesbloggen hver søndag + mye mer!
