REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Tyrkisk ballongferd

Hårfint stryker vi over den spisse klippetoppen. Kappadokia opplever du best i løse luften og med sug i magen.                                                                                                     

Tekst: Beate Slipher Foto: Jan-Erik Egeberg og Beate Slipher
Artikkelen var publisert i VI OVER 60 mars 2011

Vi er som på en annen planet. Kappadokia i det tyrkiske innlandet er et eventyrlandskap fullt av de forunderligste tårn og tinder. Denne naturens skulptur­park kan du utforske både til fots, på sykkel og på hesteryggen. Men aller finest opplever du landskapet i fugleperspektiv – fra luftballong.

I svevet
Vi hadde hørt om dem og lest om dem, men ikke sett snurten av dem. Hvor var det blitt av disse ballongene? Var det bare turistreklame?

– Vi flyr bare ved soloppgang. Da er det vakrest og luften er mest rolig, forklarer vår mann på ballongkontoret.

Slik å forstå. Rolig morgenluft lyder betryggende. Men ballongmannen har ikke før sagt det før et durabelig tordenskrall smeller over torget. Like etterpå blir byen høytrykksspylt. Er dette ballongvær?

– I morgen er en annen dag. No problem, det blir perfekt, jeg lover. Det er aldri klarere luft enn etter tordenvær.

De skal fly i morgen tidlig og kan hente på hotellet i nabobyen. Prisen er drøy, men fristelsen større. Avtale!

• Flere selskaper arrangerer ballongferder, de fleste med avgang nær Göreme. Du finner representanter på turistkontorer i byene.
• Ballongferder arrangeres fra tidlig i april til sent i november.
• Prisene er nokså like, iblant gis en liten rabatt for kontant betaling. Vi betalte cirka 800 kroner for en time.
• Ta med varm genser eller jakke. Damer anbefales bukser og flate sko.
• Enkelte arrangerer VIP-turer med bare to deltakere.

Solen er så vidt begynt å farge åskammene røde. Vi hutrer litt der vi står og venter i den glassklare morgenluften. På bakken ligger noe som ligner et kollapset sirkustelt. Det virker lite flyvedyktig.

Snart blir gassflammene slått på. Det ropes ordrer, det hales og dras i tauverk. Langsomt fyller varmluften den slappe seilduken og spenner den til en enorm ballong som rykker i tauene og vil opp, opp, opp. Det er vi flere som vil!

20 personer kravler opp og trykker seg sammen i kurven. Det går et sug gjennom magene våre da vi løftes langsomt til værs. Og 20 sukk høres da kurven vår så vidt subber klar av den første og nærmeste klippetoppen.

Ballongpiloten er vår helt. Han lar gassflammen brøle noen sekunder. Straks stiger vi høyere og får utsikt til andre ballonger under oss. Snart lar han noe av varmluften slippe ut, og vi kjenner det skumle og frydefulle suget der vi synker mot steinformasjonene like under oss.

Historietime
Fra luften får vi en utsikt som også gir innsikt. Der nede ligger landskapet som en tydelig plansje over geologenes forklaringer i guideboken: Det begynte med noen formidable vulkan­utbrudd i en fjern fortid. Hele Kappadokia ble dekket av masse spydd ut fra jordens indre. Massen ble komprimert til stein, noen lag mykere, noen lag hardere.

Abdullah Uluer har våre liv i sine hender. Gassflammen tennes og slukkes, varmluft fylles i og slippes ut. Vi stiger og synker, tilsynelatende under god kontroll.

Abdullah Uluer har våre liv i sine hender. Gassflammen tennes og slukkes, varmluft fylles i og slippes ut. Vi stiger og synker, tilsynelatende under god kontroll.

I ti millioner år har vær og vind risset spor i dette platået. Vann har vasket, stormer har slitt, frost og snø har sprengt og polert. Langsomt er løse masser blitt til fruktbare dalfører. Det er der Kappadokias viner dyrkes nå. Der steinen byr på mer motstand, er den blitt stående som steile tårn, ofte med hatter av hardere stein på toppen.

I landskapet under oss har historiens veier krysset hverandre i uminnelige tider. Sporene kan følges fra urtidens huleboere til skiftende hers­kere: Hettitter og persere, kappadokiske konge­dømmer og romertid. Fra handelsmenn langs silkeveien fra Øst til Vest, fra bysantinere og selsjukker.

I den myke steinen har folk skapt seg husly. Under jorden ligger byer der tusener har søkt tilflukt i truende tider. Engang fant tidlige kristne vern her da muslimene gjorde sitt inntog.

Ennå bor folk i steinhuler der nede. Men nå skjer det mest i form av fasjonable boutique-hoteller der rommene ligger som grotter hulet ut i det knudrete fjellet.

Alveland
Peribaglari, «alvenes skorsteiner», kalles formasjonene som er blitt til Kappadokias kjennemerke. Det er en morsom fantasi. For de fleste er det nok helt andre morsomheter som melder seg. Dette er jo fallos-land! Her ser skaperen ut til å ha moret seg stort med en uhemmet hyllest til fruktbarheten.

Det er dette eventyrlandet vi alle kommer for å se. For visst er det turister her. Mange stimler sammen i busslaster og med viftende guider. Selv har vi utforsket alvelandet mest mulig på egen hånd. Vi har unngått Göreme med busslastene og i stedet funnet en rolig base i Uchisar. Mindre byer som Mustafapasha, Ortahisar og Cavusin ligger også fint til og er lite besøkt.

Mellom Uchisar og Göreme sprer dalførene seg som fingrer i landskapet. Du har den hvite og den røde dalen. Og rosedalen og honningdalen, duedalen, sverddalen og kjærlighetsdalen. Dagen før syklet og trasket vi rundt der nede. Krabbet inn i knøttsmå klippekirker, kravlet inn i halvt sammenraste huler og skjønte ikke helt hvor vi var havnet.

Nå ligger alt der nede som et tydelig og detaljert kart, et kart som dessverre ikke er mulig å oppdrive på forhånd. Skjønt kart blir for prosaisk. I det stigende morgenlyset er alt poetisk vakkert. Det er som å kikke ned i en eventyrdikters univers, et ønskelandskap for en fantasy-film. Vi venter halvveis å se persongalleriet fra Ringenes herre dukke opp. Hobbiter i de runde toppene, dverger i arbeid i hulene i berget og eteriske, lettbente alver et annet sted. For hvem andre kan vel komme ut og inn av åpningene vi ser i klippene der under oss?

Det ryker riktignok ikke fra skorsteinene som de har gitt navn til. Men så er det ikke så kaldt i dag heller.

Kappadokia
• Til Kappadokia kommer du enklest med innenriksfly i Tyrkia fra Istanbul eller fra Izmir. Nærmeste flyplasser er i Kayseri og Nevsehir.
• Enkelte turoperatører organiserer utflukter fra turiststedene på sydkysten av Tyrkia.
• Det går langdistansebusser i alle retninger. Mellom byene går det lokalbusser, men en leiebil gjør det enklere.
• Beste tid å utforske området på er i mai eller september. I helgene i høysesongen bør du unngå de mest kjente utfluktsmålene.