Trude Drevland: – Du er verdifull!
Trude Drevland har kommet til den erkjennelsen at det er slutt på å bruke tid og energi på å slanke seg. Hun og alle er andre er verdifulle som de er. For som hun sier: – Jeg har vært 12 kilo slankere, men jeg var slett ikke 12 kilo lykkeligere.
I dag har jeg igjen sittet på nettet. Igjen har jeg brukt alt for mye dyrebar tid til å gå gjennom en alt for lang video, og den som skulle overbevise meg i dag var ingen ringere enn Oprah. Og det handlet om hvordan bli slankere, igjen.
Jeg må innrømme at de første årene av et liv med veldig høyt aktivitetsnivå, brukte jeg ikke alt for mye tid på å finne løsninger på hvordan jeg skulle se bedre ut. Men jo mer samfunnet rundt meg; mediene, tv-reklame og beundringen av sylslanke influensere med perfekt utseende, jo mer dette tok av, jo oftere ble jeg mentalt misfornøyd med hvordan jeg så ut.
Jeg er jo sikkert heldig, jeg får en god del oppmerksomhet for klærne jeg har på meg, fargene jeg brukte og at jeg (liksom) alltid var ok på mange måter etc. etc.
Men jeg tror vel egentlig ikke på alt som blir sagt meg – og hovedårsaken er at jeg ser meg selv i speilet hver morgen. Jeg vet at det er en del kilo for mye, jeg kjenner min egen «appelsinhud» og jeg vet godt at det krever planlegging og tid til å sminke seg som best jeg kan. Og det er et slit med hva jeg skal ha på meg, hva hadde jeg sist jeg møtte disse, og nå må jeg huske å ha på noe annet og det skal se bra ut.
Noen som kjenner seg igjen? Men så er det altså sånn hos meg at klær krymper i skapet. Og jeg er ikke verdensmester i standhaftighet, verken når det kommer til god mat, litt snop, eller når det gjelder det å la meg presse til å begynne på treningsstudio i en alder av 78.
Jeg er bare et middels menneske som plutselig kan finne ut at NÅ hadde det vært godt med et glass rødvin eller til og med et glass bobler. Og siden det er jeg som handler inn mat hver dag og planlegger måltidene stort sett hver uke til meg selv og av og til min datter, må jeg innrømme at jeg er veldig glad i god tradisjonsmat. Innimellom påvirket av flinke folk som vil ha meg til å forstå at det finnes mye annet bra og.
Jeg tenker nok av og til på da jeg var så heldig å få være med på «Skal vi danse». Da gikk jeg ned 12 kilo på noen få uker. Og det føltes helt fantastisk. Jeg kunne låne kjoler av venninner, da jeg kom hjem igjen – og synes jeg var SÅ flott – men det var bare det at hodet mitt ikke syntes dette var Trude.
Jeg har brukt masse tid på å se videoer og jeg har nok brukt noen kroner på «slankemidler» av mange slag. Jeg husker at det første var et pulver som skulle ristes ut i melk eller vann – og trøsten var at det smakte jordbær. Herremin så mye styr jeg har utsatt meg selv for – og så mye verdifull tid jeg har kastet bort. Derfor tror jeg at vi må bruke mye av den tiden hvor vi er misfornøyde med oss selv til følgende: Jeg er flott! Jeg er unik! Min sjarm, mitt humør, min kunnskap, min måte å kommunisere på, min personlighet. Den jeg er rett og slett!
Jeg velger selv mitt liv. Trener jeg – flott! Går jeg mye i frisk luft – fantastisk! Ønsker jeg å fortsette å gå på dietten jeg har tro på – supert! Spiser jeg kjempesunt, passe sunt, kanskje er jeg ikke så flink som jeg burde, eller det hjelper ikke så mye som jeg trodde – så er jeg et superverdifullt menneske som er viktig for mine nærmeste, mine venner, mine kjære. Og ikke minst: Jeg er bra nok i massevis!
Vi legger akkurat det i livet vårt, i hverdagene våre som vi selv ønsker. Og om det er sånn at vi har brukt altfor mye tid på å finne den perfekte kuren, den perfekte kroppen og ikke har klart det, så er i hvert fall jeg der at jeg bruker noen minutter hver morgen til å snakke med Trude i speilet. Holder meg i bh-stroppene og forteller jeg meg selv hvorfor jeg i grunnen ikke er så verst. Og minner meg selv på hvor mye bortkastet tid jeg har brukt på å prøve å bli annerledes – og hvor unødvendig det er – fordi jeg er god nok! Jeg fortsetter å gå turer, og jeg klarer ikke (og har ingen plan om) å la være å ta en cappuccino i ny og ne. Jeg liker gode sauser en gang imellom, jeg koser meg både med en Pepsi Max og et glass vin. Jeg vet at det kan avvises som gode unnskyldninger, men dette er min livskvalitet. Og jeg har vært 12 kilo lettere, men jeg oppdaget at i hverdagen var jeg slett ikke 12 kilo lykkeligere!
Og etter at jeg ble syk, har verdien av hvert minutt, hver time og hver dag mangedoblet seg. Og innholdet har blitt viktigere og viktigere.
Men jeg sniker meg fortsatt til å kjøpe noe jeg tror hjelper på vekten.
Ha en fortreffelig dag akkurat sånn som du er fornøyd med Og husk: DU er verdifull som du er!
