Tre ting som kan stoppe uføresøknaden din

Da gjelder det å vite hva som skal til for å få innvilget uføretrygd – og hva som faktisk kan skape problemer i søknadsprosessen. Her trekker vi frem tre eksempler du bør være klar over.

Da Vi.no skrev om de vanligste årsakene til at man får nei på sin uføresøknad til Nav, uttalte Mona Kagnes, den gang fungerende seksjonssjef, som følger:

– De vanligste årsakene er avslag fordi et eller begge vilkårene i folketrygdlovens paragraf 12-5 om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak ikke er oppfylt, og avslag fordi inntektsevnen ikke er nedsatt i kvalifisert grad, som står i folketrygdlovens paragraf 12-7.

I faktaboksen under ser du hva de to paragrafene i Folketrygdloven sier om vilkår for å få innvilget uføretrygd.

12-5: Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.

Når det skal avgjøres om et behandlingstiltak eller et arbeidsrettet tiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter.

Når det fremmes krav om uføretrygd, skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell.

12-7: Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.

For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent.

Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes med inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet). Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppsto.

Kilde: Lovdata.no

Enkelte av de som er uenige med Nav i et vedtak, klager vedtaket videre, først innenfor Nav, og tilslutt til Trygderetten. Men også der ser Vi.no at mange får nei til uføretrygd, av samme grunn: De oppfyller ikke behandlingsvilkåret. Denne saken fra Trygderetten er et eksempel på dette, der Trygderetten i sakens sammendrag skriver følgende:

«Anke over avslag på uføretrygd førte ikke frem. Retten vurderte at den ankende part ikke hadde gjennomgått all hensiktsmessig behandling med sikte på å bedre inntektsevnen. Den ankende part var anbefalt et døgnrehabiliteringsopphold. Etter rettens syn var det stor sannsynlighet for at hun ville oppleve bedring av dette rehabiliteringsoppholdet. Retten bemerket også at det var uklart om den ankende part var ferdig behandlet for sine psykiske plager. Behandlingsvilkåret var ikke oppfylt, og retten fant at det var for tidlig å ta stilling til tiltaksvilkåret».

Det er også verdt å nevne at det også er noen som får ja til uføretrygd av Trygderetten, etter å først ha fått nei av Nav og deretter har anket saken videre: I 2020 ble 30 prosent av ankesakene som gjaldt uføretrygd, omgjort i Trygderetten.

Tilbake til vilkårene for å kunne søke om uføretrygd, så er det altså viktig at man oppfyller vilkåret om hensiktsmessig behandling. Vi.no har spurt Nav om hva som faktisk skal til for å oppfylle dette.

Seksjonssjef Bente Thori-Aamot sier til Vi.no at de må gjøre en individuell vurdering av hva som er hensiktsmessig, fordi personer med sammenlignbare sykdomsforhold ikke nødvendigvis har nytte av samme type behandling.

– Hvilken behandling som er aktuell og omfanget av denne avhenger av sykdommen eller skaden. Sykdommen eller skaden og den nedsatte funksjonsevnen den har medført, skal være behandlet på den måten og i det omfanget som anses hensiktsmessig. Hvordan behandlingen virker inn på personens samlede helsetilstand vil ha stor betydning. Disse vurderingene gjøres på bakgrunn av opplysninger fra helsetjenesten, for eksempel personens fastlege og sykehus, sier Thori-Aamot til Vi.no.

– Hvis en person eksempelvis har omfattende kroniske plager på grunn av revmatisme, og søker uføretrygd, hva vil kunne være hensiktsmessig behandling i et slikt tilfelle?

– Som nevnt må dette vurderes fra tilfelle til tilfelle, på bakgrunn av søkers samlede sykdomsbilde og muligheten til å stå i arbeid med disse. Fysioterapi, tilpasset fysisk aktivitet, rehabiliteringsopphold og medikamentell behandling er aktuelle behandlingsformer for revmatisme, uten at dette er en uttømmende liste, forklarer Thori-Aamot.

Ifølge Nav utgjør individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak alle former for arbeidsrettede tiltak som kan øke inntektsevnen og hjelpe personen til å skaffe seg arbeid, øke arbeidsinnsatsen eller beholde lønnet arbeid.

– Arbeidsrettede tiltak kan blant annet være arbeidsutprøving og utdanning. Dette blir en konkret vurdering på bakgrunn av søkers utdanning, arbeidserfaring og sykdomsbilde. Noen vil for eksempel kunne prøve en tilrettelagt stilling hos samme arbeidsgiver man hadde før man ble syk, mens andre vil kunne omskolere seg til et annet yrke, forklarer Thori-Aamot.

Så hva skjer så, dersom du i god tro søker om uføretrygd men ikke oppfyller ett eller begge disse kravene og dermed får avslag på uføresøknaden? Og hva er mulig å gjøre videre for å få den innvilget?

– Dette er vilkår som må være oppfylt for å få innvilget uføretrygd, og søknaden blir da avslått. Personer kan søke på nytt senere, og vil ofte være i dialog med Nav om tiltak og behandling videre. Mange mottar AAP, hvor behandling og tiltak er en del av forløpet, sier Thori-Aamot.

En annen faktor som kan påvirke uføresøknaden din som det er viktig å være klar over, er kravet om trygdetid. Vi.no har tidligere skrevet om hvordan to dager ødela for kvinnens uføresøknad. Det er nemlig slik at opphold i utlandet i verste fall kan gå utover trygdetida di, og føre til at du ikke får innvilget uføretrygd til tross for at du ellers oppfyller kriteriene.

Trygdetid er kort fortalt perioder hvor du er medlem i norsk folketrygd, noe du er så lenge du er bosatt i Norge. Og for å få innvilget uføretrygd, er det et krav at du har sammenhengende trygdetid i Norge de siste fem årene før uføretidspunktet. I en del tilfeller kan trygdetid i andre land telle med i de fem årene med trygdetid – men ikke alltid. For eksempel krever en del land at du arbeider i landet, for å opparbeide deg trygdetid der.

Altså kan du i verste fall få nei på uføresøknaden om du har bodd perioder i utlandet i forkant av uføretidspunktet. Du kan lese mer utfyllende om kravet om sammenhengende trygdetid i denne artikkelen.

Hvor mange som får avslag på sin søknad om uføretrygd på grunn av at de ikke har sammenhengende trygdetid i fem år før de søker, kan ikke Nav svare på, da de ikke har enkle fremgangsmetoder for å hente ut denne statistikken i sine systemer.