Tre spørsmål om pensjonen din

Ja, for noen kan det være lønnsomt å spare i IPS, som står for Individuell pensjonssparing. Du kan spare inntil 15.000 kroner i året. Det gir deg et fradrag på 22 prosent av sparebeløpet i skattemeldingen, altså inntil 3.300 kroner i redusert skatt. IPS er i praksis en utsettelse av skatt, fordi hele beløpet, både innbetalt beløp og avkastning, først blir beskattet når du får pengene utbetalt en gang i fremtiden.  

Du slipper å betale skatt på avkastningen mens pengene står på IPS-kontoen og pensjonskapitalen er også fritatt formuesskatt. Pengene kan spares i aksjefond, rentefond eller kombinasjonsfond. Når pengene utbetales, skattlegges de som alminnelig inntekt som for tiden har en skattesats på 22 prosent. Dette er lavere enn skatten på penger spart i aksjefond gjennom aksjesparekonto (ASK), men husk at også innskuddet blir beskattet i utbetalingsperioden. 

Pengene i IPS er bundet til pensjon og kan ikke tas ut før pensjonsalder. Utbetalingen kan tidligst starte fra du fyller 62 år og utbetalingsperioden skal i utgangspunktet vare til du er 80 år. Er pensjonskapitalen liten, kan imidlertid utbetalingstiden bli satt ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig alderspensjon utgjør 20 prosent av grunnbeløpet i folketrygden, som i dag tilsvarer rundt 26.000 kroner.  

Blir du ufør og mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden (NAV), kan du starte utbetaling av IPS i samsvar med uføregraden din. 

Skal du spare i IPS bør du være relativt sikker på at du kan klare deg uten pengene du setter i IPS frem til pensjonsalderen. Du kan spare IPS gjennom de fleste banker, forsikringsselskap eller fondsleverandører, men velg fortrinnsvis en leverandør med lave forvaltningskostnader. 

PS: Fra 2026 skal grensen for årlig sparing økes til minst 25.000 kroner. 

For deg som er samboer finnes det ingen regler om at private oppsparte pensjonsmidler skal deles. Dere eier det som står i deres navn, men oppfordres normalt til å skrive en samboeravtale som regulerer fordelingen av felles formue ved samlivsbrudd.  

Er du derimot gift, er det ekteskapslovens regler som gjelder. Hovedregelen for ektefeller er at det som spares opp i løpet av ekteskapet skal deles, uavhengig av hvem som eier kontoen eller spareordningen det spares i. Ektefeller kan holde verdier som de eide før inngåelse av ekteskapet, samt arvede midler eller gaver og avkastningen på dette, utenfor deling ved skilsmisse. Det kalles for skjevdeling (se ekteskapslovens § 59). Ektefeller kan også holde trygderettigheter og offentlige eller private pensjonsrettigheter som ikke kan tas ut (gjenkjøpes), utenfor deling ved skilsmisse. Det vil si at sparing i individuell pensjonssparing (IPS) kan holdes utenfor deling ved skilsmisse. Ektefeller som ikke ønsker å benytte ekteskapslovens regler kan opprette en ektepakt (se ekteskapslovens kapittel 11). 

Ja, det stemmer at det ikke er satt av penger til din pensjon fra folketrygden på en individuell konto selv om du vil kunne se en sum som pensjonsbeholdning på Nav.no. Folketrygden (NAV) er det beste eksempelet her i landet på en pensjonsordning som gjerne kalles «pay as you go». Det betyr at pensjonen til de som mottar alderspensjon fra folketrygden, betales av skattepengene. Pensjonene er dermed «løpende finansiert», der dagens yrkesaktive betaler pensjonene til dagens pensjonister.  

Det bygges ikke opp individuelle pensjonsfond for hver person. Det vil si at det dagens skattebetalere betaler i skatter og avgifter, bidrar til å betale for pensjonen i folketrygden for dagens pensjonister.  

Når du selv blir pensjonist, får du din opptjente pensjon betalt av skatteinntekter og avgifter fra alle som betaler skatter og avgifter. Siden pensjonen du mottar som pensjonist er vesentlig større enn det du betaler i skatter og avgifter som pensjonist, er det i hovedsak de yrkesaktive og skattepliktige virksomheter som via skattesystemet, betaler for pensjonen du har tjent opp.