Tone bruker naturen som terapi mot ryggsmertene

Til tross for dette er hun ute og går flere ganger i uka, iblant opptil 6–7 timer av gangen.
– Jeg kan ikke forestille meg et liv der jeg ikke går på tur. Å være ute i naturen gjør meg glad.
Tone viser vei inn til en spisestue med store vinduer og vidstrakt utsikt til Lillestrøm, Fetsund og den store innsjøen Øyeren. By, kulturlandskap og grønne omgivelser i skjønn forening. Her bor Tone og ektemannen Arve, og de har gode turmuligheter i Østmarka like ved.

To ryggoperasjoner
Tone fikk ryggproblemer i ung alder, og ble operert for første gang da hun var 18 år. I 2016 hadde hun igjen en ryggoperasjon.
– Så jeg har alltid hatt vondt i ryggen, på en eller annen måte. Men det hadde nok vært mye vondere dersom jeg ikke hadde holdt meg i aktivitet. Fysioterapeuter har hele tiden sagt til meg at dette har stor betydning, og jeg merker det selv også, forteller hun.

I kortversjon er det en ryggskive som skaper vansker. Nerver kommer i press, og det skaper forkalkninger og smerter. For Tone har det vært veldig viktig ikke å legge seg ned. Motgiften har vært å holde seg aktiv og i bevegelse.
– Jeg mener og erfarer at jeg blir mykere av å gå på tur, sier hun. De siste årene har hun også hatt vondt i det ene beinet. Dermed klarer hun ikke å gå i like bratt terreng som tidligere. Besseggen er nok besteget for siste gang.
– Men jeg er nødt til å holde meg i gang.

Vold på jobb
En vinterdag i 1998 skjer det noe som skulle sette spor. På dette tidspunktet jobber Tone på en lukket barnevernsinstitusjon i Oslo. En dag opplever hun å bli angrepet og slått ned av en av de unge brukerne. Den traumatiske hendelsen gir ettervirkninger for Tone.
– Dette har ført til at jeg blir anspent når det er mange mennesker samlet på ett sted. I den første perioden etter hendelsen, skvatt jeg til ved lyden av ungdommer eller når noen hevet stemmen.

Det viser seg at det å komme seg ut på tur, har en god terapeutisk effekt på Tone. I naturen finner hun trøst.
– Jeg kunne jo ikke legge meg ned eller stenge meg inne. Dessuten hadde jeg hund på den tiden, og var nødt til å komme meg ut. Litt etter litt begynte jeg å føle meg bedre.

Ute i skogen kommer frihetsfølelsen. Der finner hun roen, langt vekk fra store folkemengder og hverdagens stress og mas. Det å ha fuglene og naturens vakre farger rundt seg, gjør noe med humøret, forklarer Tone.
– Jeg tror at dersom jeg skulle ha lagt meg ned på sofaen, så ville jeg ha blitt deprimert. Jeg er helt avhengig av å få den inputen som naturen gir meg.

Vil spre turglede
I fjor tok Tone turlivet et steg videre. Hun har fullført turlederkurs gjennom Den Norske Turistforening, og begynte å lede sine første turer i marka om sommeren.
– Jeg synes jo selv at det er helt fantastisk å komme meg ut på tur. Derfor har jeg lyst til å ta med meg andre – slik at de kan få oppleve den samme gleden ved naturen og det å bruke kroppen, og hva det kan gi oss mennesker. Jeg ønsker å gi tilbake til turlaget og turistforeningen.

Kurset var intensivt, og de lærte blant annet førstehjelp og å bruke kart og kompass, for å kunne lose en gruppe trygt gjennom en tur. En av de første turene Tone ledet, gikk fra Hvaltjern i Fetsund, med åtte deltakere. I tillegg hadde hun med seg to medturledere, som det heter. Turen er på ni kilometer, i lett terreng med mye stier.
– Det var kjempehyggelig. Jeg liker å vise fram nye turområder, sier Tone, som fikk gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Når hun skal lede en tur, har hun gått turene på forhånd og forbereder seg godt. Hun forteller gjerne litt om stedet underveis, og eventuelt litt om lokalhistorien.

Stort ansvar
For å få ta med seg et turfølge på fjellet, må man ha gått et sommerturlederkurs. Tone har ikke tatt dette ennå, men vurderer å gjøre det i år. Men hun har fått være medturleder i fjellet to ganger i fjor sommer på Hardangervidda. Å være turleder innebærer et stort ansvar. Tone sier hun selvsagt føler på ansvaret, men at oppgaven er svært givende.

– Hvilke egenskaper bør man ha for å bli en god turleder?
– Godt humør er viktig. Du må også våge å ta styringa, og kunne ta ansvar for situasjoner som kan oppstå. Dersom noen for eksempel ikke takler å gå turen, må du tørre å sende dem hjem. Du må kunne ta avgjørelser ganske fort, og tørre å stå i det, sier Tone.

Og ikke nok med at hun er blitt turleder. Tone har også meldt seg til tjeneste i seniorgruppa til DNT Oslo og omegn, samt som hyttevakt i Østmarka. For øvrig synes hun det er koselig å ha med barn på tur, og å få dem til å bli interessert i naturen.
– Barn opplever naturen på en annen måte enn det vi voksne gjør, og det er fascinerende. De er kortere enn oss og legger merke til andre detaljer, og det er så artig å høre deres betraktninger om naturen.

Sosialt
Tone vokste opp på Årvoll i Oslo ved inngangen til Lillomarka. Foreldrene tok med henne og søsteren på lange turer, både til fots og på ski. Dermed var grunnlaget lagt for en livslang lidenskap, og hun er svært glad i både skogen og fjellet. Østmarka ligger nærmest der hun bor, men hun går også mye i Lillomarka og Nordmarka. Familien har dessuten hytte på Trevatn, i Søndre Land i Innlandet.
– Turterrenget der liker jeg veldig godt. Det er fint med variasjon, smiler Tone.

Ofte går hun på tur alene, eller med ektemannen.
– Han liker også å gå på tur, men er nok ikke like ivrig som meg, humrer hun.
Paret har to barn og to barnebarn. For et par år siden meldte Tone seg inn i Lørenskog Turlag. Å bli medlem av et turlag er noe hun kan anbefale til andre. Dette er en fin mulighet for personer som ønsker å utvide sitt sosiale nettverk. En kur mot ensomhet.

– Her om dagen ble jeg kontaktet av en bekjent som nylig var blitt alene, og som ønsket å bli med på fellesturer. Vi ser at det er mange som kommer en og en, og som blir kjent med nye mennesker. Praten går jo mens vi er ute på tur. Samtidig som du får trim og naturopplevelser, er det også sosialt.

Lar seg ikke stoppe
I 2009 ble helsa til Tone nok en gang satt på kraftig prøve. Hun ble rammet av lungesykdom, og ble sendt til Glittreklinikken for opptrening. Der skulle pasientene sette seg mål for tiden etterpå. Tones mål var av det ambisiøse slaget, nemlig å gå til Fannaråkhytta. Dette er Norges høyest beliggende turisthytte, på 2068 m.o.h. En krevende tur.
– Det tok sin tid før lungene mine ble bedre, og så sviktet høyrebeinet mitt. Så da måtte jeg vente. Men for to år siden fikk vi endelig tatt turen.

Tone dro av gårde med ektemannen og et barnebarn, og hun nådde målet fra 11 år tidligere.
– Det var tungt, men vi kom fram til slutt! Det ga en enorm mestringsfølelse. For det er en fantastisk følelse når du når målet ditt. Det føles så godt etterpå!