Svekket syn med alderen
De fleste av oss opplever at synet blir dårligere med alderen. En årsak kan være såkalt aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), en sykdom mange har lite kjennskap til, men som rammer mange. Heldigvis har mye skjedd innen forskning og behandlinger.
Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom der den gule flekken (makula) sentralt i netthinnen er svekket. Makula er et lite område der synscellene er tettere og ligger midt i øyets netthinne, der øyet skiller farger og detaljer. Aldersforandringer i makula er en av de vanligste årsakene til synshemming og tap av skarpsyn, spesielt gjelder det hos personer over 50 år, men sykdommen kan også ramme yngre.
Det er to typer AMD, en tørr og en våt. Den tørre er den vanligste formen, og den utvikler seg svært sakte. Da oppstår det små gule flekker rundt makula. Tørr AMD kan imidlertid forvandles til våt, som er mer alvorlig og trenger rask behandling. Risiko for å utvikle AMD er først og fremst alder, genetikk, UV-stråling, hjerte- og karsykdommer, diabetes og røyking. Det sies at rundt 20 prosent av voksne fra 65 år har AMD, 30 prosent av dem over 75 år og mer enn 45 prosent av personer over 85. I tillegg forventes en økning av personer med diagnosen AMD i Norge, i takt med aldrende befolkning og flere diabetikere.
Ifølge forskningssjef, Dr. philos Inga Britt Kjellevold Haugen og kommunikasjonssjef Mia Jacobsen i Norges Blindeforbund er det viktig å informere om at det finnes hjelp og råd for dem som rammes av AMD.
– Dessverre er det mange som ikke har kjennskap til sykdommen, enn si har kunnskap. Imidlertid er det viktig at sykdommen oppdages i tide. Regelmessig synstest hos optiker, kan bidra til å avdekke tilstanden. Optikere kan henvise til øyelege for nærmere utredning og behandling, forteller de.
Dette er AMD
Symptomer på aldersrelatert makuladegenerasjon er i starten kjennetegnet med at man får vansker med å lese, gjenkjenne ansikter og se fine detaljer. Etter en stund vil ting midt i synsfeltet se sløret og forvrengt ut. Til slutt kan området i midten av synsfeltet bli mørkt, slik at du ikke kan være i stand til å se ting som er rett foran deg.
AMD deles ofte inn i tidlig-, mellom- eller avansert stadium. I tidlig stadium eller mellomstadium har sykdommen ofte ingen eller milde symptomer, mens personer i avansert stadium kan ha ganske alvorlig synstap.
– Verken tørr eller våt AMD kan kureres, men det finnes behandlinger som kan bremse utviklingen hos mange. Behandlingene gjelder spesielt for de som har såkalt våt AMD. Ved såkalt tørr AMD, også omtalt som forkalkning på øyet, har det vært få behandlinger til nå. Det har først og fremst vært fokus på forebygging og sunn livsstil. Men det forskes på mulige behandlingsformer, blant annet en spesiell lysbehandling (fotobiomodulering). Studier viser dessuten at høydoser av enkelte kosttilskudd kan ha positiv effekt, men det gjelder ikke for alle, forteller Inga Britt Kjellevold Haugen.
– Ved våt makuladegenerasjon kan man behandles med serier av injeksjoner i øyet. Våt AMD kjennetegnes av at små blodkar vokser på baksiden av øyet. De nydannede blodkarene er ofte skjøre, og de kan lekke væske inn i netthinnen og makulaområdet. Denne lekkasjen kan føre til hevelse, blødninger og dannelse av arrvev, noe som kan gi nedsatt syn. Ved våt AMD er vekstfaktor VEGF (vascular endothelial growth factor – se nærmere forklaring under) en driver i utvikling og progresjon av sykdommen, forklarer hun.
En annen tilstand, som rammer som følge av høyt blodsukker over tid (diabetes), er makula-ødem. Sykdommen, som går under betegnelsen DME, gir skader i de små blodårene i netthinnen. Lekkasje fra de skadede blodkarene kan føre til hevelse i den gule flekken i netthinnen. DME er den vanligste årsaken til svekket syn blant diabetikere.
Helsemyndigheter jobber nå for å innføre et screeningprogram for diabetikere for å avdekke makulaødem og såkalt diabetisk retinopati så tidlig som mulig. Undersøkelser viser nemlig at det er stor variasjon i behandlingstilbudet.
Nyhet innen forskning og behandlinger
Verken tørr eller våt makuladegenerasjon kan kureres, men våt AMD og diabetisk makulaødem (DME) kan behandles med injeksjoner i øyet. Injeksjonene settes av en spesialist for å hemme nydannelsen og lekkasjen av små blodkar i netthinnen som er drevet av VEGF. Injeksjons-behandlingene, som ofte inneholder stoffet anti-VEGF, gjør at mange får beholde sitt skarpsyn lengre, og noen av de som ikke har fått varige skader på netthinnen vil kunne oppleve at tilstanden bedrer seg noe, forteller Kjellevold Haugen.
Blant annet brukes injeksjoner med virkestoffet aflibercept (Eylea), som blokkerer aktiviteten til vekstfaktorer som bidrar til dannelse av unormale blodårer i øyet. En spørreundersøkelse blant 130 personer med våt AMD, publisert i mars 2024, viste imidlertid at det var en belastning for pasientene å få mange injeksjoner i året for å forebygge og bremse sykdommen. Nærmere 50 prosent av de spurte fikk ni eller flere injeksjoner i året, og mange av pasientene måtte følges av pårørende. Over en fjerdedel av de spurte var nervøse før behandlingen. Uken før behandlingen sa 33 prosent at de var stresset og 15 prosent hadde problemer med å sove. Ny behandling med lengre intervaller, med opp til fem måneder mellom hver behandling, reduserer byrden på pasient og bedrer kapasiteten på sykehusene.
Medisinen VEGF-hemmere og nye studier
Virkestoffet aflibercept inneholder såkalte VEGF-hemmere. VEGF er en vekstfaktor som stimulerer dannelsen av nye blodårer. Ved å hemme VEGF, blokkeres og bremses veksten av blodkar i øyet, som igjen forbedrer synet. Virkestoffet aflibercept er allerede i bruk i 2 mg-doser, der man må gå ofte til legen for injeksjoner, gjerne hver annen måned. Helt nytt for pasienter med våt AMD er derfor godkjenning av aflibercept 8 mg (Eylea) – den eneste behandlingen i Europa som er godkjent for behandlingsintervaller på opptil fem måneder. En stor fordel for pasientene og resurssparende for helsevesenet. Godkjenningen fra EMA (European Medicine Agency) trådte i kraft i januar 2024. Den baserer seg på studieresultater der 8 mg aflibercept ble sammenliknet med 2 mg. Studiene, ved navn PULSAR og PHOTON, er randomiserte, dobbeltblinde og kontrollerte. Undersøkelsen PULSAR gikk over to år, og den viste at pasientene fikk varig bedre syn med færre injeksjoner av 8 mg aflibercept. De fleste pasientene kunne utvide mellomrommet mellom injeksjoner til bare to ganger i året, hver 20 uke, og fortsatt bevare de gode resultatene.
Hjelp og råd
Norges Blindeforbund er en service- og interesseorganisasjon for blinde og svaksynte. De har en rekke tiltak for synshemmede, deriblant for de med AMD og EDM. De har også lokalforeninger rundt om i landet som tilbyr aktiviteter, og de gir råd og hjelp. Blant annet kan man få veiledning til de mange hjelpemidlene som finnes som kan gjøre hverdagen enklere, de holder kurs og gir informasjon om rettigheter. (Kilde: www.blindeforbundet.no)
