– Stedatter nekter meg uskiftet bo
Han har nettopp blitt enkemann, men blir nektet av sin stedatter om å få sitte i uskiftet bo. Og da klarer han ikke å beholde huset. Hva kan han gjøre? Familiejuss-advokaten svarer.
SPØRSMÅL: Jeg har nettopp blitt enkemann. Jeg har et barn med kona. Kona hadde en datter da vi giftet oss. Jeg har ingen særkullsbarn. Jeg har spurt min «stedatter» om jeg kan få sitte i uskiftet bo med henne, men hun nekter. Hvis jeg må skifte boet etter kona klarer jeg ikke å beholde huset. Hva gjør jeg?
SVAR: Uskifte er enkelt når to ektefeller bare har felleseie og bare felles barn. Uskifte med særeie og særkullsbarn reiser flere spørsmål. I ditt tilfelle nekter førstavdøde ektefelles særkullsbarn å samtykke til uskiftet bo. Da er svaret enkelt: Særkullsbarnets morsarv skal beregnes og utbetales. Hvis det ikke er ektepakt eller testament følger løsningen direkte av loven.
Først skal de samlede verdiene dere har deles mellom deg, som gjenlevende ektefelle, og førstavdødes dødsbo etter reglene i ekteskapsloven. Hvis det bare er felleseie og likedelingsmidler 50 /50 er det et enkelt regnestykke. Du beholder din halvpart og din avdøde ektefelles halvpart går inn i hennes dødsbo. Men hvis det er skjevdelingskrav den ene eller andre veien (eller særeie) blir det ikke 50/50.
I trinn to skal dere bruke arvelovens regler for å fordele dødsboets verdier. Din kone har tre arvinger: Deg som ektefelle, fellesbarnet med deg, og særkullsbarnet. Ektefellearven din er ¼, og da skal de to barna hennes dele de resterende ¾ av dødsboets verdier.
Du må altså i dialog med din stedatter, sette opp et regnestykke og prøve å bli enig med henne om hvor mye morsarv hun har krav på, og hvordan den skal utbetales.
Du kan fremdeles sitte i uskiftet bo med fellesbarnet. Hvis du ønsker den løsningen, skal du sende inn melding om uskiftet bo til tingretten der du bor. På side fire i skjemaet er det en egen rubrikk hvor særkullsdatteren kan skrive under på at det er inngått en bindende avtale om at hun skal få utbetalt sin morsarv, og at hun ikke skal bli en del av uskifteboet.
Når du har fått uskifteattesten og gjort opp med særkullsdatteren, sitter du i uskiftet bo og særkullsdatteren har ikke mer med arveoppgjøret å gjøre. Når du dør tilfaller alle verdiene som er igjen etter deg fellesbarnet, dels som morsarv og dels som farsarv.
Ditt spørsmål er hva du gjør når førstavdødes særkullsbarn ikke vil samtykke til uskiftet bo. Svaret er altså at særkullsbarnet kan nekte uskifte for sin del – og kreve sin arv. Du må skaffe pengene – om nødvendig ved å selge boligen.
Et annet spørsmål – i etterpåklokskapens lys – er; Hva burde dere gjort i god tid før din kone døde? Svaret på det spørsmålet et at din kone burde tatt opp spørsmålet om uskiftet bo med sin datter. Da hadde kanskje datteren sagt ja – og vært villig til å undertegne på et ugjenkallelig forhåndssamtykke til uskifte. Og kanskje like viktig – hvis datteren ikke ville samtykke kunne du og din kone funnet andre løsninger som gjorde det mulig for deg å beholde boligen hvis hun døde først. Det er særlig to grep dere kunne tatt: Din kone kunne overført deler av boligen (eller andre verdier) til deg som en gave. Det må gjøres i ektepakts form. Et annet alternativ hadde vært at din kone økte din arv og reduserte særkullsbarnets arv. Det krever testament. Ved å bruke både ektepakt og testament kan man som regel sikre lengstlevende godt selv om det ikke blir uskiftet bo.
Jeg får mange henvendelser fra ektepar som har fått nei fra særkullsbarn på spørsmålet om forhåndssamtykke til uskiftet bo. Hvis vi – før noen dør – samler familien til et møte hvor vi gjennomgår jusen og de alternative løsningene ender vi som regel med en «familieavtale» hvor lengstlevende får sitte i uskiftet bo med særkullsbarna. Når særkullsbarna får vite at alternativene til uskifte går hardt utover særkullsbarnets arv øker motivasjonen til å finne en løsning.
