SPRÅK i utvikling
Språket forandrer seg hele tiden, over hele verden. En forsker har satt lupen over vår egen hovedstad og studert hvordan språket – og byen – har utviklet seg.
Tekst: Trine Lise Gjesdal, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 utgave
Typiske østkantuttrykk som «henner», «døm» og «vårs» er nærmest forsvunnet fra oslomålet. Det samme er ord som «sepe», «nu» og «efter» som tilhørte vestkant-vokabularet den gang sentrale Oslo var delt i to – med arbeiderklassen øst for Akerselva og overklassen i vest.
– På denne tiden var fødestedet avgjørende for hvordan folk pratet, og østkantmålet var arbeidernes språk. Slik er det ikke lenger. Nå er livsstil avgjørende for hvordan man velger å bo og prate, sier Karine Stjernholm ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på sosiolingvistikk, den delen av språkvitenskapen som studerer forholdet mellom språk og samfunn.
BREMSER DEMENS
Snakker du to språk til daglig, klarer hjernen å holde demenssymptomene tilbake mye lengre enn hos personer som kun snakker ett språk, ifølge kanadiske forskere.
Tospråklighet vil på ingen måte forhindre Alzheimers og annen demenssykdom, men det viser seg at det å beherske to språk aktiverer hjernen på en gunstig måte. Faktisk kan det utsette symptomer på Alzheimers og andre demenssykdommer med inntil fem år. Forskerne ved Rotman Research Institute i Canada påpeker at det ikke er tilstrekkelig å kjenne til to språk. Språkene må praktiseres daglig, slik som canadierne som er tospråklig, med både fransk og engelsk som offisielle språk.
Stjernholm forteller at geografi på ingen måte er blitt uvesentlig, men det er viktig på et annet vis enn før. Når man velger seg et sted å bo, velger man i dag også en livsstil. Østkanten har gått fra å være et arbeiderstrøk til å bli urbant og moderne, noe som også har fått språklige konsekvenser.
Språk = livsstil
Oslo har fremdeles et slags sosialt skille mellom øst og vest, men de to dialektene som en gang delte byen i to, er nærmest forsvunnet. I dag bruker folk noen språklige trekk som a- eller en-endelser på substantiver for å markere øst- eller vesttilhørighet. Det samme gjelder også trykk på fremmedord eller låneord som bannan, istedenfor banan.
SKANDINAVISK ENGELSK
Du tror kanskje at «husband», «window», «dashboard» og «law» er engelske ord? Da tar du feil. Disse – og mange andre ord – kommer opprinnelig fra Skandinavia.
Vi må tilbake til begynnelsen av 800-tallet for å forstå hvordan det norrøne språket har spredt seg til England, Skottland, Irland og øyene nord for Skottland. Det var på denne tiden at vikingene dro på tokt og derigjennom introduserte nye ord i andre land.
På midten av 800-tallet etablerte vikingene et norsk kongedømme i Dublin i Irland og det var norske bosetninger i de vestlige delene av England og Skottland. Dette er grunnen til at engelsk har lånt mange ord fra det norrøne språket.
– De adopterte ord der de selv ikke hadde egne beskrivelser. For eksempel «cnearr» for en type båt eller «stefnan» for å saksøke noen, i moderne norsk sier vi «å stevne», forteller språkforsker Gjertrud F. Stenbrenden ved Universitetet i Oslo. Men de tok også til seg ord de selv hadde beskrivelser for. Eksempler er «window», «husband» og «sister», som i utgangspunktet er norrøne.
– Hundrevis at stedsnavn i Irland og de østlige og nordlige delene av Storbritannia er også norrøne. Dette gjelder særlig steder som slutter på -by og -thorp. Derfor vet vi også ganske mye om hvor vikingene bosatte seg, avslutter språkforskeren.
– Språk representerer kultur og tilhørighet. Derfor bruker vi språket aktivt for å markere hvem vi er eller ikke vil være. For eksempel kan man tenke seg en bankfunksjonær som fører et språk på jobben, men som tar på seg motorsykkelklær – og en annen språkdrakt – når han kommer hjem fra jobb. På samme måte som vi skifter klær etter hva vi skal representere, kan vi på tilsvarende vis skifte språkdrakt, forklarer Stjernholm. Dette gjelder ikke bare på individnivå, men også for større grupper som helhet. Språk som identitet er påfallende synlig i for eksempel bybildet. Stjernholm har tatt for seg skilt og plakater øst og vest i Oslo, og oppdaget to forskjellige lingvistiske landskap.
Byen snakker
På Grünerløkka i øst er de opptatt av å skape trygghet og tillit gjennom lokale referanser. Her er norsk markedsføringsspråk nummer én og butikker og kafeer er hovedsakelig skiltet med lokale stedsnavn, noe som gir området en personlighet der lokalmiljøet er representert.
KJØNN I SPRÅK
Det er påfallende likheter mellom substantivers kjønn og den mannlige og kvinnelige kroppen. Er det slik at sex har vært med å påvirke det norske språket?
Bruk av en, ei eller et i norsk grammatikk er ikke tilfeldig, ifølge språkforsker Trond Trosterud ved Universitetet i Tromsø. Det er nesten ti år siden han begynte å fordype seg i bruken av genus (kjønn) i det norske språket, og ble forundret over det han fant.
Substantiver som beskriver fordypninger i terrenget – slik som grop, grøft, kløft og grav, viser seg å være hunkjønn, mens ord som beskriver høydetopper og avlange formasjoner i terrenget underlig nok er hankjønn. Substantiver som fjord, egg, haug, høyde og kam er hankjønnsord. Men er det egentlig så underlig? Forskeren mener at det er en logisk sammenheng mellom kjønn og språk og at det ikke nødvendigvis har med kjønnsorganer å gjøre.
– Vi ser på topper og avlange ting som noe maskulint, og groper og innbuktninger som noe kvinnelig. Det er naturlig at dette påvirker språket, sier Trosterud.
– På Majorstuen derimot, er ikke interessen for norske butikknavn like sentral. Her er det andre trender som er hippe. Området har en internasjonal profil med mange engelske navn på butikkene. Det gjelder også de butikkene som ikke er tilknyttet internasjonale kjeder. Butikkene er gjerne standardiserte og utformingen kan passe inn i et hvilket som helst handleområde i storbyer som London eller New York. Det ser også ut til at de bruker mer internasjonale virkemidler i markedsføringen, avslutter språkforskeren.
