Spis deg glad og frisk

Tekst: Anne Marit Hjelme Foto: NTB Scanpix og Caroline Roka
Første gang publisert i VI OVER 60 mars 2019

Et kosthold med mindre sukker og karbohydrater gir økt velvære. Nyere forskning bekrefter at kroppen blir både friskere og lettere. Bedre fordøyelse, mindre leddsmerter,  mindre hodepine, vektreduksjon og jevnere blodsukker.

– Jeg anbefaler lavkarbo-kosthold til alle som sliter med helsen, sier lege Sofie Hexeberg.

Det finnes ulike matregimer og «trosretninger» når det kommer til kosthold og sunn mat. Noen teller kalorier, andre karbohydrater. Lavkarbo-dietter har de siste årene vårt populære- og omdiskuterte. Ny forskning bekrefter imidlertid at kostholdet virker gunstig på helsen for svært mange – spesielt de som tåler karbohydrater dårlig.

Sofie Hexeberg

Genetisk betinget
– Jeg har svært gode erfaringer med å bruke mat som medisin, og vi anbefaler et naturlig lavkarbokosthold primært for god helse, sier lege Sofie Hexeberg, som også har gitt ut en rekke bøker om emnet. Ekstragevinsten for de som er overvektige, er at de også går ned i vekt. – Sannsynligvis er det genetisk betinget hvor mye karbohydrater som får hver enkelt til å føle seg vel. Noen tåler karbohydrater bedre enn andre uten å legge på seg eller bli syke. Hvor lavt karboinntaket bør være for å oppnå god helse er individuelt, sier hun.

Blodsukker
– «Problemet» med karbohydrater er at når vi spiser mye mat med slikt innhold, så øker blodsukkeret. Denne økningen stimulerer til utskillelse av insulin, som igjen sørger for at blodsukker kan komme inn i cellene. Ved høyt inntak av karbohydrater over tid vil insulinet virke dårligere og vi blir insulinresistente. For at blodsukkeret skal holdes på et mest mulig normalt nivå, må bukspyttkjertelen kompensere ved å lage mer insulin. Ulempen med dette er at insulinet stimulerer fettlagringen og hemmer fettforbrenningen. Endestadiet for mange blir diabetes type 2, sier Hexeberg.

Dette er lavkarbo
Kosthold der du erstatter stivelsesrik mat med sunne karbohydrater, protein og naturlig fett – for å få mer stabilt blodsukker. Det finner moderate og strikte lavkarboretninger, hvor tillatt mengde karbohydrat varierer mellom 20–100 gram daglig. Karbohydratene du spiser bør være av det slaget som gir lav blodsukkerstigning, for eksempel grønnsaker, nøtter, bær, frø. Du teller ikke kalorier, men spiser ønsket mengde med «lovlig» mat med lite karbohydrater. 2–4 måltider om dagen, eller etter behov.

Dette bør du unngå
Unngå matvarer som brød, knekkebrød, mysli, boller, poteter, frukt, kaker, kjeks, pizza, pasta, mais, ris, gulrot og kålrot. Søtsaker og sukkerholdige drikker er ikke å anbefale. Det anbefales heller ikke å drikke for mye kalorifattig brus, fordi det kunstige søtstoffet trigger søthunger. Bytt ut poteter og ris med blomkålris, pasta med squash, brød med tynne skiver lavkarbobrød, knekkebrød med lavkarboknekkebrød, lettmargarin med meierismør, potetgull med kims baconcrisp, godteri med nøtter.

Symptomer
Et høyt inntak av sukker og stivelse (karbohydrater) fører ofte til svingninger i blodsukkeret. Dette kan gi mange ubehagelige symptomer. Både svimmelhet, besvimelse, hodepine, uklart syn, overdreven svetting, eksem, uro, angst, hjerteklapp, redusert hukommelse og konsentrasjonsvansker.

– Listen er lang. Mange vet ikke at det er maten de spiser som gjør dem syke. Sukker og insulin virker betennelsesfremmende i kroppen. Et lavkarbokost-hold er ikke mer «skummelt» enn at man begrenser inntaket av karbohydrater og øker inntaket av naturlig fett og fargerike grønnsaker, oppsummerer hun.

Karbo-junkie
Hexeberg er klar på at jeg bør legge om til et lavkarbokosthold for å bli frisk. Jeg er positiv og motivert, og vil følge hennes råd – selv om jeg har vært en karbo-junkie i hele mitt liv. Jeg elsker boller, pizza og pasta og er sikkert sukkeravhengig også.

Når jeg leser resultatene fra forskningen rundt lavkarbokostholdet og hører erfaringer fra andre, tror jeg dette vil gjøre meg friskere. Jeg er elendig på å telle kalorier og veie maten – det har jeg forsøkt før. Jeg blir skikkelig motløs. Så det å kunne spise gode porsjoner med «riktig mat» er nok bra for meg. Jeg er lei av å være i den endeløse negative spiralen; Spise stivelsesrik mat og søtsaker, få høy blodsukkerstigning, få sultfølelse og søthunger når blodsukkeret går ned igjen – og da spise enda mer karbohydratrik mat. Resultatet er masse plager, sykdom og overvekt.