Søskenkrangel om familiehytten
Å eie en hytte sammen har sine utfordringer. Det fikk en bror og en søster erfare da de overtok familiehytten, og ble uenige om de skulle pusse opp eller ikke. Nå advarer advokaten – for løsningen ble dårlig for dem begge.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Hvis barna arver foreldrenes hytte, og beholder eiendommen sammen, oppstår det vi i jussen kaller et tingsrettslig sameie hvor de eier hver sin ideelle halvpart. Å eie en eiendom sammen har sine utfordringer. At ideelle eierbrøker ikke alltid er en ideell løsning, er en språklig «morsomhet».
Hvis søsknene ikke oppretter en sameieavtale og foreldrene ikke har lagt inn noen vilkår eller bestemmelser i sitt testament om hvordan sameiet skal fungere, styres sameiet mellom søsknene av sameigeloven fra 1965.
For en tid tilbake hadde jeg følgende problemstilling i en sak:
Bror og søster overtok foreldrenes hytte da moren døde som den siste av ektefellene. Det var et betydelig vedlikeholdsetterslep på eiendommen. Det var også behov for oppgraderinger og modernisering.
Broren ville gjerne oppgradere hytten, men søsteren hadde ikke særlig god råd og mente at de fikk leve med hytten slik den var. Broren prøver å lirke frem en løsning. Han tilbød seg å ta alt arbeidet og alle kostnadene med oppgraderingen. De skulle fortsatt dele bruken av hytten 50/50 og søsteren ville få fordelen av innlagt vann, wc og generell oppgradering. Det eneste broren krevde var en økt eierbrøk som delvis tok høyde for de kostnadene han ville påta seg. Søsteren tenkte seg om – men aksepterte ikke brorens tilbud.
I sitt stille sinn tenkte hun som følger: Hun kunne leve med hytten som den er. Hvis broren pusser opp, må han gjerne det, det har hun fordel av. Uansett er hun sikret en 50 prosent bruk av hytten resten av livet. Men på dette siste punktet skulle det vise seg at hun tok feil!
Broren mistet tålmodigheten og gikk til advokat. Advokaten sendte et brev til søsteren og viste til sameielovens paragraf 15. Broren krevde sameiet oppløst og eiendommen solgt på det åpne markedet. Advokaten informerte også om den forkjøpsretten sameierne har ved en slik oppløsning (rett til å tre inn i høyeste bud).
Søsteren gikk også til advokat. I praksis var løpet nå kjørt for det felles hytteprosjektet. Hennes advokat bekreftet at det er sameieloven som bestemmer. Den gir en rett til oppløsning og salg. Det kreves ikke noen form for begrunnelse, det tas ingen rimelighetshensyn eller interesseavveining. Advokatens råd var at hun samarbeidet om et felles salg, slik at de i alle fall fikk mest mulig for eiendommen.
Og slik gikk det. Markedet var villig til å betale en høy pris for eiendommen. I dette tilfellet ble faktisk prisen så høy at broren, som hadde tenkt å tre inn i høyeste bud, valgte å la eiendommen gå til høyeste budgiver. Begge fikk hver sin halvpart av salgssummen, men hytten gikk ut av familien, og halvparten av salgssummen for den arvede hytten var ikke på langt nær nok for noen av dem til å skaffe seg en alternativ hytte.
