Solens deilige, helsebringende stråler

Våre holdninger til sollyset har pendlet mellom kjærlighet og hat, tilbedelse og frykt. Men først og fremst gleder vi oss over dens positive virkninger på helsen.

Tekst: Leif Stang, foto: Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 juli 2013

En professor ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo var i syv år den eneste som trodde at lyset kunne helbrede kreft. Alle lo av ham. I dag er oppfinnelsene hans i bruk over hele verden. Ingen i Skandinavia har jobbet mer med solens virkning på vår helse enn professor Johan Moan. Han arbeider nå med en bok om alle sine funn etter rundt 40 års forskning.

Professor Johan Moan.

Johan Moan sier til VI OVER 60: – Vi mennesker har gjennom hele vår historie utviklet oss i solskinn, og vi har tilpasset oss dette. Våre holdninger til solen har derimot forandret seg. De har pendlet mellom kjærlighet og hat, tilbedelse og frykt.

– Livgivende hender
For godt og vel to tusen år siden betraktet egypterne solstrålene som livgivende hender som strakte seg vennlig ned mot menneskene. En av de førs­te greske leger, Hippokrates, som levde 400 år før Kristus, mente at ethvert medisinsk studium burde starte med betraktninger om lysets helsevirkninger. På øya Kos arrangerte han noe som kan kalles historiens første friluftssolarium til helseformål.

Våre forfedre her nord holdt midtvintersblot for solen og klinte smør i vinduskarmene for å gjøre den smørblid. Oldinger lot seg bære ut i solskinnet. De ba: «Må den Gud som har skapt solen ta imot min sjel.»

Og hva gjør vi? Noen dyrker solen på sydenreiser og solbading. Andre advarer mot den og ber folk holde seg i skyggen, mens atter andre sier at vi her nord har fått en lys hud fordi vi trenger lite sol for helsen.

– Solen har to ansikter. Den gir oss D-vitaminer, dreper bakterier og styrer døgnrytmene våre. Og ikke minst åpenbarer sollyset verden for oss med farger og forunderlighet. Den kan også påføre oss hudkreft, rynker, solforbrenning, sår på leppene og snøblindhet, forteller Moan.

Skadelig og helsebringende
Solstrålene som når jorden består av varmestråling, synlig lys og ultrafiolett stråling. Rundt 94 prosent er synlig lys og varme. Disse strålingsformene skader oss ikke. Bare 0,3 prosent av solstrålingen er UVB-stråling og 5,7 prosent er UVA-stråling. De to siste strålingstypene kan vi ikke se eller føle, men de kan virke både skadelig og helse­bringende på oss.

– De ligger utenfor det synlige spekteret, ved siden av den fiolette fargen. Skillet mellom UVB- og UVA-stråling har vi satt ved en bestemt bølgelengde fordi UVB-strålingen absorberes av arvestoffet vårt, DNA, mens UVA-strålingen ikke gjør det. Den virker likevel på oss fordi det i huden finnes andre molekyler enn DNA som absorberer den, forklarer professor Moan.

Gjennom de seneste årtier har vi solet oss stadig mer. Dette har ført til at hudkreft har økt raskere i omfang enn noen annen kreftform.

Det er ett unntak, sier Moan: Yngre mennesker får litt mindre føflekkreft nå enn på 1990-tallet. Vi er glad i å sole oss, særlig i påsken og om våren og sommeren. De fleste av oss nordmenn har en lys hudtype, noe som gjør oss særlig utsatt for sol­skader. Mer enn 10.000 nordmenn får hudkreft hvert år. Opp mot en femtedel av oss vil i løpet av livet stifte bekjentskap med denne sykdommen.

Dør av hudkreft
Heldigvis er de fleste tilfellene forholdsvis ufarlige, men føflekkreft eller ondartete melanomer, er farlig. Nesten 1000 personer får hvert år denne kreftformen. Omtrent 250 av disse dør av kreften, som lett sprer seg fra huden til andre organer i kroppen.

– Ved siden av å omdanne hudceller til kreftceller, virker solen også på forsvarssystemet vårt. En stor del av forsvarssystemet, immunapparatet, befinner seg i huden, som faktisk er vårt største organ. Det ser ut til at små soldoser styrker immun­apparatet, mens større doser, slike som gjør oss solbrente, svekker det. Fordi immunapparatet kan drepe kreftceller som oppstår, kan solstråling gjøre at slike celler får bedre vekstvilkår og mulig­heter til å formere seg til svulster, forklarer professor Johan Moan.

Soling kan gjøre oss solbrent hvis vi ikke begynner med små doser. Brent hud oppstår dagen etter soling og er et slags forsvar. Skadede hudceller dør og flasser av. Huden blir etter hvert litt tykkere og bedre forberedt på neste soling. Samtidig eldes den raskere. Den blir rynkete og uelastisk. Proteinfibrene som holder fasongen på den, blir skadet for resten av livet.

De fleste av oss blir brune. Den brune fargen kalles melanin og er det samme stoffet som finnes i mørkt hår, i fregner og i brune øyne. UVB stimulerer dannelsen av melanin, som virker beskyttende, siden det absorberer mye stråling. Afrikanerne har mye melanin. De blir sjelden solbrent og får heller ikke ofte hudkreft. For oss hvite er det ikke mulig å få en brunfarget hud uten å få med på kjøpet en viss immunsvekkelse og kreftrisiko.

– Trenger mer lys
– De fleste av oss som har gått på ski i sterk sol uten solbriller, vet hvordan snøblindhet kjennes. Cellene i det ytterste laget av øyet, hornhinnen, har blitt skadet. Heldigvis leges disse skadene, og vi får ikke varige mén av snøblindhet. Men solen kan gi andre varige øyeskader. Linsen og glass­legemet blir matt etter et liv i sterk sol. Det skyldes proteinavleiringer. Disse gjør at mye mindre lys når synscellene på netthinnen hos en 60-åring i forhold til hos en 15-åring. Det forklarer hvorfor eldre trenger mer lys for å se klart enn det unge trenger, sier Johan Moan.

Forskeren mener at mer enn 1000 nordmenn som får kreft hvert år, kunne ha redusert sin egen dødsrisiko om de hadde høyere konsentrasjon av D-vitamin i kroppen. Norske forskere var tidlig ute med å påvise at D-vitamin­nivået i blodet er betydelig høyere om sommeren enn om vinteren. D-vitaminet bremser celler i å ut­vikle seg til kreftceller og styrker immunforsvaret. Det kan redusere flere former for kreft. Eksempelvis er menn som har fått mye sol i barndommen mindre utsatt for kreft i prostata enn menn som har fått lite sol og har en dårlig D-vitaminstatus.

Solarium om vinteren
– Vi har vist at ikke bare sommersol, men også solarier gir mye D-vitamin. Derfor kan forsiktig solariebruk om vinteren ikke kategorisk frarådes. Solarium ti minutter to ganger i uken er ikke skadelig, men du må unngå å bli brent.

D-vitamin er også av stor betydning for bein­bygningen vår. Den gjør at kalsium kan tas opp fra maten og avleires i beina. Solstråling lager D-vitamin i huden vår. Vi får også D-vitamin fra mat som fet fisk. Mangel på D-vitamin gir rakitt, engelsk syke som det også kalles. Beina i kroppen blir myke og deformerte. Eldre mennesker blir beinskjøre (osteoporose).

– Tromsøværinger, som antas å spise mye fisk om vinteren, har nesten 20 prosent mer D-vitamin i kroppen om sommeren enn om vinteren. Forsøk har vist at D-vitamin kan bremse utviklingen av kreft. Vi ser at lysforholdene spiller inn. Lys virker på hormonproduksjonen, og hormonene virker inn på kreftutvikling. Mye forskning antyder at D-vitaminet både beskytter mot kreft og bedrer sjansen for å bli frisk om man skulle ha fått kreft, sier Moan.

Solstråling kan også redusere mengden av et stoff som heter folsyre i blodet. Dette er et stoff vi trenger, men hos noen kreftpasienter prøver legene å redusere mengden av det fordi det gir kreftcellene gode vilkår. Kanskje virker også solstråling krefthemmende ved at det gir mindre folsyre.

– D-vitamin, eller et av dets produkter, ser ut til å kunne bremse celledeling i huden. Det kan være noe av årsaken til at sol virker godt på pasienter med hudsykdommen psoriasis. Hudcellene hos en psoriasispasient trenger bare en ukes tid fra de dannes nede i huden til de skaller av. Hos friske personer trenger de en måned eller mer. I tillegg til D-vitamineffekten kan den direkte skaden solen påfører arvestoffet og cellemembranene i huden, virke gunstig på psoriasispasienter.

Programmert døgnrytme
Johan Moan mener selv at noe av den mest spennende solforskningen som gjøres i dag, er ­studiene av hvordan solen virker på døgnrytmen vår. I nesten alle cellene i kroppen er det programmert døgnrytme. Programmet ligger i DNA, og det er slik at de frie døgnrytmene har en periode på mer enn ett døgn. De kalles for cirkadianske.

Gjennom sin virkning på døgnrytmen kan solen virke helbredende på en ubehagelig tilstand som kalles mørketidsdepresjon. I mangel på sol, kan en kraftig lampe benyttes. Denne behandlingen er enkel og uskadelig. Detaljene i virkningsmekanismen for behandlingen er ennå ikke kartlagt.

Solen er altså både sunn og skadelig. Over­drevet soling kan gi hudkreft og andre hudskader, men for lite sol kan føre til D-vitaminmangel.

Professor Johan Moan avslutter med å gi svaret på spørsmålet om solstråling er farlig. – Ja, men den er også god og uunnværlig. Uten den kunne vi ikke ha levd.