Soldager i Menton

Menton er den byen på Den franske riviera som ligger nærmest Italia. Den er annerledes, litt italiensk og forunderlig tropisk.

Den siste i rekken av byer på Den franske riviera har mer å by på av varme, sol og stille sjarm enn noen av de andre. Menton er annerledes, litt italiensk og forunderlig tropisk.

Tekst: Mari Kildahl, foto: Thinkstock og Mari Kildahl
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2013

Menton er middelhavsbyen som ligger i skjul mellom Monaco i vest, Italia i øst og med Alpes-Maritimes i ryggen. Byen er delvis omkranset av høye, taggete fjell og har den roligere del av Middelhavet i front. Det gir Menton et spesielt fordelaktig klima, et såkalt mikroklima. Ingen andre steder i Frankrike har like mange soldager i året, rundt 300, sies det. Derfor er Menton sitronbyen fremfor noen, at du året rundt kan kjenne duften av sitron. Her blir det aldri riktig vinter. Sitrusfruktene trives fortreffelig, sitrontrær, appelsiner og mandariner, og en rekke andre tropiske vekster.

Hvert år, i februar, arrangeres det sitron­festival i byen. Tonnevis av appelsiner og sitroner går med til å skape karnevalsstemning med opptog av ­digre sitrusskulpturer.

Menton
• Menton har gjennom århundrene tilhørt både italienske grever, franske interesser og ikke minst Grimaldi-familien fra Monaco. Det opprinnelige slottet ble bygget i slutten av 1240-årene.
• Byen har i dag knapt 30.000 innbyggere. Tidlig på 1900-tallet bygget britene storslåtte hoteller. Mange av disse er nå omgjort til leiligheter. Dagens Menton har likevel flust av overnattings­muligheter, i alt 35 hoteller med 1137 rom.
• Det er enkelt å komme seg dit. Fra Nice går det både ekspressbuss og tog. Med bil tar turen rundt en halvtime.
Menton Travel Guide

Om sommeren er det tid for klassisk musikk i gamlebyen. Menton har siden 1950 hatt en årlig musikkfestival. Konsertene oppføres på plassen foran Saint-Michel, basilikaen som med sitt klokketårn rager høyt over de okergule og lyserøde husene som klamrer seg fast til en klippe. En vandring opp dit, i lyset fra en gul kveldssol, og videre gjennom de mange trange smugene, er alene verdt en reise til Menton, festivaltid eller ei.


Oppdaget av britisk lege
Det er ikke mer enn en halvtimes kjøring med bil fra Nice før er vi fremme, til middelhavsmørket, sikadenes sang og en velsignet varme. Det er starten på juli, men i Norge har sommerdagene vært kalde og våte. Her ligger temperaturen på mellom 27 og 30 grader. Det kjennes som om kroppen smelter, og alle vondter forsvinner.

En engelsk lege, J. H. Bennet, var den som først oppdaget Menton og det helsebringende klimaet. I 1859, etter et lengre opphold i byen, opplevde Bennet at han var mirakuløst helbredet for sin tuberkulose. Han skrev en bok om det. Og dermed var det gjort. Fra da av tilbragte hele familier fra England, og etter hvert andre land i Nord-Europa, hele vinterhalvåret i byen med det gode ryktet.

Siden fulgte artistene, malerne og forfatterne. Claude Monet, Gustave Flaubert, Agatha Christie, Katherine Mansfield, Nietzsche. Men også det britiske imperiets dronning Victoria og den russiske tsarfamilien. Fra starten på 1900-tallet ble det bygd hoteller etter aristokratiets smak, og villaer med storslåtte hager. Etter hvert strømmet sommerturistene på. Før første verdenskrig bryter ut, kan Menton tilby besøkende 75 hoteller og hundre­vis av villaer.

Fransk-italiensk matglede
Vi er så heldige å være invitert av en familie. Vårt vertskap bor litt utenfor sentrum, en halvtimes spasertur fra nærmeste bystrand. Huset ligger i en bratt skråning, som de fleste husene her, og hagen er delt inn i etasjer. Øverst oliventrær, poteter, urter, tomater, bønner og andre grønnsaker. Nederst lavendel og sitrontrær. Mat er mer enn mat her, som ellers i Frankrike. Råvarene skal være de beste, gjerne fra egen hage. Og måltidene skal vare lenge. Også når du går ut og spiser.

Her er mye å velge mellom av gode restauranter. Menton er jo ikke bare fransk, men også på grensen til italiensk. Det snakkes italiensk i butikkene, og gamlebyen, med sine smug og klessnorer på tvers, har et umiskjennelig italiensk preg.

Menton har en brokete fortid. Byen har ikke bare delt skjebne med Grimaldi-familien og fyrste­dømmet Monaco i hundrevis av år, fra 1346 og fremover. Den har også tilhørt italienske grever og vært en fristad under Sardinia. Siden 1861 har Menton vært en by i Frankrike.

Kunst, historie og sitrus
Når det største savnet etter sol, strand og svømme­turer i Middelhavet er stillet, går det fint an å ­bruke en dag på å shoppe i byen. Menton har en lang gågate med butikker på begge sider, og det er ikke på langt nær så dyrt her som i de mer berømte og fasjonable byene på Côte d’Azur.

Teksten fortsetter under bildet.

Menton er den første av byene i regionen Alpes-Maritimes som har fått lov til å markeds­føre seg med betegnelsen «ville d’art et d’histoire». Altså en by med spesielt interessant historie, kunst og kultur. Frankrike har 120 slike byer. I tillegg til Mentons middelalderske gamleby, der mange av husene i mur og kalksten er dekorert med vakre fresker, er også flere av hotellene, palassene og hagene et studium verdt.

Carnoles-palasset, bygget som sommerresidens for prins Grimaldi i 1717, den gang byen var en del av Monaco, huser i dag byens kunstmuseum, Musée des Beaux-Arts. I parken utenfor kan du slentre blant tropiske og subtropiske vekster, blant annet 400 sitrustrær.

Den 6. november 2011 åpnet Jean Cocteau-museet, en arkitektonisk perle, der det er samlet mer enn 2000 kunstverk. Cocteau var en fransk multi­kunstner, blant annet forfatter, maler og tegner, som bodde og virket i Menton.

Europas høyeste kystlandsby
Fra familiens hus i Avenue des Acacias har vi utsikt til en fjelltopp på rundt 800 meter. Når mørket faller på, ser vi lys bli tent der oppe. Det er lysene fra en restaurant i en liten idyllisk landsby. Sainte Agnès er den kystlandsbyen i Europa som ligger høyest, får vi vite, og snart skal vi ta bilen og følge den en mil lange og steile veien dit opp.

Vel fremme blir vi invitert med på landsbyfest. Det står vin i glass og hjemmelagde lokale spesialiteter på bordene, og borgermesteren selv, monsieur Albert Filippi, er på plass og hilser. Snart blir det levende musikk fra et band. Borgermesteren anbefaler at vi først tar en vandring gjennom middel­alder­landsbyen og får med oss panorama­utsikten før solen går ned. Helst burde vi klatre helt til topps, der det nylig er gjort nye arkeologiske funn ved landsbyens slottsruiner.

Sainte Agnès er blant utfluktene som er flott å ta fra Menton. En tur til naboen Monaco er heller ikke å forakte. Og en svipp innom Italia, som ligger få hundre meter borte, er enda enklere. Mulighetene er legio med Menton som utgangspunkt.