Snakk om begravelsen
Det kan føles både rart og ubehagelig, men hvis du tar en prat med dine pårørende om hva du vil skal skje etter at du har gått bort, kan det hjelpe dem i sorgen.
Om et par uker drar Marit til fjells for å spre asken etter sin venninne, Unni. Det hadde de snakket om, de to, den siste tiden mens Unni var syk, og de hadde gitt beskjed til familien og fått tillatelse fra de rette instanser. Alle var glade for at Unni fikk det slik hun ville.
Da min egen mor døde brått, og tjue år for tidlig etter mine beregninger, satt jeg som enebarn igjen med eneansvaret for hva som nå skulle skje. Vi hadde ikke snakket om hva slags avskjed hun ville ha ønsket, annet enn at jeg regnet med at hun ville bli lagt i graven sammen med pappa. Midt i sorgen og sjokket måtte jeg derfor ta stilling til en rekke ting, som om det skulle være kremasjon eller begravelse, om kistefarge og urnetype, om blomster og musikk og hvilket bilde vi skulle ha på programmet som ble delt ut i kapellet. Hele tiden lå spørsmålet over meg: «Hva ville mamma egentlig ha likt?»
Det kan selvsagt være vanskelig og vondt – og sikkert oppleves som makabert for noen – å skulle snakke om døden. Men vi skal alle forlate livet en gang, og vi gjør våre etterlatte en tjeneste ved å ha tatt den praten om hvordan vi selv ser for oss avskjeden. Det gjør det lettere når de i sorgen slipper å være usikre på alle disse valgene. Det kan dessuten bli en fin prat hvor man får anledning til å komme nærere og til å lære mer om hverandre, og kanskje også til å snakke om ting som er fint å få snakket ut om.
Så hva kan være lurt å ha snakket om på forhånd? Loven gir noen tips: I henhold til gravferdsloven må man ta hensyn til hvorvidt den avdøde ønsket en religiøs eller livssynsnøytral seremoni, og hvorvidt hun eller han ønsket kremasjon eller begravelse. Dette er altså viktig å ha avklart.
Det er også fint å vite at vi får tatt hensyn til den avdødes egne preferanser. Skal man for eksempel velge en mer miljøvennlig kiste? Skal man ha levende musikk under seremonien, eller i mottakelsen etterpå? Skal man i det hele tatt ha en mottakelse, eller kanskje heller gi penger til et godt formål? Har din kjære andre ønsker? Begravelses-byråene kan gi råd og har ofte god informasjon på sine nettsider. Det kan være nyttig å ta en titt her, og bruke informasjonen her som retningsgivere når dere setter dere ned for å ta den planlegningspraten.
Jeg håper min egen mamma ble fornøyd. Favoritt-operasangeren hennes kom og sang, talene brakte fram både latter og tårer, og bildene fra fjell og skog og 60-tallet viste hennes vakre, lekne sider, slik jeg ønsket hun skulle bli husket. «Den bisettelsen til moren din er en av de morsomste festene vi har vært på», sa noen av vennene mine, og mamma likte i alle fall en morsom fest, så dét ville i alle fall sikkert vært helt i hennes ånd.
