Slik snakker du bedre med legen din

Som pasient har du rett til å få informasjon og til å medvirke i behandlingen du mottar. For å få det til, kreves et godt samarbeid med legen. – Husk at dere har et felles mål: At du skal få bedre helse, sier lege Bård Fossli Jensen.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien  Foto: NTB og Somsagt.no
Publisert i VI OVER 60 desember 2021

Bård Fossli Jensen er lege og har doktorgrad i medisinsk kommunikasjon. Sammen med psykolog Trond A. Mjaaland holder han kurs for både fastleger og spesialister.

Samarbeidet mellom lege og pasient er i første rekke legens ansvar, understreker Bård Fossli Jensen. Sammen med psykolog Trond A. Mjaaland har han skrevet «Kommunikasjon med pasienter», en lærebok for leger i hvordan de skal snakke til – og med – menneskene de møter på legekontoret.

– Samtidig kan du som pasient hjelpe legen til å bli bedre. Et godt utgangspunkt er å gi legen rom for å feile i kommunikasjonen. Min erfaring er at de aller fleste leger virkelig bryr seg om pasientene sine. Leger kan mye om hvordan kroppen fungerer og hvilke faresignaler de må fange opp, men samtidig føler de seg presset på tid og kan kjenne på at de ikke strekker til, forklarer den erfarne barnelegen som også har doktorgrad i medisinsk kommunikasjon.

Hans oppfordring er at du som pasient skal gi legen en sjanse.
– Gi legen din anerkjennelse for å prøve å gjøre ting bedre, det blir legen oppriktig glad for. Det er de færreste leger i dag som avviser pasienten med «Det er jeg som er legen, og jeg vet hva som er best for deg». Noen pasienter, særlig de eldste, ønsker nok at legen skal ta alle avgjørelser alene, men resultatet blir oftest best når lege og pasient samarbeider. Vi har et felles mål, og det er at pasienten skal få en bedre helse.

– Hva kan jeg som pasient gjøre?
– Forbered deg gjerne til timen. Skriv en liste med symptomer og plager du lurer på, men presenter helst spørsmålene i starten av timen, slik at legen kan hjelpe deg med å sortere og prioritere. En vanlig legetime varer bare 15–20 minutter, og da kan det være at noe må vente til neste time. Kommer du med for mye på en gang, eller venter du med å komme med det som du har lurt på til du er på vei ut – det vi kaller dørhåndtakssyndromet – kan legen lett bli litt overveldet og stresset. Tenker du at du kan få legeattest til førerkortet og en astmautredning i løpet av samme time hos fastlegen, så si det med en gang. Så får legen mulighet til å vurdere om det er tid nok til begge deler.

Ikke alle ønsker å medvirke
I en lederartikkel fra august 2020 i nettutgaven av tidsskriftet Michael, utgitt av Det norske medisinske selskap, peker forfatterne på at ønsket om medvirkning ikke er like stort hos alle pasienter og ikke i alle situasjoner. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom en pasientsentrert eller sykdomssentrert tilnærming. Begge deler behøves.

Mange pasienter ønsker å overlate beslutningene om hva som skal gjøres til leger og annet helsepersonell. Spørsmålet «Hvilken behandling ønsker du?» blir ofte returnert med «Hva ville du ha gjort selv da, doktor?». Både for pasienter og pårørende kan ansvaret for mulige uheldige utfall av et tiltak kjennes så stort at det å overlate beslutninger til andre er en lettelse.

Lederartikkelen konkluderer med at alle pasienter er forskjellige, og at både informasjon som beslutningsprosesser må tilpasses den enkeltes ønsker og behov: «I en helsetjeneste preget av standardisering, normering og pakkeforløp, må det også være plass for persontilpasset medvirkning.»

HELSEINFO PÅ NETT. Mange synes det er utfordrende å søke etter og bruke digitale helsetjenester.

Varierende digital kompetanse
En av tre pasienter mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse. Det vil si at de strever med å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon.

– Disse personene kan for eksempel ta medisiner feil eller ikke klare å følge de kunnskapsbaserte helserådene. Vi kan dermed risikere å få en gruppe personer i Norge som blir stående på utsiden og ikke klarer å forholde seg til viktig helseinfo, uttalte forskningsleder og professor Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet da den første store kartleggingen av helsekompetansen i den norske befolkningen ble presentert tidligere i år.

Forskerne har også undersøkt hvordan det står til med nordmenns digitale helsekompetanse. Dette handler om evnen til å søke etter helseinformasjon digitalt, generelle digitale ferdigheter og hvor forberedt befolkningen er på å ta i bruk digitale helsetjenester.
Kunnskapene, ferdighetene og holdningene viser seg å variere med kjønn, alder, utdanningsnivå og langvarig sykdom.
– Dessverre tyder resultatene våre på at nettopp grupper i befolkningen som bruker helsetjenester ofte, virker å være svakere forberedt på å ta i bruk digitale helsetjenester. Det er en utfordring når mer og mer blir digitalt, sier professor Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet.

Pasienten har ikke alltid rett
Selv om «Pasienten i sentrum» er et slagord som ligner mye på «Kunden i sentrum», er det stor forskjell, mener Bård Fossli Jensen.
– Du kan si at kunden har alltid rett, men det har ikke pasienten. Pasienten vet hvordan han eller hun føler seg og har det, legen vet hvilke medisinske tiltak som kan hjelpe.

Likevel kan det noen ganger være slik at legen bestemmer for mye, fordi legen slett ikke alltid vet hva som er best for pasienten.
– Det avhenger av så mye: Hva er viktig for pasienten her og nå? Hva tenker pasienten selv om de ulike behandlingsalternativene? Sammen finner vi best ut av hva som er den mest farbare veien.

Legen blir oppfordret til å spørre pasienten: «Hva tror du selv dette kommer av?»
– Det er nok uvant for mange, men det åpner for en dialog og er en invitasjon til et skikkelig samarbeid.

– Skal jeg fortelle hva jeg har lest på nettet?
– Rådet mitt er et ubetinget ja: Fortell legen hva du har lest og hva du tenker om det du har lest. Er dette noe du har tenkt mye på, så skriv informasjonen ut og ta den med. Så får du heller tilgi legen din hvis han virker litt avvisende, for det er jo dessverre slik at du ikke kan stole på alt du leser på nettet. Noe kan være direkte feil og misvisende, men det står også mye riktig og livsnødvendig. Selv om legen ikke er enig i det du har lest, så er det uansett jobben hans å være interessert i deg og det du er opptatt av. Vi leger skal også hjelpe folk med bekymringene sine, og det er mye lettere når vi vet hva du som pasient går og grubler på.

Et annet råd er å oppsummere når timen nærmer seg slutten, de siste fire-fem minuttene, å fortelle med dine egne ord hva du har fått med deg av det legen har sagt.
– Det hjelper jo ikke hva legen sier, dersom det ikke blir forstått. Ikke vær redd for å si: Dette er det jeg har oppfattet at feiler meg og dette er det jeg skal gjøre. Det samme rådet gir vi legene, og det er en nyttig påminnelse om at kommunikasjon skal gå begge veier, sier Fossli Jensen.

– Hva skal jeg gjøre dersom legen min ikke vil høre på meg?
– Vær tålmodig litt til. Dersom legen spør, på ett eller annet vis, hva du selv tror eller tenker om det som feiler deg, så viser han at han er genuint interessert i deg. Da har du en god lege som er villig til å undre seg sammen med deg. Holdningen «Du har et problem, jeg har løsningen» er gammeldags. Hvis du kommer ut fra timen og føler at du har en fastlege som ikke verdsetter dine innspill, så kan du kanskje vurdere å bytte. Men gi legen noen sjanser først. Dette er litt uvant både for legen – og antakelig også for deg som pasient.

SJEKKLISTE NÅR DU ER HOS LEGEN
- Lag en liste over det du vil ta opp med legen før du kommer til timen. Start med det viktigste. 
- Gå raskt igjennom listen i starten av timen, slik at legen kan gi tilbakemelding på hva dere rekker i løpet av de 15-20 minuttene dere har til rådighet.
- Fortell legen hva du tror plagene kan komme av. Jo vanskeligere du synes det er å komme med dine teorier, jo viktigere er det at du gjør det.
- Har du lest noe på nettet som du har tenkt mye på, så fortell om det og ta gjerne med en utskrift fra nettsiden du har lest.
- Tar du helsekostprodukter eller preparater du har fått fra en alternativ behandler? Fortell om det også.
- Synes du det har vært vanskelig å følge rådene du har fått av legen, så ikke legg skjul på det. 
- Mot slutten av timen kan du oppsummere hva du har oppfattet av det legen har sagt. På den måten kan legen forsikre seg om at dere sitter med en felles forståelse av det dere har avtalt.