REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Печать

Skatt på pensjon: Så mye må du betale

Ni av ti pensjonister betaler under 25 prosent i inntektsskatt. Mange har langt lavere skatt enn dette, viser ny rapport. Sjekk hvem som får mest og minst i lommeboka – og om det lønner seg å kombinere jobb og pensjon.

Tekst: Merete Landsend Foto: NTB

Mange lønnstakere blir nok litt overrasket når de ser hvor lite de egentlig betaler i skatt. Og pensjonister skatter jo enda mindre, ja mye mindre faktisk, sier Erik Orskaug, spesialrådgiver i Unio. Han har i en ny rapport sett på hvor mye skatt lønnstakere og pensjonister vil betale i ordinær lønns- og pensjonistskatt i 2025:

  • Skatten for en gjennomsnittslønn på 720.000 kroner er ca. 26 prosent. En tilsvarende pensjonsinntekt skattes med 24 prosent, mens en pensjon på 66 prosent av en gjennomsnittslønn skattes 19 prosent.
  • Rundt 70 prosent av samtlige lønnstakere og 90 prosent av alle pensjonister vil betale under 25 prosent i inntektsskatt.
  • En av to pensjonister betaler under 15 prosent i skatt.

I tallene er det bare tatt hensyn til standardfradrag. Et rentefradrag på 100.000 kroner vil for lønnstakeren redusere skatten med tre prosentpoeng til ca. 23 prosent.

– Nå betaler vi selvfølgelig mye mer skatt på andre måter også, hver eneste dag, for eksempel når vi går i butikken. Men selve inntektsskatten er progressiv og ganske moderat, mener Orskaug. 

Store forskjeller

De viktigste grunnene til at pensjon skattes lavere enn lønn er lavere trygdeavgift og skattefradrag for pensjonsinntekter. Minstefradraget er imidlertid større for lønnsinntekter:

  • Trygdeavgiften er for pensjonsinntekter 5,1 prosent og 7,7 prosent for lønnsinntekter. For pensjons- og lønnsinntekter på 500 000 kroner utgjør dette en forskjell på 13 000 kroner.
  • Skattefradraget for pensjonsinntekter er maksimalt på 36.000 kroner. Det sikrer at minstepensjonister og de som har litt høyere pensjon enn minstepensjon (opp til 276.547 kroner), ikke betaler skatt. For pensjonsinntekter over dette nivået, trappes skattefradraget ned og det har ingen effekt for pensjonsinntekter over 615.000 kroner.
  • Minstefradraget for pensjonsinntekt (73.150 kroner) er lavere enn for lønnsinntekt (92.000 kroner). For dem som har fullt minstefradrag, utgjør forskjellen 18.850 kroner. Det gir en skattemessig «fordel» for lønnstakeren på 4147 kroner.

Lave pensjoner har store skattemessige fordeler sammenliknet med like store lønninger – først og fremst på grunn av det særskilte skattefradraget. 

– En pensjon på 375.000 kroner skattes 6,7 prosentpoeng lavere enn en like stor lønnsinntekt. Her utgjør skattefradraget alene 5,2 prosentpoeng, sier han. 

Når du slutter i jobb og blir pensjonist på heltid, går gjennomsnittsskatten betydelig ned, viser tallene. Orskaug illustrerer ved å ta utgangspunkt i en samlet pensjon på to tredjedeler av sluttlønn:

  • Hvis lønna er lav, blir pensjonen lav, selv når pensjonen er 66 prosent. En lønn på 375 000 kroner vil ikke gi mer enn minstepensjon. Dermed blir skatten null. Som lønnstaker ville den samme personen betalt 19,1 prosent i skatt.
  • En lønn på 500.000 kroner skattes med 22,7 prosent. En pensjon på 66 prosent av denne lønna (330.000 kroner) skattes med 7,5 prosent. Forskjellen på over 15 prosentpoeng skyldes hovedsakelig skattefradraget – her over 27.000 kroner. Uten skattefradraget ville skatten vært på 15,8 prosent.
  • En lønn på 625.000 kroner skattes med 24,9 prosent. En pensjon på 66 prosent av denne lønna (412.000 kr.) skattes med 15,6 prosent. Forskjellen på litt over 9 prosentpoeng skyldes også her skattefradraget for pensjonsinntekt (3,2 prosentpoeng), men dette er trappet en del ned. Uten skattefradraget ville skatten vært på 18,8 prosent.
  • Høye pensjoner omfattes ikke av skattefradraget for pensjonsinntekt. Overgangen fra lønn til en pensjon på 66 prosent vil likevel gi en betydelig reduksjon i gjennomsnittsskatten. En lønn på en million kroner vil ha en «66 prosent pensjon» på 660.000 kroner. Forskjellen i gjennomsnittsskatt mellom lønn og pensjon vil i dette tilfellet være på 7,9 prosentpoeng. 
erik orskaug, foto helene moe slinning
Erik Orskaug, spesialrådgiver i Unio.
ole christian lien, foto nav
Ole Christian Lien, pensjonsekspert i Nav.

Jobb og pensjon

Jobber du i privat sektor, kan du fritt kombinere jobb og pensjon. I offentlig sektor er det noen begrensninger for dem som har hatt eller fortsatt har gammel offentlig tjenestepensjon.

– Men også denne gruppa kan trappe ned ved å jobbe deltid uten at dette får konsekvenser for pensjonen, så lenge summen av tid i jobb og tid som pensjonist tilsvarer 100 prosent av full jobb, sier Erik Orskaug.

Har du både lønnsinntekt og pensjonsinntekt, slås inntektene sammen i skatteberegningen både for alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. 

Minstefradraget kan samlet sett ikke bli større enn minstefradraget for lønn. Skattefradraget for pensjonsinntekt beregnes bare på bakgrunn av pensjonsinntekten, og trekkes fra til slutt.

Hvordan blir så skatten hvis du jobber i 60 prosent stilling og tar ut 40 prosent pensjon – sammenlignet med å jobbe fullt?

Tjener du 750.000 kroner, vil du få en gjennomsnittsskatt på 27,1 prosent. Trapper du ned til 60 prosent stilling, og tar ut 40 prosent pensjon, vil skatten ligge på 24 prosent.

– I dette tilfellet er «skattefordelen» sammenliknet med en som har tatt ut full pensjon nøyaktig 40 prosent, det samme som pensjonsgraden. 

Orskaug har også regnet på hvor mye en heltidspensjonist vil sitte igjen med av en ekstra lønnsinntekt på 50 000 kroner – etter skatt. Beregningene viser at:

  • Det er langt mer lønnsomt for dem med lav pensjon å jobbe litt ved siden av enn for dem med høy pensjon. Dette skyldes først og fremst trinnskatten.
  • En minstepensjonist får beholde over 90 prosent av arbeidsinntekten på 50 000 kroner.
  • Med en pensjonsinntekt på 500 000, sitter du igjen med 75 prosent av ekstrainntekten. Har du en pensjon på 750 000 kroner, får du beholde 65 prosent av de 50 000 kronene.

– Det er stor grad av proporsjonalitet i systemet. Du kan trygt trappe ned i stilling og ta ut pensjon «for resten», sier han. 

alexandra plahte gabler steenberg & plahte as (fotograf eirik
Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert i Formue Pensjonsrådgivning.
samordningsfellen
Andreas Moen, advokat og pensjonsekspert i fagforeningen NITO.

Høy marginalskatt

– Det viktigste du bør vite, er at du betaler mindre skatt på pensjon enn på lønn, og at pensjonen derfor vil utgjøre en større andel av hva du har hatt i lønn etter skatt enn før skatt, sier Ole Christian Lien, pensjonsekspert i Nav.

I tillegg til at skattereglene for pensjonister er gunstigere enn for lønn, har vi et progressivt skattesystem.

– Det vil si at gjennomsnittlig skatteprosent blir høyere jo mer du tjener. Siden pensjon som regel er lavere enn lønn, gir det også lavere skatteprosent, sier han.

Verken Navs pensjonskalkulator Din pensjon eller andre kalkulatorer beregner pensjon etter skatt. 

– Når du planlegger når du skal ta ut pensjon, er det derfor lurt å bruke Skatteetatens kalkulator for å undersøke hva pensjonen blir etter skatt. Mange vil da oppdage at de kan få mer å rutte med som pensjonist enn antatt.

Hvis du tar ut pensjon mens du fortsatt er i jobb, kan det ofte gi ganske høy marginalskatt på pensjonen din. Årsaken er at trinnskatt blir beregnet av samlet lønns- og pensjonsinntekt.

– Dette gjelder særlig hvis du jobber fullt og i tillegg tar ut full alderspensjon. Hvis du trapper ned stillingen delvis og samtidig tar ut en gradert alderspensjon, vil denne effekten bli klart mindre, sier Lien.

En annen negativ effekt av å ta ut pensjonen tidlig er at det kan føre til at du må betale formuesskatt – hvis du sparer hele eller deler av pensjonen din. 

– Du betaler derimot ikke formuesskatt på din opptjente alderspensjon hvis du venter med å ta ut pensjonen.

Det er likevel også en positiv skatteeffekt av å ta ut alderspensjon før du slutter i jobb, påpeker Navs pensjonsekspert. 

– Og det er at du vil få skattefradraget for pensjonsinntekt i flere år enn om du venter med å ta ut pensjonen. Skattefradraget per år vil også bli høyere fordi det blir avkortet mot pensjonsinntekten, og fordi tidligere uttak av alderspensjon fører til at du får lavere årlig pensjon.

– Vent med pensjon

I juni 2025 var det ca. 122.000 alderspensjonister som var i jobb. De jobbet i gjennomsnitt i ca. to tredjedeler av full stilling, viser tall fra Nav. Det innebærer at mer enn en av ti alderspensjonister er i jobb. Denne gruppen bidrar med rundt 80.000 årsverk i arbeidslivet.

– Hvis du allerede er pensjonist, er det å jobbe litt ved siden av en fin måte å spe på pensjonsinntektene dine, sier Lien. 

Hvis du ennå ikke er pensjonist, har tenkt til å jobbe videre, og lurer på når du skal starte å ta ut alderspensjon, blir vurderingen annerledes. 

– Mye spiller inn på hva som lønner seg rent økonomisk, og det er ikke mulig å gi et svar som gjelder for alle. Men for mange mener vi det vil lønne seg å vente med å ta ut pensjon til du slutter i jobb, eller i hvert fall til du trapper ned stillingen din.

I praksis avhenger dette blant annet av hvor lenge du forventer å leve, og av hvordan skattereglene slår ut for deg. 

– Kvinner lever lenger enn menn, som taler for å vente med pensjonsuttaket, men også for menn med gjennomsnittlig levealder finner vi at det ofte vil lønne seg å vente med uttaket, sier Lien. 

Rentenivået vil også ha betydning, siden det vil være avkastningen på å ta ut pensjonen tidlig og spare pengene, mens å vente med pensjonsuttaket vil gi deg en avkastning på pensjonsopptjeningen din tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst i Norge.

– Det kan være andre grunner enn de rent økonomiske som gjør at du ønsker å ta ut alderspensjonen tidlig. Hvis du ønsker å ha pengene tilgjengelige på kort sikt og ikke har tenkt å spare alderspensjonen, kan det selvsagt tale for å ta ut pensjonen tidlig. Det gir deg større fleksibilitet. Tidlig uttak kan også være en fordel om du har mye gjeld med lite gunstige rentevilkår som du kan betale tilbake.

Ser på størrelsen

For å få et helhetlig og riktig bilde av hva slags valgmuligheter du har, bør du alltid få beregnet hva konsekvensene er etter skatt, råder Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert i Formue Pensjonsrådgivning.

Mange blir positivt overrasket når de blir forklart skattereglene på pensjon, sier hun. Det gjelder særlig lavtlønte som vurderer å kombinere uttak av pensjon med fortsatt jobb. Og det skyldes det særskilte skattefradraget som slår inn. 

– Tar du ut pensjon på toppen av lønna, øker riktignok trinnskatten (gammel toppskatt) ettersom lønn og pensjon slås sammen når denne beregnes. Samtidig slår det særskilte skattefradraget inn når du starter uttak av alderspensjonen fra Nav. 

Det spesielle med fradraget er at det bare ser på størrelsen på årlig pensjon, altså helt uavhengig av hvilken lønnsinntekt du har.  

Jo høyere årlig pensjon er, desto lavere er skattefradraget. Har du høy pensjon, går fradraget i kroner 0. 

– Størrelsen på årlig pensjon avgjør altså hvor stor effekt man har av det særskilte skattefradraget. 

Alderspensjonen fra Nav kan som kjent tas ut fleksibelt. Velger du tidliguttak, er årlig pensjon lavere enn om du utsetter uttaket. 

– Lavere årlig pensjon betyr ikke nødvendigvis mindre i totalpensjon. Årlig pensjon blir lavere fordi man med tidliguttak velger å fordele pensjonen over flere år enn ved å utsette uttaket, sier Plahte.

På den annen side: Ved å starte tidliguttak får du større effekt av det særskilte skattefradraget enn om du venter med å ta ut pensjon. 

– Hvordan det slår ut skattemessig for den enkelte, blir et individuelt regnestykke. Det sentrale blir hvor mye trinnskatten øker med fordi man tar ut pensjonen i tillegg til lønna si, sammenlignet med hvor stor effekt man får av det særskilte skattefradraget. Selv om trinnskatten er progressiv og har økt relativt mye de siste årene, hjelper det særskilte skattefradraget godt på for mange. 

Eget AS – hva da?

For enkelte kan kombinasjonen av lønn og pensjon rent skattemessig være ekstra gunstig.

– Typisk gjelder det dem som har eget AS og sånn sett i større grad enn andre velger hvor mye lønn de tar ut fra selskapet, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte. 

Gitt at likviditetsbehovet er det samme og pensjon kommer inn som en ny inntektskilde, kan man redusere lønnsuttaket tilsvarende nivået på alderspensjonen fra Nav. Da vil trinnskatten (gammel toppskatt) være som før, men man får effekt av det særskilte skattefradraget. 

– Det er ikke arv på alderspensjonen fra Nav. Det gjør at mange ser det som hensiktsmessig å ta ut pensjon tidlig, og heller redusere lønna og la mer av midlene bli værende i selskapet sitt. Velger du å gjøre dette, bør du være klar over konsekvensene det får for opptjening av alderspensjonen fra Nav og – ikke minst – for risikodekningene, altså rettighetene dersom man for eksempel skulle bli syk, sier hun. 

Mens taket på alderspensjonsopptjeningen i Nav med ny opptjeningsmodell er 7,1G, er maksimalt beregningsgrunnlag for sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd 6G (780.960 kroner). 

Usikker fremtid

Skal du planlegge for fremtiden, er skatten en ukjent faktor, sier Andreas Moen, advokat og pensjonsekspert i fagforeningen NITO.

Det kan bli press på finansieringen av alderspensjoner i fremtiden, påpeker han. 

Det skyldes blant annet den demografiske utviklingen: Fremover blir vi flere eldre, og det blir stadig flere pensjonister per yrkesaktiv. 

– Kostnaden for at vi blir eldre er skjøvet over på pensjonistene og arbeidstakerne, ved at pensjonen blir lavere når levealderen i befolkningen øker. Utfordringen med at vi blir stadig flere pensjonister per arbeidstaker, er ikke løst. Og der kan skatt være et virkemiddel for å redusere statens kostnadsbelastning. Dermed er det ikke gitt at dagens skatteregler vil være så gunstige for pensjonistene i fremtiden.