Singel, men ikke ensom

Singellivet er vår styrke, sier Karen-Marie Ellefsen og Ragna Nogva. – Vi har alltid hatt nok å gjøre og et liv som har vært innholdsrikt på veldig mange måter, sier begge. Men savnet av egne barn, det er der.

Tekst: Ø. Risvik, foto: W. Juvik
Første gang publisert i VI OVER 60 november 2013

Karen-Marie Ellefsen er ankerkvinnen i NRK-sporten. I over 30 år har hun vært i rampelyset. Aldri har vi sett henne sammen med en kjæreste.

Hun er singel. Det har ikke tatt fra henne humøret. Er det noe hun er stolt av, så er det å være singel. – Etter at jeg mistet foreldrene mine, er det blitt mer klart for meg at det hadde vært hyggelig å ha noen å komme hjem til. Noen å spise middag sammen med og snakke med, om både gleder og leie følelser.

Hun innrømmer også at det kunne vært hyggelig å ha barn. – Jeg savner en nær familie. Men det forsurer ikke livet mitt. Jeg har jo venner jeg kan gå ut sammen med, gå på kino og teaterforestillinger med. Det går godt an å ha et fint liv selv om du bor alene. Det er så mange som bor alene. Hvorfor skulle det være noe spesielt med meg? Jeg har søsteren min og slipper å sitte alene på julaften. Jeg er egentlig litt oppgitt over problemstillingen, jeg.

Er ikke ensom
Karen-Marie Ellefsen sier hun alltid har vært trygg på seg selv. Søsteren er tre år yngre. Hun har heller ikke familie og bor også alene. Faren døde av kreft 78 år gammel, i 1996. Moren ble nesten 99 år og døde for fem år siden. Familien er fra Valdres. ­Karen-Marie har alltid har hatt et tett forhold til foreldrene sine og til bygda og barn­doms­hjemmet.

Det er stort sett journalister som er opptatt av at jeg er singel. Jeg er overhodet ikke opptatt av det.
Karen-Marie Ellefsen

– Vi har alltid hatt feriene der. Hvis jeg hadde mer enn én dag fri, dro jeg hjem. Det hendte jeg tok en sydentur om vinteren, men alle andre ferier, sommer, påske, jul og i helger, da dro jeg til Valdres.

Savnet var stort da foreldrene døde, og det er fortsatt stort. – Jeg tror nok at savnet kanskje er større når man ikke har barn og barnebarn. Men jeg har mange venner, både par og single. Så jeg trenger ikke være ensom.

Langt fra flaut
Da moren og faren levde, var de aldri opptatt av at datteren var singel. – De hintet aldri om at jeg ikke fant noen å dele livet med. Jeg snakket aldri med mor om det, heller. Det var aldri noe tema. Jeg tenkte sikkert at jeg en gang skulle bli gift og få barn, men tiden gikk og det ble ikke sånn.

Hun vil gjerne ufarliggjøre det å være singel. Hun synes ikke det er en flau livssituasjon. – Jeg har rett og slett ikke tenkt over det, for det er ikke et bevisst valg jeg har tatt hverken den ene eller det andre veien. Det er bare blitt sånn. Jeg har alltid hatt mer enn nok å gjøre, og jeg har hatt et innholdsrikt liv på svært mange måter. Dessuten er det i dag veldig mange som er single, spesielt damer over seksti. Av en eller annen grunn virker det som om damer klarer seg bedre alene enn menn når de kommer i den situasjonen. Når menn blir single i godt voksen alder, finner de seg fort ny livsledsager.

Ikke mislykket som singel
Det var flere ungdomssvermerier. Men det var sånt som gikk over, smiler Karen-Marie Ellefsen. – Alle har vel søkt etter drømmeprinsen, og de færreste gifter seg med ungdomskjæresten. Jeg har ikke villet gifte meg for enhver pris. Men jeg har alltid vært sånn at jeg ikke skulle bli gift bare for å bli gift. Jeg har som sagt heller ikke lagt skjul på at jeg ønsket at jeg hadde fått barn. Likevel er det ikke noe jeg gråter over. Det skjer nok en dag, tenkte jeg, og så skjedde det ikke. Husk at jobben min har vært en livsstil. Jeg har jobbet mye i helger og kvelder. Vi har en sånn uortodoks arbeidstid. Jobben har vært veldig viktig.

– Jeg ser ikke på det som en svakhet ikke å ha barn, det er det du som gjør, sier Karen Marie Ellefsen som svar på et litt ubetenkt spørsmål. – Du er forutinntatt og ganske fordomsfull, synes jeg. Du hiver deg på trenden om at man er mislykket om man ikke har partner. Jeg tror du må føle deg mer mislykket om du har vært gift eller hatt langt samboerforhold, og så går det åt skogen.

Ikke hysterisk
Karen-Marie Ellefsen er litt irritert nå. Overfor venner, kolleger eller familie må hun ikke forsvare seg. – Det er stort sett journalister som er opptatt av at jeg er singel. Jeg er overhodet ikke opptatt av det.

– Maste foreldrene dine etter barnebarn?

– Aldri, hverken overfor meg eller søsteren min. Det var ikke tema hos oss i det hele tatt.

– Hva snakker to single søstre om?

– Vi snakker i hvert fall ikke om å være singel. Single snakker vel om det samme som folk i parforhold gjør.

– Styrken ved å være singel?

– Jeg er i hvert fall blitt veldig selvstendig, noe jeg egentlig har vært bestandig. Har du tatt alle avgjørelser selv gjennom hele livet, da blir du jo veldig selvstendig. Singelkvinner blir ikke hysteriske om de må betale noen regninger, som enkelte eldre kvinner kan bli når de mister ektefellen.

Luta lei fokus på alder
– Hva med meningen med livet?

– Det vet jeg ikke. Må vi vite det? Meningen med livet må vel først og fremst være at du får deg en jobb, tjener penger, får nok mat og et sted å bo. At meningen med livet er å ha mann og barn, er en floskel. Det er en like stor floskel som om sportsjournalister sier: «Hva føler du nå?» «Hvordan er det å spise kirsebær med de store?»

– Tynger alderen deg?

– Det er mye bedre å bli 63 enn ikke å bli det. Jeg er dønn lei ungdomsdyrkingen. Jeg er luta lei aldersfokusering. Jeg er lei av at det skal være om å gjøre å være så ung som mulig. Alt skal handle om ungdom for tiden. TV er bare opptatt av unge seere. De tror de som er over seksti bare ser på gammalmannsprogram. Men jeg liker ikke heavy metal-musikk og er ingen spesiell fan av gammeldansmusikk, heller, sier Karen-Marie Ellefsen, og fortsetter:

– Hvorfor er det så galt å bli gammel? Tror du at hjernen blir skadet fordi du får noen rynker i ansiktet? Jeg kaller ikke folk gamle før de er over 80. Jeg kaller meg ikke selv gammel i det hele tatt. Føler meg ikke annerledes enn da jeg var 35 år. Jeg er blitt flinkere i jobben min. Jeg er en mye bedre programleder nå enn da jeg var 35. Det er de mellom 30 og 40 år som har panikk.

Ragna Nogva

Singel og fri
Ragna Nogva er daglig leder i Ensliges Landsforbunds Boligbyggelag. Hun er tydelig på at det å være enslig og singel ikke er det samme som å være ensom. At hun er singel er en tilfeldighet. Selv mener hun at livet hennes ble formet i barndommen.

– Jeg har levd et rikt liv og har alltid vært min egen herre. Jeg er selvstendig, disponerer det jeg tjener og har valgt utdannelse og yrke uten innblanding. Som enslig kan du være med på de fritids­aktivitetene og dyrke de interessene du selv vil. Jeg er kort sagt singel – og fri.

Tok ansvar tidlig
Ragna Nogva er vokst opp på et lite småbruk på Flemsøy på mørekysten. Hun var eldst av fire søsken og sier hun hadde en flott barndom. Det ble mye uteliv i fjell og fjære. Tidlig var det både lek og alvor. – Far var fisker. Fiskerkonene måtte være svært selvstendige fordi mennene var på sjøen mesteparten av året, på sildefiske og lofotfiske. Da måtte kona styre gården alene.

Jeg treffer mange flotte mennesker gjennom mange interesser og fyller livet med mye spennende.
Ragna Nogva

– På femti- og sekstitallet var det både fire og seks barn i hver familie, og vi som vokste opp i slike barnerike familier, måtte ta ansvar tidlig. Mødrene var avhengige av at barna bidro. De måtte gjøre alt det praktiske på gården og hadde lite fritid. Men de var sine egne herrer, eller kvinner. Likevel hadde vi barna stor frihet til å styre med våre egne ting. Jeg gikk annenhver dag på skolen og avsluttet folkeskolen i 1960. Da bar det ut i verden, med videreutdannelse og jobb.

Harmoni med meg selv
Lille Ragna hadde et titalls voksenpersoner rundt seg under oppveksten. – Det var mye familie, venner av egne foreldre og foreldre til venner. Vi forholdt oss til nærmere tretti voksne i nærmiljøet. Jeg hadde besteforeldre som levde til jeg ble voksen.

Det som kanskje formet henne mest, var tanter og onkler som ikke var gift. – Det var mange enslige i familien som ofte var hjemme hos oss. De hadde stor innflytelse på oss nevøer og nieser. Jeg hadde mer kontakt med dem som ikke var gift enn med dem som var gift og hadde barn selv. De var med på å påvirke oss med sine holdninger. Vi fikk inn den viktige slekts­historien via dem, noe vi kanskje hadde gått glipp av om vi hadde vært barn i en kjernefamilie i en by. Tanter og onkler fikk meg til å se på det å være enslig som helt naturlig. De bidro med utrolig mye godt.

– Jeg hadde selvfølgelig presset på meg om å gifte meg, spesielt etter at jeg fylte 30. Jeg har hatt ungdomskjærester, men aldri gått så langt som til ekteskap. Er ikke lei for at det ikke ble mann og barn, og mener jeg har hatt et godt liv. Det er viktig å være i harmoni med seg selv og føle seg som et helt menneske.

Sette barn i fokus
Det moderne samfunnet er fullt av fasetter. Nå leves det mange ulike samlivsformer. Før var du enten gift eller ikke gift. Var du gift og hadde barn, måtte du holde sammen uansett. Dette har endret seg. – Det er mer uvanlig å være gift gjennom et langt liv enn tidligere, sier Ragna Nogva.

– Det er også mer vanlig å være singel, med og uten barn. Jeg har alltid ønsket å sette barnet i fokus. Der kan jeg bidra med å være mye sammen med barna i familien. Eller for eksempel å gi penger til vanskeligstilte barn. Det er en del mennesker som ser på det ikke å ha barn som et lite fullverdig liv. Jeg kan ikke se det slik.

– Det kan også være noen ulemper ved ikke å ha barn. Du får ikke så mye korreksjon som dem med tenåringer i huset. Alle får jo en del vaner og uvaner etter hvert.

Takle sykdom alene
Hvis du blir alvorlig syk, er du i en annen livs­situasjon, fortsetter Ragna Nogva.

– Faren ved å være enslig er at når du kommer alene hjem, er du kanskje litt for rask med mat­laging. Jeg gjør det enklere enn om jeg hadde hatt familie. Kanskje kan det hende at det ikke er helt helsefremmende. Likevel, det viser seg i statistikken at enslige kvinner lever lenger enn enslige menn. Kostholdet skal ikke få skylden for alt.

Ragna Nogva har fått en del juling helse­messig. Kroniske sykdommer kom da hun var midt i førtiårene. Heldigvis utviklet det seg slik at hun kunne være i arbeid. – Jeg har hatt to kreftdiagnoser. Det har jeg ikke vært alene om å takle. Har du ikke ektefelle eller familie, har du andre du kan dele med. Alle som blir syk, må likevel takle det alene. Ingen kan gå gjennom sykdommen for deg. De pårørende kan ofte være mer engstelige enn deg når du er i en slik situasjon. Hadde jeg hatt barn, hadde det kanskje vært det verste. Da hadde jeg syntes det hadde vært komplisert. Jeg har vært heldig fordi jeg har fått behandling og hatt dyktige leger. Om du er enslig eller i par, kjemper du. Vi vil alle leve.

Ta initiativ
Ragna Nogva sier hun aldri har følt skam over å være enslig. – Menneskeverd er ikke avhengig av sivilstatus. Jeg aksepterer meg selv som den jeg er, og jeg er med på å skape mitt eget selvbilde. Enslige kan gjøre mange ting selv. Ta initiativ og invitere. Skal du ut en kveld, kan du spørre noen om å bli med på konserten, kinoen, i teateret. Jeg treffer mange flotte mennesker gjennom mange interesser og fyller livet med mye spennende, både gjennom fritidsaktiviteter og jobben i Ensliges Landsforbunds Boligbyggelag. Og ikke minst, jeg prøver å holde meg i fysisk form.