Sigrun er i frontlinjen på Gaza
– Det var et av mine tøffeste oppdrag, men blir jeg spurt, drar jeg tilbake, sier operasjonssykepleier Sigrun Holen som var i Gaza på oppdrag fra Røde Kors.
Hus ble bombet og meiet ned. Flere av pasientene som hadde mistet alle familiemedlemmene slet med dårlig samvittighet for at de overlevde, forteller Sigrun som i vinter var fire uker på European Gaza Hospital nord-øst for Rafah på Gaza. Til vanlig jobber den erfarne operasjonssykepleieren på St. Olavs Hospital i Trondheim.
– Hver dag kom det inn pasienter som var skadet av bombingen. Alt fra babyer til eldre, hovedsakelig med brannskader eller ortopediske skader. Det var krevende og lange arbeidsdager, forteller hun.
Ulevelige forhold
Og utenfor sykehuset er forholdene på Gaza nesten ulevelige.
– Det er folk overalt, småbarn bor i flyktningleirer, tepper blir hengt opp som provisoriske vegger, det er lite mat og mange får store brannskader på grunn av kokende vann eller suppe de får over seg i trengselen, forteller hun.
Under oppdraget bodde Sigrun Holen og de 13 kollegaene i teamet fra Det internasjonale Røde Kors (ICRC) på en sykepleierskole i nærheten av sykehuset de jobbet på.
– Vi lå i gangene på madrasser og kjente lufttrykket av bombene der vi lå og sov, forteller hun og legger til at det var imponerende å se hvordan de lokale kollegaer hver morgen kom blide og klare for nye oppdrag, selv om nabohuset var blitt bombet i løpet av natten. Da ble jeg ydmyk.
Lang erfaring og stor eventyrlyst
Sigrun Holens første oppdrag var på Haiti i 2010. Siden har hun blant annet hatt oppdrag i Bangladesh, Al-Hol-leiren i Syria, Afghanistan, Etiopia og bekjempet meslingutbrudd på Samoa.
– Jeg har alltid hatt lyst til å reise. Etter sykepleierskolen utdannet jeg meg til operasjonssykepleier, for da var det lettere å få oppdrag ute. Men det handler også om å ta hensyn til familien min, mannen min og våre to sønner. Nå er guttene voksne så da er jeg mer fleksibel, sier hun.
Hun har vært flest ganger ute i felt for Røde Kors, men har også vært på oppdrag med andre organisasjoner. Nå står hun på listen til ERU (Emercency Response Unit) i Røde Kors og er klar til å reise ut igjen, om hun blir spurt.
– I denne verden er jeg så heldig, jeg er født i Norge og har mulighet til å gi et lite bidrag tilbake til dem som ikke har vært så heldig. Og jeg er nok pragmatisk og praktisk, det er min måte å gjøre det på, avslutter hun.
