Seniorer som ressurs
SAMTALEN: Vi må slutte å definere seniorer etter kronologisk alder, men mer som hvem de er, sier Wenche Halsen og Lars Ueland Kobro. De mener eldrebølgen representerer en stor vital og ubenyttet ressurs.
I 2019 bidro pensjonister med formelt og uformelt frivillig arbeid verdt hele 29 milliarder kroner. Tall viser blant annet at eldres deltakelse i frivillige organisasjoner tilsvarer over 15.000 årsverk, med over 26 millioner timer i. (Kilder: Ipsos, aldersvennlig.no og Frivillighet Norge)
Wenche: De såkalte babyboomerne, det vil si generasjonen som ble født like etter andre verdenskrig, er i ferd med å bli eldre. Men i stedet for å kalle den voksende eldre befolkningen for en eldrebølge, som ofte har en negativ oppfatning, er det viktig å se generasjonen også som ressurser med masse erfaring og kunnskap.
Ifølge Verdens helseorganisasjon kan seniorer i dag se frem til å leve en tredjedel av livet etter at de går av med pensjon, det vil si gjennomsnittlig 30 år. Og fordi eldre i dag lever lenger enn tidligere generasjoner, og mange både er friske og spreke, må vi sørge for at tiden blir meningsfull både for den enkelte og samfunnet.
Når nå den eldre delen av befolkningen vokser og samtidig er friskere enn tidligere generasjoner, vil det bety endringer som involverer hele samfunnet. Det kommer til å kreve nye løsninger på tvers av sektorer og bransjer – og ikke minst endringer i holdninger.
For å sikre et bærekraftig og aldersvennlig Norge, er det viktig at seniorer engasjerer seg, at vi tenker og jobber langsiktig på tvers av arbeidsliv, næringsliv, lokalsamfunn, organisasjoner og forskning. Eldre representerer ressurser som kan brukes til det beste, både for den enkelte selv og for lokalsamfunn og sivilsamfunnet i sin helhet.
Lars: Den demografiske utviklingen betyr flere eldre, færre nyfødte, færre yrkesaktive og flere som mottar offentlige velferdstjenester. Dette vet vi. Vi trenger ikke se de grafene flere ganger. Point taken, som det heter på utenlandsk. Nå må vi derfor begynne å snakke om løsninger. La oss prate om ideer utenfor boksen, istedenfor mennesker som faller utenfor arbeidslivet. Utviklingen i samfunnet de nærmeste tiårene krever at vi tenker nytt, hvor aktører fra en rekke sektorer og samfunnsområder må involveres for at eldre skal kunne bidra mer aktivt i samfunnet, ikke minst når det gjelder i lokalsamfunn.
Seniorer i sivilsamfunnet, med kraft og kreativitet, er mange steder en ubenyttet ressurs. Før i tiden meldte de seg kanskje inn i Norske kvinners Sanitetsforening, Rotary og bridgeklubber. Det gjør nok mange fortsatt, og jeg heier på dem! Men i skyggen av forestillinger om trivelige organiserte medlemsbaserte foreninger, vokser det fram en underskog av sosiale entreprenører, ad-hoc fellesskap knyttet til konkrete lokale utfordringer. Gammel nok, Seniorene og Visdomsentreprenørene er gode eksempler.
Selv er jeg med i en «gjeng» frivillige som verken er konvensjonell frivillig organisasjon, aksjeselskap eller annet. I Larvik byutviklingsfora er vi en gjeng by-entusiaster som har ideer og kompetanse, mener vi selv, til å bidra med ideer til byutvikling. Mange av oss har erfaring fra yrkeslivet som har høy relevans for stedsutvikling. Ikke alle er seniorer, og det er heller ikke noe poeng i dette løse fellesskapet. Poenget er å møtes for å utvikle og påvirke ideen om byutvikling.
Seniorer kan være en vesentlig ressurs, ikke først og fremst en trussel; en eldrebølge å frykte.
Wenche: Dagens seniorer er uten tvil betydelig mer aktive, funksjonsdyktige og friske enn generasjoner før. Det er derfor et stort potensiale i arbeidskraft blant seniorgenerasjonen – og mange ønsker å kunne jobbe betydelig lenger enn de gjør i dag.
Lars: Løsninger på demografifloken ligger i å tenke utenfor boksen – det er ideer og løsninger som ikke nødvendigvis kommer fra kommunale kontorer. Helsehuset i Lyngdal og stedsutvikling i Svullrya, Grue kommune, er eksempler hvor man blander alder og andre ressurser for å skape et OSS på stedet: Velferdssamfunnet utvikles ikke ved at «vi» skal hjelpe «dere», – det skapes i et «La Oss gjøre dette sammen!» Slik jobber de også på Sentralen i Svarstad, og flere andre steder hvor stedsutviklingen bryter med storsamfunnets sektorer og profesjoner.
Wenche: Noe av det viktige er også å jobbe mot stereotypier og stigmatisering av eldre. Siden alminnelig pensjonsalder på 67 år ble innført, er gjennomsnittlig pensjonsalder gått ned og levealderen gått opp. Det innebærer at vi har langt flere friske år som pensjonister nå en da pensjonsalderen ble innført, og mange eldre ønsker å stå i arbeid lenger enn det som er tilfellet i dag.
I Senteret for aldersvennlig Norge er vi opptatt av å endre holdninger til eldre. Det gjelder også holdninger eldre har til seg selv, at man ikke snakker seg selv ned. Sentralt i arbeidet vårt er å mobilisere seniorers ressurser til frivillig aktivitet, og å forløse deres potensial i arbeidslivet.
Vi må heller ikke glemme at situasjonen for eldre er veldig forskjellig – de representerer en diversitet. De færreste er skrøpelige før de kommer opp i høy alder. Men for mange handler det om å mobilisere indre motivasjon og tenke at det er bruk for egen kompetanse. Frivilligheten er et godt eksempel, der friske mennesker med mye fritid hjelper til der det trengs og opplever et sosialt fellesskap. For selv om mange er sosiale og vi klarer oss selv lenger, er det likevel et faktum at noen er eller blir ensomme når de trer ut av arbeidslivet, eller mister sin partner eller ektefelle. I et aldersvennlig Norge er et av siktemålene å skape møteplasser og arenaer der alle generasjoner kan møtes og holde seg friske, både fysisk og psykisk – til gjensidig nytte og glede.
Én ting er i hvert fall sikkert. Det er ikke så lurt at man går og tenker på alderen, at man er gammel og ferdig. Det kan fort bli en selvoppfyllende profeti der selvbildet synker, selv om du i utgangspunktet er en trygg og ressurssterk person.
Lars: Hvis vi fortsetter å tenke på mennesker i det øvre alderssegmentet som passé, stakkarslige eller «ferdige», går naturligvis disse menneskene selv glipp av mye moro og interessant. Men enda viktigere er det at samfunnet der vi lever går glipp av ideer, kompetanse og nødvendig bidrag til lokalmiljøets utvikling.
At enkelte større bedrifter nå ønsker å beholde seniorene lenger er en positiv utvikling. Enkelte steder ble aldergrense på 70 nylig tatt bort og hevet til 72 år.
I årene fremover er det viktig at seniorer engasjerer seg, og at samfunnet i stort, gir plass til synlige og aktive seniorer.
De siste årene har det stadig dukket opp ideelle selskap og prosjekter som ansetter spreke pensjonister til å utføre småjobber mot betaling. Et av dem er Seniorene AS – www.seniorene.no. De har flere avdelinger rundt i Norge der arbeidsglade seniorer hjelper med det meste fra hage- og vedlikeholdstjenester til innkjøp, følgetjenester og mye annet. Et annet er Gammel nok – www.gammelnok.no. – med tilbud til spreke seniorer som søker meningsfylt arbeid, og oppdragsgiver som ønsker en fleksibel og erfaren medarbeider. (Kilder: Seniorene og Gammel nok)
Wenche: Vi må fortsette å snakke om seniorpolitikk, men vi må også legge vekt på livsfasepolitikk – og vi må være opptatt av å se på livskvalitet til alle når vi snakker om et aldersvennlig samfunn. Det er mye som er viktig å tilrettelegge for at pensjonisttilværelsen skal kunne oppleves meningsfull. For eksempel gjelder det bosituasjoner som er tilpasset eldre, sosialt liv og aktiviteter.
Til syvende og sist vil god folkehelse være en sentral forutsetning for en god pensjonisttilværelse. Da trenger vi de mange eldres erfaring og kompetanse. Vi må åpne øynene for at eldre er en mangfoldig gruppe. Og ikke minst trenger media å speile at seniorer har verdi. Riktignok er det store forskjell på helse og livskvalitet, og som velferdssamfunn må vi også ha gode omsorgstjenester og sykehjem for de som trenger det. Men er man frisk og sprek og ønsker å være til nytte, bidra med kompetanse, visdom og ferdigheter, vil det komme til å bli stadig mer kjærkomment.
Det må være god plass til alle, men vi må slutte med båstenkning. Samtidig må vi huske og bruke livet mens vi lever – «Leve hele livet», som det het i regjeringens forrige kvalitetsreform. Da er det nødvendig å bli mer synlige og ta plass i både samfunnet og politikken, og at vi stiller opp for oss selv, tar initiativ og engasjerer oss.
Lars: Vi vet at knapphet på arbeidskraft vil dominere deler av norsk arbeidsliv i årene fremover. Jeg stiller meg bak kommentaren til Anita Hoemsnes i Dagens Næringsliv: «Det brukes mye penger på å få dem som står utenfor arbeidslivet inn. Kanskje det heller bør brukes mer på å få dem som allerede jobber til å stå lenger?»
Wenche: Eldre er langt fra en ensrettet gruppe som går i takt. Det må være rom for diversitet og mangfold – men også samfunnet må komme i takt med nye fakta i forskningen: 70 er de nye 50.
Begge er vel enige om at ordet eldrebølgen er et stigma som vi trenger å få bukt med. For egen del er ordet forbudt i mitt vokabular. Dette er ikke en bølge som skyller inn over landet, men et resultat av satsning på folkehelse, forskning, og villet politikk. I stedet er tiden inne for at vi heller snakker om viktigheten av generasjonsmøter. Møter på tvers av generasjonen kan bidra til at våre grunnleggende behov for å bli verdsatt blir dekket. Ved å bidra med noe positivt i andres liv, vil det føre til at vi får et mer inkluderende og varmere samfunn.
Dagens 70-åringer er mer aktive og friskere enn noen gang før. Det viser en svensk rapport som har studert 70-åringer siden 1970-tallet. De hevder at dagens 70-åringer er i den form som 50-åringer var for 50 år siden. Altså at 70 er det nye 50. De har samlet data og dokumenterer denne samfunnsutviklingen gjennom målinger av blodverdier, gripestyrke, personlighet, sosialt liv, hjertet, alkoholforbruk, sexvaner, kosthold, lungefunksjon, hjernen, hørsel og generelt hele velferdssamfunnets fremgang. (Kilde: Professor i psykiatri og forsker Ingmar Skoog ved Universitetet i Göteborg og seniorpolitikk.no)
Lars: Hva vi kan gjøre sammen for å skape gode liv lokalt, vil bli et gode for alle generasjoner. Aldersvennlige og bærekraftige lokalsamfunn skapes der innbyggerne er aktive lokalt, innenfor en kultur hvor det arbeides på tvers av generasjoner, etnisitet og primærinteresser. Å arbeide sammen med blikket framover, er ikke forbeholdt yngre generasjoner.