Selvmord blant eldre

Selvmord blant eldre handler i stor grad om ensomhet, depresjon og en følelse av ikke å høre til.

Tekst: Jenny Micko, foto: Thinkstock, Getty
Første gang publisert i VI OVER 60 april 2014

Frem til 1902 var selvmord en ulovlig handling i Norge. I løpet av 1800-tallet endret kirken holdning til selvmordere. De fikk kirkelig begravelse, ble gravlagt på samme kirke­gård som andre og de etterlatte fikk trøst av ­presten. Skammen og den offentlige forargelsen ble ­mindre, men det kulturelle tabuet ble nok ikke borte. I dag snakkes det lite om selvmord, og særlig om eldre som velger å ta sitt liv.

Kjell Martin Moksnes er nå pensjonist, men var tidligere seksjonsoverlege for alderspsykiatrisk avdeling på Ullevål universitetssykehus. Han forklarer at selvmord blant eldre ofte er en konsekvens av store tapsopplevelser.

– Ved pensjonsalder forlater vi arbeidet og ­kollegene. Noen av oss erfarer at den sosiale statusen forringes, venner dør og barna får mindre tid til kontakt på grunn av arbeidspress og egne familier. Har du lite å fylle opp for det du har tapt, kan ensomheten og tomheten bli overveldende og du kan lett bli isolert med redusert selvfølelse.

Moksnes peker også på at eldre rammes oftere av både kroppslig og psykisk sykdom, og mange opplever smerte og ubehag. Med årene er det vanlig å få flere sykdommer samtidig, og noen øker bruken av medisiner og alkohol. Nesten alle eldre som dør i selvmord har en psykisk sykdom.

– Kanskje så mange som 70-80 prosent av ­eldre som tar sitt liv har en depresjonssykdom med sterk håpløshetsfølelse. I en livssituasjon som fortoner seg uløselig leter vi etter løsninger for å redusere den smerten som livet gir. Mange eldre er også handlekraftige, og når de først har bestemt seg for noe, er de dyktige til å gjennomføre det.

Sosial isolasjon
Mangel på sosial tilhørighet er et nøkkelbegrep for å forstå selvmord.

– Sosial isolasjon gir høyere selvmordstall, særlig for kvinner, men også for menn. For å forstå fenomenet selvmord er det ikke tilstrekkelig å fokusere på enkeltpersoners historie. I et samfunn der ungdom, skjønnhet, helse, effektivitet og produktivitet verdsettes høyt, kan eldre lett få en følelse av verdiløshet og fortvilelse. Hvis en eldre person ikke finner sin naturlige plass og noe å gå inn for, kan det øke lysten til å avslutte livet, forklarer Moksnes.

Øivind Ekeberg er professor ved Universitetet i Oslo og overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus. Han forteller hvilke fellestrekk vi finner hos eldre som begår selvmord.

– Det er mange årsaker til selvmord, både blant eldre og yngre. Noen årsaker går imidlertid igjen. Depresjon og andre psykiske problemer er en viktig risikofaktor i alle aldre. Det samme gjelder avhengighet av alkohol og andre rusmidler eller vanedannede medikamenter. Dessuten er flere somatiske, det vil si fysiske, sykdommer forbundet med økt risiko, særlig sykdommer med mye smerte eller redusert funksjon. Mange har også problemer med å bli avhengig av hjelp fra andre for å klare seg, og kan føle seg verdiløs når de ikke kan yte noe selv. Det kan også være vanskelig å be om hjelp. De fleste eldre i vår tid var unge før annen verdenskrig da de materielle forholdene var dårlige, slik at de tidlig måtte klare seg selv og ikke er vant til å be om hjelp. I tillegg har noen ­eldre personlighetstrekk preget av egenrådighet og dominerende adferd som kan gjøre det vanskelig for andre å slippe til som hjelpere.

Flere menn enn kvinner
Statistikken viser at flere menn enn kvinner begår selvmord. Men her er det store kulturelle forskjeller.
– I de fleste land er det flere menn enn kvinner som tar livet sitt. Unntaket er Kina og noen få ­andre land. Forholdstallet er størst i land med sterke maskuline idealer, og særlig hvis det er kombinert med høyt alkoholkonsum, slik som Finland, Russland og andre østeuropeiske land.

I de fleste kulturer er menn mer avhengig av å prestere og yte for å bevare sin selvfølelse, enn kvinner er. Derfor er det mange menn som får problemer med å bevare selvfølelsen når funksjons­nivået går ned, enten som følge av sykdom eller en pensjonisttilværelse som blir for passiv. Mye tyder også på at kvinner har lettere for å snakke om følelser og etablere sosiale bånd, sier Ekeberg.

– Vi vet at kvinner søker mer hjelp for sine plager og problemer. Mange menn misliker å oppsøke lege og snakke om ting de ikke mestrer. De ønsker sterkt å være selvhjulpne og vil på ingen måte være avhengig av andre. Menn synes å være mer besluttsomme enn kvinner når de har selvmord i tankene, og denne forskjellen blir mer uttalt ved høyere alder, legger Moksnes til.

Vil ikke bli en byrde
Selvmord er komplekst, og det finnes som regel ingen enkel årsak. Det finnes likevel noen fare­signaler som pårørende og andre kan være på vakt overfor.

– Å miste en nærstående person øker risikoen for selvmord. Mange som nylig er blitt enker eller enkemenn opplever en type livstruende ensomhet preget av tomhet, meningsløshet og håpløshet. Den følelsesmessige ensomheten er av større betydning enn den sosiale. Personer med høy alder, psykiske lidelser, kroniske sykdommer, alkohol­misbruk, langvarige og sterke smerter, er spesielt utsatt. Menn har en særlig risiko. Det samme har personer som opplever betydelig økonomisk tap eller som taper sosial anseelse. Jo dårligere det sosiale nettverket er, desto større er selvmordsfaren. Selvmord i slektens historie utgjør en spesiell risiko, og personer med tidligere selvmordsforsøk er også svært utsatt. I Norge er selvmordsraten ­høyere i byer enn i spredtbygde områder.

Andre faresignaler kan være lav selvfølelse, økende søvnvansker, stigende alkoholforbruk og en bekymring for å bli en byrde for familie og venner.

Familien viktigst
– Hva bør gjøres for å forebygge selvmord blant eldre?

– Forebygging av selvmord er en prioritert oppgave for helsevesenet. Alt som kan bedre ­eldre menneskers levevilkår og livskvalitet vil være med å forebygge selvmord. Det gjelder å mot­arbeide de krefter som får eldre til å bestemme seg for at det ikke lenger er noen plass for dem, og at det ikke lenger er noe å kjempe for, sier Moksnes. Han trekker frem at land i økonomisk krise bør opprettholde sine velferds­ordninger. – Det viktigste forebyggende tiltaket for enkelt­personer er at depresjon diagnostiseres tidlig og behandles adekvat.

Den pensjonerte seksjonsoverlegen viser til at av eldre med depresjon, har halvparten selv-mordstanker. Eldre oppsøker ofte sin fastlege den siste måneden før selvmordet, noe som viser at fastlegen har en vital rolle i å forebygge selvmord i denne aldersgruppen.

– Pasienten må få vite at han eller hun kan ta kontakt eller ringe når behovet er der, i stedet for å handle destruktivt. Et sosialt nettverk må etableres, isolasjon brytes og pasienter med flere depresjonsperioder må få langvarig forebyggende behandling. Eldre blir i større grad enn yngre kvitt sine selvmordstanker når depresjonen bedres, sier Moksnes.

Finne hovedproblemet
Ekeberg mener at det i tillegg kan være aktuelt å fokusere på holdningen til å motta hjelp.

– Det er en del eldre som føler foreldreansvar overfor sine barn, selv om barna er i 50-årene. Vi kan forsøke å bevisstgjøre dem på at rollene nå er byttet. I alderdommen trenger foreldrene noe av den ubetingede omsorgen barna fikk i sin oppvekst. Familie og venner er ofte det viktigste, også når vi blir gamle. Ellers er et hovedprinsipp å forsøke å hjelpe med å løse hovedproblemet. Dreier det seg om en depresjon, eller er det en smertetilstand?

Uavhengig av årsakene, viser tallene at kvinner og menn velger ulike løsninger. Mens kvinner oftest velger å ta en overdose av et medikament, velger menn mer «brutale» metoder som å skyte eller henge seg.

– Forgiftning er vanligst ved selvmord hos kvinner over 65 år. Fire av ti velger denne metoden. Drukning er også relativt vanligere blant eldre kvinner, sier Moksnes. – Menn over 65 år tar oftest sitt eget liv ved hengning. Menn som har tilgang til våpen kan også ende sitt liv ved å skyte seg. Like mange, ca. 15 prosent, bruker forgiftning som metode.

Mer åpenhet
Selvmordsstatistikken blant de eldre speiler det norske samfunnet.

– De fleste eldre har gjennomgående en god alderdom med gode helse- og sosialtilbud. Selvmordsraten er lavere blant eldre kvinner enn kvinner midt i livet. I mange andre land tar langt flere eldre kvinner livet av seg enn det som er tilfelle i Norge. I aldersgruppen over 75 år tar 40 til 45 personer tar livet sitt hvert år. Dette er alvorlig nok, men det er ikke en vanlig dødsårsak. Blant kvinner over 65 år er omtrent 0,2 prosent av alle dødsfall selvmord. Blant menn over 65 år ligger tallet på omtrent 0,9 prosent, avslutter Ekeberg.

Moksnes mener at vi bør snakke mer åpent om selvmord, men at media samtidig bør trå varsomt.

– De fleste av dem som går med selvmords­tanker setter pris på å snakke med noen som har tid til å lytte og evne til innlevelse. De snakker ikke ofte spontant om sine tanker og planer, men må spørres direkte. Det er viktig å snakke om det som er vanskelig. Selvmord er ingen løsning. Men måten media omtaler selvmord på er ikke likegyldig. De siste tiårene er det flere eksempler på at antall selvmord er økt etter at media har omtalt dødsfallet til en kjent person som har tatt sitt liv. Media bør være varsom med sine oppslag og hvordan slike hendelser omtales. Media bør respektere etter­lattes privatliv og ikke intervjue pårørende i sjokkfase eller sorg, avslutter Moksnes.
Kilde: SSB