Selen: Tilskuddet som kan gi bedre stoffskifte

I et foredrag han holdt på Stoffskiftedagen i Sandvika for et par år siden forklarte Björnstedt at det er gjennomført flere studier og metaanalyser som viser at selen spiller en betydelig rolle for at skjold­kjertelen skal fungere normalt. 

– Har man en langvarig mangel på selen kan hormonproduksjonen komme ut av balanse. Det finnes studier som viser at pasienter som tok medisin for sin skjoldkjertelsykdom kunne redusere dagsdosen etter å ha tatt anbefalt mengde selen som kosttilskudd. Dette gjelder både for pasienter med lavt stoffskifte, hypotyreose, og de med høyt stoffskifte, hypertyreose.

KVINNER MER UTSATT

Prosentvis er det såpass mange flere kvinner som har en stoff­skifte­sykdom at noen omtaler den som en kvinnelidelse. Årsaken til dette er ikke klarlagt, men dr. Omdal begrunner det slik: 

– Vi har en mistanke om at noe av forklaringen kan ligge i mennes­kets kromosompar. En del immun­relaterte gener har sitt opphav i x-genet. Med to x’er, i motsetning til mannens xy, kan kvinner være mer disponert for autoimmune lidelser. 

FATTIG JORDSMONN

Noe av forklaringen på at stoffskiftesykdommer er så utbredt i land som Norge og Sverige er
ifølge Björnstedt, at både jordsmonn og kosthold inneholder lite av både jod og selen. 

– Store deler av Skandinavia er fattige på jod, og det er verst i Sverige. Det nordiske unntaket er Island, både fordi de har mye fisk og sjømat i kostholdet og fordi den vulkanske jorda også inneholder noe jod. Likevel er det et slags snobberi fra helsemyndighetenes side at man ikke trenger å ta kosttilskudd. Vi forsikres om at vi får i oss det vi trenger av mineraler og vitaminer gjennom et normalt kosthold. En rekke studier viser at kroppen trenger å få i seg 150 mikrogram jod daglig for ikke å risikere struma, hevder han.

For å bøte på den lave statusen av jod ble det i Sverige fra og med 1936 tilsatt jod i bordsaltet. Det samme ble gjort i Danmark, mens det i Norge fra midten av 1950-tallet ble påbudt å tilsette jod i kraftfôret til kuene. Også selen tilsettes i fôret. 

– Tidligere har opp mot 50 prosent av jodinntaket kommet fra meieriprodukter, sier Lars Omdal, lege var Balderklinikken.

 – Dette er i ferd med å endre seg. Vi drikker mindre melk enn før, og ganske mange har intoleranse for laktose eller melke­proteiner. Disse bør sørge for å få i seg både jod og selen gjennom kosttilskudd. 

Alle bør sørge for et lite tilskudd av jod og selen, men de som har intoleranse for melkeprodukter er mest sårbare. På grunn av tilskudd i kraftforet til kuene har melkeprodukter lenge vært en viktig kilde til særlig jod. Men nå drikker flertallet av den voksne befolkningen mye mindre melk enn tidligere. Det betyr at vi må være mer obs på å få i oss tillegg.

IMMUNFORSVAR PÅ VILLSPOR

Dr. Lars Omdal, som også er medlem av faglig råd i Stoff­skifte­forbundet, registrerer at det har vært en økning i stoffskiftesykdommer i Norge, men mener at det også kan skyldes økt diagnostikk. 

– Legene vet generelt mer om disse sykdommene og snapper opp symptomene tidligere,
sier han. 

Det Omdal derimot er sikker på, er at det generelt er en tendens til økning autoimmune sykdommer. 

– At mennesker i vår del av verden beveger seg lenger og lenger bort fra et naturlig, mikrobiologisk miljø, fører til at immunsystemet begynner å feilkoble. Det skiller ikke lenger mellom venn og fiende, og går løs på seg selv. I de fleste tilfeller skyldes stoffskiftesykdommer en autoimmun reaksjon i skjoldkjertelen fordi den angripes av immunforsvaret.

Omdal forklarer at antioksidanter er kroppens førstelinje i forsvaret mot betennelser og oksidativt stress. I denne proses­­sen er selen en forutsetning for at andre krigere henger seg på. 

– Selen er en strategisk cofaktor i dannelsen av antioksidanter, hvorav glutation er en av de viktigste. Enzymet glutation peroksidase spiller en nøkkelrolle for kroppens evne til å balansere det oksidative stresset som naturlig oppstår når skjoldkjertelen bruker jod for å lage stoffskiftehormoner,
sier Omdal, og fortsetter: 

– Det er dokumentasjoner fra kliniske studier på effekten av selentilskudd til pasienter med Graves sykdom, den vanligste årsaken til høyt stoffskifte. Sykdommen fører ofte til betennelse i øyehulene, orbitopati, og noen får utstående øyne. Dette er både en plagsom og lite flatterende tilstand. Både studier og klinisk erfaring har vist at selentilskudd kan roe ned betennelsen i øynene, i hvert
fall til de med mildere grad av orbitopati. Selen bør etter min mening gis til alle Graves-­pasienter med øyepåvirkning.
Det er også mulig at selentilskudd kan hindre tilbakefall av hypertyreose ved Graves sykdom, og i beste fall spare pasienten for behandling som radioaktivt jod eller å måtte operere bort skjoldkjertelen. 

Både Björnstedt og Omdal anbefaler et daglig tilskudd av selen på 200 mikrogram for pasienter med en stoffskiftesykdom, men begge understreker at det er viktig å avtale dosering med en lege.

– Tatt i for store doser kan selen være giftig, fastslår Omdal. 

TORSK ER BEST

Jod, som særlig finnes i fisk og skalldyr, er fra gammelt av kjent som en viktig byggestein for stoffskiftehormonene.

– Selve kongen av jodinnhold er torsken. Ellers gjelder det at hvit saltvannsfisk er en bedre kilde til jod enn ferskvannsfisk. Fordi de fleste får i seg tilstrekkelig med jod gjennom maten, vil jeg anbefale daglig inntak av en multivitaminpille. Sjekk på innholdsfortegnelsen at den også inneholder 150 mikrogram jod, sier lege Lars Omdal.  

Selen finnes i kjøtt, innmat, fisk, skalldyr, solsikkefrø, peanøtter, paranøtter, hvitløk og ølgjær. 

Ved mangel på sink synker hormonnivået. Eldre med stoffskifteproblemer bør også få målt nivået av homocystein i blodet. Særlig er B-vitaminene B12 og folat viktig for hukommelse og kognitive ferdigheter.
En del pasienter med hypotyreose kan få demenslignende symptomer.